Europaparlamentets president
Europaparlamentets president | |||
---|---|---|---|
Sittende Roberta Metsola siden 11.januar 2022 | |||
Type | parlamentspresident | ||
Virkeområde | Den europeiske union | ||
Residens | Strasbourg | ||
Velges av | Europaparlamentet | ||
Terminlengde | 2½ år | ||
Etablert | 1952 | ||
Nettsted | the-president.europarl.europa.eu (en) the-president.europarl.europa.eu (fr) the-president.europarl.europa.eu (mt) | ||
Erstatter | président de l'Assemblée commune | ||
Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning |
|
|
Europaparlamentets president er Europaparlamentets øverste leder. Vedkommende representerer parlamentet innad i EU og dessuten i forholdet til andre land og organisasjoner. Presidentens underskrift er nødvendig for iverksettelse av de fleste EU-lover og av EUs budsjett. Presidenten velges for to og et halv år av gangen, som er halvparten av parlamentets valgperiode. Vervet som Europaparlamentets president rangerer som det høyeste i EU-systemets diplomatiske protokoll.
Oppgaver
[rediger | rediger kilde]Presidenten er Europaparlamentets øverste leder. Hen leder parlamentets plenumsmøter, og har dessuten ansvaret for at parlamentet er organisert i samsvar med reglene.[1]
Presidenten representerer parlamentet i internasjonale forbindelser, ved seremonier, samt i administrative, juridiske og økonomiske forhold.[1]
Europaparlamentets president leder presidiet som består av presidenten, 14 visepresidenter og fem kvestorer, de siste uten stemmerett. Presidenten har dobbeltstemme.[1] Hen leder også presidentkonferansen (svensk: talmannskonferensen) som består av presidenten og de politiske gruppene.[1]
Når Europaparlamentet har vedtatt en lov under den alminnelige lovgivningsprosdyre, undertegner presidenten loven sammen med presidenten i Rådet. Presidenten undertegner parlamentets vedtak om EUs budsjett, som dermed blir iverksatt.[2]
Presidenten deltar i møtene i Det europeiske råd (EUs toppmøte). Ved begynnelsen av møtet redegjør hen for Europaparlamentets syn på temaene møtet skal behandle, og dessuten i andre, aktuelle spørsmål.[2]
Europaparlamentets president er den høyest rangerte i EU i henhold til den diplomatiske protokoll. Det skyldes at Europaparlamentet står først på listen over EUs institusjoner, slik den fremgår av EU-traktaten artikkel 13. EU skiller seg dermed fra de fleste nasjonalstater, der statssjefen har høyest rang.[3][4]
Valg
[rediger | rediger kilde]Valget av president skjer av og blant medlemmene i Europaparlamentet.[5] Dersom ingen kandidat etter tre valgrunder oppnår absolutt flertall av de avgitte stemmer, går de to medlemmer som oppnår det høyeste antall stemmer, videre til fjerde valgrunde. Ved stemmelikhet anses den eldste kandidaten som valgt.[6]
Valgperioden er to og et halvt år, hvilket er halvparten av en valgperiode for parlamentets medlemmer. Presidenten kan gjenvelges.[1][7]
Liste over presidenter i Europaparlamentet
[rediger | rediger kilde]Listen over presidenter deler seg naturlig i fire perioder. Den første perioden er Common Assembly i Kull- og stålunionen fra 1952 til 1958. Den andre perioden går fra vedtakelsen av Roma-traktaten i 1958, og til 1962 da parlamentet skiftet navn til parlament, riktignok i ulike språkversjoner. Fra og med 1962 ble Europaparlamentet brukt som navn på medlemslandenes språk. Forsamlingen besto imidlertid av medlemmer utnevnt av sine respektive hjemland helt frem til 1979. Fra og med 1979 er det avholdt direkte valg til Europaparlamentet, i hvert av EUs medlemsland.[8]
Betegnelse | President | Tjenestetid | Land | Nasjonalt parti | Politisk gruppe | |
---|---|---|---|---|---|---|
«Common Assembly»[9] Norsk: Fellesforsamlingen[10] |
Paul-Henri Spaak (1899–1972) |
1952–1954 | Belgia | BSP | S&D | |
Alcide De Gasperi (1881–1954) |
1954
(død 19. august 1954) |
Italia | DC | EPPs gruppe | ||
Giuseppe Pella (1902–1981) |
1954–1956 | Italia | DC | EPPs gruppe | ||
Hans Furler (1904–1975) |
1956–1958 | Tyskland | CDU | EPPs gruppe | ||
Norsk: Det europeiske parlament |
Robert Schuman (1886–1963) |
1958–1960 | Frankrike | MRP | EPPs gruppe | |
Hans Furler (1904–1975) |
1960–1962 | Tyskland | CDU | EPPs gruppe | ||
Navneharmonisering:
|
Gaetano Martino (1900–1967) |
1962–1964 | Italia | PLI | Liberale | |
Jean Duvieusart (1900–1977) |
1964–1965 | Belgia | PSC-CVP | EPPs gruppe | ||
Victor Leemans (1901–1971) |
1965–1966 | Belgia | PSC-CVP | EPPs gruppe | ||
Alain Poher (1909–1996) |
1966–1969 | Frankrike | MRP | EPPs gruppe | ||
Mario Scelba (1901–1991) |
1969–1971 | Italia | DC | EPPs gruppe | ||
Walter Behrendt (1914–1997) |
1971–1973 | Tyskland | SPD | S&D | ||
Cornelis Berkhouwer (1919–1992) |
1973–1975 | Nederland | VVD | Liberale | ||
Georges Spénale (1911–1983) |
1975–1977 | Frankrike | PS | S&D | ||
Emilio Colombo (1920–2013) |
1977–1979 | Italia | DC | EPPs gruppe | ||
1. periode med direkte valg
til Europaparlamentet[9] |
Simone Veil (1927–2017) |
1979–1982 | Frankrike | UDF | Liberale | |
Piet Dankert (1934–2003) |
1982–1984 | Nederland | PvdA | S&D | ||
2. valgperiode | Pierre Pflimlin (1907–2000) |
1984–1987 | Frankrike | CDS | EPPs gruppe | |
Henry Plumb (1925–) |
1987–1989 | Storbritannia | Det konservative parti | EPPs gruppe[11] | ||
3. valgperiode | Enrique Barón Crespo (1944–) |
1989–1992 | Spania | PSOE | S&D | |
Egon Klepsch (1930–2010) |
1992–1994 | Tyskland | CDU | EPPs gruppe | ||
4. valgperiode | Klaus Hänsch (1938–) |
1994–1997 | Tyskland | SPD | S&D | |
José María Gil-Robles (1935–) |
1997–1999 | Spania | PP | EPPs gruppe | ||
5. valgperiode | Nicole Fontaine (1942–2018) |
1999–2002 | Frankrike | UDF | EPP/ED | |
Pat Cox (1952–) |
2002–2004 | Irland | partiløs | ALDE | ||
6. valgperiode | Josep Borrell (1947–) |
2004–2007 | Spania | PSOE | S&D | |
Hans-Gert Pöttering (1945–) |
2007–2009 | Tyskland | CDU | EPP/ED | ||
7. valgperiode | Jerzy Buzek (1940–) |
2009–2012 | Polen | PO | EPPs gruppe | |
Martin Schulz (1955–) |
2012–2014 | Tyskland | SPD | S&D | ||
8. valgperiode | 2014–2017 | |||||
Antonio Tajani (1953–) |
2017–2019 | Italia | FI | EPPs gruppe | ||
9. valgperiode | David Sassoli (1956–2022) |
2019–2022 | Italia | PD | S&D | |
Roberta Metsola
(1979–) |
2022– | Malta | Partit Nazzjonalista | EPPs gruppe |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Arbetsordningar och rättergångsregler Europaparlamentet artikkel 16, (kvestorvalg), 17 (valgperiode), 20 (presidentens oppgaver), artikkel 24 (president (talmans-)konferansens oppgaver)». Mars 2011. Besøkt 16. desember 2018.
- ^ a b «The President» (på engelsk). Europaparlamentet. Besøkt 8. desember 2018.
- ^ «Protokollet - omöjligt uppdrag?». www.europarl.europa.eu. Besøkt 14. desember 2018.
- ^ «EUR-Lex - - SV». eur-lex.europa.eu. Besøkt 14. desember 2018.
- ^ «EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex EU-traktaten, konsolidert utgave». eur-lex.europa.eu. Besøkt 16. desember 2018. «Artikkel 14»
- ^ «Europa-Parlamentets forretningsorden - December 2009 - Artikel 14 - Valg af formand - Åbningstale». www.europarl.europa.eu. Besøkt 21. desember 2018.
- ^ «Europa-Parlamentets forretningsorden - December 2009 - Artikel 17 - Funktionsperiode». www.europarl.europa.eu. Besøkt 21. desember 2018.
- ^ «Presidents of the European Parliament». CVCE.EU by UNI.LU (på engelsk). 7. september 2016. Besøkt 16. desember 2018.
- ^ a b c d Susana Muñoz (7. september 2016). «European Parliament». CVCE.EU by UNI.LU (på engelsk). Besøkt 12. desember 2018.
- ^ Norge: Utenriksdepartementet; Norge (1962). «Traktat om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap EURATOM (side 103)». Utenriksdepartementet. Besøkt 14. januar 2019.
- ^ «4. Wahlperiode | The Lord PLUMB | Abgeordnete | Europäisches Parlament». www.europarl.europa.eu (på tysk). Besøkt 22. desember 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (mt) Offisielt nettsted
- (en) Presidents of the European Parliament – kategori av bilder, video eller lyd på Commons