Irans provinser
Iran er inndelt i 31 provinser[1] (persisk: استان ostān, flertall استانها ostānhā), som hver er styrt fra et lokalt senter, vanligvis provinsens største by, som kalles provinsens hovedstad (persisk: مرکز markaz). Provinsmyndighetene ledes av en generalguvernør (persisk: استاندار ostāndār), som utpekes av innenriksministeren og godkjennes av regjeringen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Inntil 1950 var Iran inndelt i tolv provinser: Ardalan, Aserbajdsjan, Balutsjistan, Fars, Gilan, Araq-e Ajam, Khorasan, Khuzestan, Kerman, Larestan, Lorestan og Mazandaran. I 1950 ble provinsinndelingen omorganisert, og bestod av 10 nummererte provinser. Siden den gang er flere av provinsene delt opp i mindre enheter. Sist ble Khorasan delt opp i tre provinser i 2004[2], mens Albors ble skilt ut fra Teheran i 2010.[1]
Underinndelinger
[rediger | rediger kilde]Hver provins er videre inndelt i fylker kalt shahrestan (persisk: شهرستان), og hvert fylke er inndelt i distrikter kalt bakhsh (persisk: بخش).
Oversikt
[rediger | rediger kilde]Provins | Hovedstad | Areal (km²)[3] | Befolkning[4] | Folketetthet (personer/km²) |
Antall shahrestaner (fylker) | Noter |
---|---|---|---|---|---|---|
Alborz | Karaj | 5 833 | 1 375 450 | 235,8 | 4 | Var en del av Teheran frem til 23. juni 2010. |
Ardabil | Ardabil | 17 800 | 1 257 624 | 70,7 | 9 | Var en del av Øst-Aserbajdsjan frem til 1993 |
Bushehr | Bushehr | 22 743 | 887 115 | 35,9 | 9 | Opprinnelig en del av Fars. Frem til 1977 var provinsen kjent som Khalij-e Fars (Den persiske gulf). |
Chahar Mahaal og Bakhtiari | Shahrekord | 16 332 | 842 002 | 51,6 | 6 | Var en del av Isfahan frem til 1973. |
Fars | Shiraz | 122 608 | 4 385 869 | 35,8 | 23 | |
Gilan | Rasht | 14 042 | 2 410 523 | 171,7 | 16 | |
Golestan | Gorgan | 20 195 | 1 637 063 | 81,1 | 11 | Dannet fra shahrestanene Aliabad, Gonbad-e-kavus, Gorgan, Kordkuy, Minudasht, og Torkaman, som løsrev seg fra Mazandaran 31. mai 1997. Gorgan ble kalt Esteraba eller Astarabad frem til 1937. |
Hamadan | Hamadan | 19 368 | 1 738 772 | 89,8 | 8 | Opprinnelig del av Kermanshah. |
Hormozgan | Bandar Abbas | 70 669 | 1 314 667 | 18,6 | 11 | Opprinnelig del av Kerman. Frem til 1977 var provinsen kjent som Banader va Jazayer-e Bahr-e Oman (Omansjøens havner og øyer). |
Ilam | Ilam | 20 133 | 545 093 | 27,1 | 7 | Opprinnelig del av Kermanshah. |
Isfahan | Isfahan | 107 029 | 4 454 595 | 41,6 | 21 | I 1986 ble deler av Markazi-provinsen overført til Isfahan, Semnan og Zanjan. |
Kerman | Kerman | 180 836 | 2 432 927 | 13,5 | 14 | |
Kermanshah | Kermanshah | 24 998 | 1 938 060 | 77,5 | 13 | Mellom 1950 og 1979 het både provinsen og byen Kermanshah Kermanshahan, og mellom 1979 og 1995 het begge Bakhtaran. |
Khuzestan | Ahvaz | 64 055 | 4 345 607 | 67,8 | 18 | |
Kohkiluyeh og Buyer Ahmad | Yasuj | 15 504 | 695 099 | 44,8 | 5 | Opprinnelig en del av Khuzestan-provinsen. Frem til 1990 ble provinsen kalt Bovir Ahmadi og Kohkiluyeh. |
Kurdistan | Sanandaj | 29 137 | 1 574 118 | 54,0 | 9 | Opprinnelig en del av Gilan-provinsen. |
Lorestan | Khorramabad | 28 294 | 1 758 628 | 62,2 | 9 | Opprinnelig del av Khuzestan-provinsen. |
Markazi | Arak | 29 130 | 1 361 394 | 46,7 | 10 | Opprinnelig del av Mazandaran-provinsen. I 1986 ble deler av Markazi overført til provinsene Isfahan, Semnan, og Zanjan. |
Mazandaran | Sari | 23 701 | 2 818 831 | 118,9 | 15 | |
Nord-Khorasan | Bojnourd | 28 434 | 786 918 | 27,7 | 6 | Dannet 29. september 2004, da Khorasan ble delt i de tre provinsene Nord-Khorasan, Razavi-Khorasan og Sør-Khorasan. |
Qazvin | Qazvin | 15 549 | 1 166 861 | 75,0 | 5 | Dannet fra shahrestanene Qazvin og Takestan, som løsrev seg fra Zanjan-provinsen 31. desember 1996. |
Qom | Qom | 11 526 | 1 064 456 | 92,4 | 1 | Frem til 1995 var Qom en shahrestan i Teheran-provinsen. |
Razavi-Khorasan | Mashhad | 144 681 | 5 202 770 | 36,0 | 19 | Dannet 29. september 2004, da Khorasan ble delt i de tre provinsene Nord-Khorasan, Razavi-Khorasan og Sør-Khorasan. |
Semnan | Semnan | 97 491 | 589 512 | 6,0 | 4 | Opprinnelig del av Mazandaran-provinsen. I 1986 ble deler av Markazi-provinsen overført til Isfahan, Semnan og Zanjan. |
Sistan og Balutsjistan | Zahedan | 181 785 | 2 290 076 | 12,6 | 8 | Frem til 1986 kalt Balutsjistan og Sistan. |
Sør-Khorasan | Birjand | 69 555 | 510 218 | 7,3 | 4 | Dannet 29. september 2004, da Khorasan ble delt i de tre provinsene Nord-Khorasan, Razavi-Khorasan og Sør-Khorasan. |
Teheran | Teheran | 18 814 | 13 530 742 | 645,8 | 13 | Provinsen var en del av Markazi frem til 1986. |
Yazd | Yazd | 129 285 | 958 318 | 7,4 | 10 | Opprinnelig del av Istafahan-provinsen. I 1986 ble deler av Kerman-provinsen overført til Yazd. I 2002 ble shahrestanet Tabas overført Fra Khorasan til Yazd. |
Zanjan | Zanjan | 21 773 | 970 946 | 44,6 | 7 | Opprinnelig del av Gilan-provinsen. I 1986 ble deler av Markazi-provinsen overført til Isfahan, Semnan og Zanjan. |
Vest-Aserbajdsjan | Urmia | 37 437 | 2 949 426 | 78,8 | 14 | Urmia var kjent som Rezaiyeh under Pahlavi-dynastiet. |
Øst-Aserbajdsjan | Tabriz | 45 650 | 3 500 183 | 76,7 | 19 | |
Hele landet | 1 628 554 | 68 467 413 | 42,0 | 324 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Majlis extends term of councils, votes for new province» (på engelsk). Tehran Times, tehrantimes.com. 24.10.2010. Besøkt 27. juni 2020.
- ^ «Provinces of Iran» (på engelsk). Statoids. 21. april 2016. Besøkt 27. juni 2020.
- ^ Statistical Centre, Government of Iran. «General Characteristics of Ostans according to their administrative divisions at the end of 1383 (2005 CE)». Arkivert fra originalen 26. oktober 2007. Besøkt 30. april 2006.
- ^ Statistical Centre, Government of Iran. «Population estimation by urban and rural areas, 2005». Besøkt 30. april 2006.[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Provinces of Iran – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Mal:Wikiatlas
- Statistical Centre, Government of Iran