Hopp til innhold

Snipefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Scolopaci»)
Snipefugler
Langnebbekkasinsnipe (Limnodromus scolopaceus)
Nomenklatur
Scolopaci
Strauch, 1978
Synonymi
Limicoli
Populærnavn
snipefugler,
vadefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
Økologi
Antall arter: 107
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Snipefugler (Scolopaci) er en underorden av ordenen vade-, måse- og alkefugler som består av fem familier med hovedsakelig vadefugler. Snipefugler blir også av og til kalt vadefugler (Limicoli), men siden ikke alle er regulære vadere foretrekkes Scolopaci. Slettevandrerfamilien (Pedionomidae) er basal og i henhold til Gibson & Baker (2012) søster til alle andre i gruppen med snipefugler.[1] Gruppen teller cirka 107 arter, hvorav snipefamilien er den desidert mest tallrike.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Ei endemisk og tidligere ukjent linje med vadere (Charadriiformes: Scolopaci) har blitt beskrevet fra tidlig miocen-deponier (19–16 Ma) på New Zealand. Hakawai melvillei representerer det første før-kvartære beviset for en slik klade på New Zealand, og er det tidligste beviset for australsk reproduksjon av medlemmer i Scolopaci. H. melvillei var en representant for kladen som består av rypesnipefamilien (Thinocoridae) og slettevandrerfamilien (Pedionomidae). Detaljer i det fossile beviset antyder, at H. melvillei tilhører en utdødd søstergruppe av pedionomidene.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux i henhold til Boyd (2016),[3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20] som i all vesentlighet støttes av HBW Alive. Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[21] Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gibson, Rosemary, and Allan Baker. Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Molecular Phylogenetics and Evolution 64.1 (2012): 66-72.
  2. ^ De Pietri, Vanesa L., et al. Wading a lost southern connection: Miocene fossils from New Zealand reveal a new lineage of shorebirds (Charadriiformes) linking Gondwanan avifaunas. Journal of Systematic Palaeontology 14.7 (2016): 603-616. DOI:10.1080/14772019.2015.1087064
  3. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  4. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  5. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  6. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  7. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  8. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  9. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  10. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  11. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  12. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  13. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  14. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  15. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  16. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  17. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  18. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  19. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  20. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  21. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata