Hopp til innhold

Thomas Lawrence

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den britiske offiseren T.E. Lawrence kjent som Lawrence av Arabia, se Thomas Edward Lawrence.
Thomas Lawrence
Født13. apr. 1769[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bristol[4][5]
Død7. jan. 1830[6][7][1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
London[4]
BeskjeftigelseKunstmaler, portraitist Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffmaler (1792–)
  • President of the Royal Academy of Arts (1820–1830) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy (1787)[5]
FarThomas Lawrence
SøskenAnne Bloxham[8]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtSt. Pauls katedral[9]
Medlem avRoyal Society (1822–)[5]
Royal Academy
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Knight Bachelor

Thomas Lawrence (født 13. april 1769 i Bristol i England, død 7. januar 1830 i London) var en britisk romantisk portrettmaler. Lawrence var selvlært vidunderbarn og kjent for sitt talent til å få frem portrettlikhet og for en virtuos bruk av maling. Han var president ved Royal Academy fra 1820.

Portrett av dronning Charlotte fra 1790.
Olje på lerret
239,5 × 147 cm
National Gallery

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Lawrence var født i Bristol hvor faren var vertshusholder. Familien flyttet til Devizes hvor Lawrence begynte å tegne. Etter at Thomas Lawrence den eldre gikk konkurs i 1779 flyttet familien til Bath og fra Lawrence var ti år gammel solgte han pastellportretter for å spe på familieøkonomien.

Som attenåring reiste Lawrence til London der han snart skapte seg ry som maler av oljemalerier. I 1789 fikk han sitt første kongelige oppdrag, et portrett av dronning Charlotte. Dronningen likte ikke bildet sev, men det ble lovprist av kritikerne da det ble stilt ut ved Royal Academy året etter.

Lawrence fikk en rekke portrettoppdrag av rike og adelige og malte mange politiske ledere. Han malte nesten bare portretter. Lawrence arbeidet hardt, men brukte lang tid på å fullføre sine verk. Han var ofte i pengenød, trolig fordi han ga mye vekk til familie og venner. Han hadde også et komplisert kjærlighetsliv knyttet til to søstre, Sally og Maria Siddons, som han byttet på å være forelsket i. Maria døde i 1798 og Sally i 1803. Lawrence fortsatte å holde kontakten med moren deres, Sarah Siddons, som satt for flere portretter. Lawrence giftet seg aldri.

Portett av Arthur Atherley som Eton-elev ca. 1791).
Olje på lerret
158,43 × 133,03 cm
Los Angeles County Museum of Art

Lawrence ble adlet i 1815 og senere sendt ut i Europa av prinsregenten, den senere Georg IV av Storbritannia, for å male allierte ledere. Han malte blant annet tsar Aleksander, tyske keiser Frans II, den unge Napoleon II og pave Pius VII.

I 1820 ble sir Thomas Lawrence valgt til president for Royal Academy etter Benjamin Wests død. Han fikk flere oppdrag fra Georg IV som nå var blitt konge og fra politikeren Robert Peel. Lawrence malte to av sine mest kjente barneportretter i 1820-årene: Et maleri av Emily og Laura Calmady og et av Charles William Lambton, kjent som The Red Boy.

Et av de siste oppdragene hans var et portrett av jarlen av Aberdeen, George Hamilton-Gordon, som senere skulle bli statsminister. Skuespilleren og søskenbarnet til Siddons-søstrene, Fanny Kemble, var en av de siste som satt for han. Lawrence døde av hjertesvikt i 1830. Han er begravet i krypten i St. Pauls katedral i London.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Thomas Lawrence», Benezit-ID B00105620[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Thomas Lawrence», RKD kunstner-ID 48440[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 58608, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15682, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.nationalgallery.org.uk, besøkt 18. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Thomas Lawrence, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Lawrence, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ British Museum-ID 19945[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8057379, www.findagrave.com, besøkt 18. november 2020[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]