Hopp til innhold

Thomas Paine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Paine
FødtThomas Paine
29. jan. 1737[1][2][3]Rediger på Wikidata
Thetford
Død8. juni 1809[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (72 år)
Greenwich Village
BeskjeftigelseFilosof, politiker, skribent, gründer, journalist, prosaforfatter, kommentator Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedThetford Grammar School
EktefelleMary Lambert
Elizabeth Ollive
Nasjonalitet
7 oppføringer
Kongeriket Storbritannia (–1776)
USA (1776–1787)
Kongeriket Storbritannia (1787–1790)
Kongeriket Frankrike (1790–1791)
Kongeriket Frankrike (1791–1792)
Frankrike (1792–1802)
USA (1802–)
GravlagtNew Rochelle
Medlem avAmerican Philosophical Society
Pennsylvania Abolition Society
Signatur
Thomas Paines signatur
Thomas Paine på Commons

Thomas Paine (født 29. januar 1736jul./ 9. februar 1737greg. i Thetford i England, død 8. juni 1809 i New York) var en engelsk intellektuell, revolusjonær og idealist som tilbrakte mye av sin tid i Amerika og Frankrike. Han utfordret og provoserte datidens makthavere, og hans utgivelse Common Sense (sunn fornuft), publisert 15. januar 1776, oppfordret til amerikansk selvstendighet og var med på å danne grunnlaget for den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Et verk som ytterligere bidro til hans ry som en av historiens største propagandister, var Rights of Man, skrevet i England 1787–1790, et forsvar for den franske revolusjonen og de republikanske tankene og et angrep på monarki og enevelde.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Thomas Paine ble født inn i en fattig familie 1737 i Thetford, England. Hans far var kveker, og hans mor hadde anglikansk tilhørighet. Han vokste opp omgitt av bønder og uutdannede mennesker og hoppet selv av skolegangen da han var tolv år gammel. Han begynte i lære hos sin far som var korsettmaker, men innså etter kort tid at han ikke hadde evnen.

I 19-årsalderen gikk han til sjøs i handelsflåten, hvor han tjenestegjorde en kort periode før han vendte tilbake til England i 1759. Han giftet seg med Mary Lambert, men hun døde som følge av en graviditet. Paines liv i England var preget av fiaskoer. Han hadde to kortvarige ekteskap, og han hadde ikke særlig suksess i yrkeslivet heller. I 1772 ble han avskjediget fra tollvesenet etter å ha skrevet The Case of the Officers of Excise, en skarp artikkel om at en lønnsøkning var den eneste måten å stoppe korrupsjon i tjenesten på.

Mens hans situasjon så som mest håpløs ut traff han Benjamin Franklin i London, og han anbefalte Paine å søke lykken i Amerika. Franklin skrev et anbefalelsesbrev som Paine hadde med seg da han ankom Philadelphia 30. november 1774. Hans første jobb i Amerika var som redaksjonsassistent i Pennsylvania Magazine. Samtidig ga han ut en rekke artikler og litt poesi. Han skrev som regel anonymt eller under pseudonym.

Common Sense, utgitt i januar 1776

Den amerikanske revolusjonen

[rediger | rediger kilde]

Paine kom til Amerika da konflikten mellom kolonistene og England var på sit høyeste. Etter at det var utgytt blod under slaget ved Lexington og Concord 19. april 1775 mente Paine at Amerika ikke bare skulle gjøre opprør mot beskatningen, men forlange uavhengighet. Han beskrev sine idéer i Common Sense, som ble utgitt 10. januar 1776. Den 50 sider lange pamfletten solgte i løpet av få måneder mer enn 120 000 eksemplarer. Mer enn noen annen publikasjon banet Common Sense veien for Uavhengighetserklæringen, som ble enstemmig vedtatt 4. juli 1776.

Paines styrke lå i hans evne til å presentere komplekse idéer i tydelig og konsis form, i motsetning til den mer filosofiske tilnærmingen som hans samtidige i opplysningstidens Europa benyttet seg av. Det var også Paine som foreslo Amerikas forente stater som navn på den nye nasjonen.

I krigen som fulgte, fungerte Paine som frivillig assistent for general Greene. Hans store bidrag til den patriotiske sak var de 16 «Crisis»-artiklene utgitt mellom 1776 og 1783, som alle ble undertegnet med pseudonymet «Common Sense». The American Crisis. Number I, som ble utgitt 19. desember 1776, mens George Washingtons hær var i ferd med å falle fra hverandre, startet med dette flammende oppropet: «Disse er tider som prøver menns sjeler», og Washington fikk dette flygebladet lest opp for alle soldatene i Valley Forge. Paines hudløse ærlighet kostet ham til slutt posten som sekretær i Komiteen for Utenlandske Affærer i 1779, en plass han hadde holdt siden 1777. Paine ble nødt til å sitere fra hemmelige dokumenter for å dokumentere sine beskyldninger mot et visst kongressmedlem. Feiltagelsen tvunget fram av det etiske dilemmaet kostet Paine hans lønnede plass i komitéen.

Thomas Paines akutte behov for en fast inntekt ble møtt da han tiltrådte som assistent for Pennsylvanias General Assembly i november samme år. Her la han merke til at de amerikanske revolusjonære troppene var i ferd med å miste gnisten på grunn av manglende betaling og forsyninger. Paine brukte 500 USD av sin egen lønn, et meget stort beløp på den tiden, på å starte en hjelpeordning for å forsyne troppene. Hans reise til Frankrike med John Laurens bragte i 1781 penger, tøy og ammunisjon med tilbake fra Frankrike – forsyninger som hadde avgjørende innflytelse på revolusjonens utfall.

Mot avslutningen av den amerikanske revolusjon stod Paine igjen uten penger. Selv om hans patriotiske utgivelser var solgt i hundretusenvis av eksemplarer hadde Paine nektet å ta imot noe overskudd, slik at publikasjonene kunne oppnå større utbredelse ved å holde en lav pris. I en anmodning til Kongressen, som ble støttet av Washington, ba han om økonomisk støtte. Det ble blokkert av Paines motstandere i Kongressen (slaveeiere og troende), men Pennsylvania ga ham 500 USD og en gård i New Rochelle.

På gården forsøkte Paine seg som oppfinner og arbeidet blant annet med å utvikle en ny brukonstruksjon. Paine reiste til Europa i 1787 for å selge sin plan om å bygge en bru over elven Schuylkill nær Philadelphia. Her kastet han seg i stedet over andre ting og utga i desember 1789 en anonym artikkel som advarte mot statsminister Pitts forsøk på å dra England inn i krigen mellom Frankrike og Holland og gjorde oppmerksom på at krig medførte kun én ting med sikkerhet, nemlig økte skatter. Men det var den franske revolusjonen som på dette tidspunktet opptok hans tanker.

Den franske revolusjonen

[rediger | rediger kilde]

Paine ble opprørt over Edmund Burkes angrep på den franske befolkningens oppstand i hans Reflections on the Revolution in France, og selv om Paine var glad for Burkes støtte til den amerikanske revolusjon, utga han straks sin reaksjon Rights of Man i mars 1791. Den vakte øyeblikkelig oppsikt, og ble trykt minst åtte utgaver i 1791. Den ble straks trykt i USA, hvor den ble vidt formidlet av politiske selskaper. Burke repliserte, og Paine svarte igjen med Rights of Man, Part II i februar 1792.

Det som begynte som et forsvar for den franske revolusjon, utviklet seg til en analyse av de fundamentale årsakene til utilfredshet i de europeiske samfunn og en kur mot onder forårsaket av vilkårlig styre, fattigdom, analfabetisme, arbeidsløshet og krig. Paine anbefalte republikansk styreform fremfor monarki og fremla en plan for allmenn utdannelse, fattighjelp, alderstrygd og arbeidsledighetstrygd, finansiert av en progressiv inntektsskatt. Den herskende klasse oppfattet Paines forslag som opprop til revolusjon, og styret forbød hans bok og kastet utgiveren i fengsel. Paine ble selv tiltalt for landsforræderi, og en arrestordre sendt ut, men Paine var allerede på vei til Frankrike i forbindelse med sitt valg til nasjonalforsamlingen. Paine ble derfor tiltalt in absentia og funnet skyldig i å utgi opprørske skrifter og deretter erklært lovløs. Hans Rights of Man ble beordret forbudt for alltid.

Som entusiastisk tilhenger av den franske revolusjon ble han utnevnt til æresborger av Frankrike, og selv om han ikke snakket fransk, ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for distriktet Pas-de-Calais.

I Frankrike hyllet Paine monarkiets avskaffelse, men beklaget hetsen mot rojalistene og forsøkte uten hell å redde livet til Ludvig 16. ved å foreslå utvisning til USA fremfor henrettelse. Dette gjorde han først og fremst på grunn av kongens støtte under den amerikanske revolusjonen, men også fordi han hadde moralske motforestillinger mot dødsstraff. Paine måtte betale for sine anstrengelser for å redde kongens liv da de radikale tok makten ledet av Robespierre. Paine ble kastet i fengsel desember 1793, men ble løslatt igjen i november 1794 etter Robespierres fall. Han ble så gjeninnsatt i nasjonalforsamlingen.

De siste årene

[rediger | rediger kilde]

Paine ble i Frankrike til 1802, da han reiste til USA. Her erfarte han at hans tjenester for landet slett ikke var glemt, og at han ble ansett som en av verdens største dissidenter. På tross av sin fattigdom og fysiske tilstand, som ble forverret av tidvis alkoholisme, fortsatte Paine sine angrep på privilegier og religiøs overtro.

Han døde i New York 8. juni 1809 og ble begravet på sin gård i New Rochelle. Ti år senere gravde den politiske journalisten William Cobbett opp hans levninger og brakte dem til England i håp om å kunne gi ham en ærefull begravelse som takk for hans kamp for menneskeheten. Planen gikk i vasken og restene gikk tapt og ble aldri gjenfunnet.

Kjente sitater

[rediger | rediger kilde]
  • «He that would make his own liberty secure, must guard even his enemy from oppression; for if he violates this duty, he establishes a precedent that will reach to himself.» -- Thomas Paine, Dissertation on First Principles of Government, 23. desember 1791

Sagt om Paine

[rediger | rediger kilde]
  • «History is to ascribe the American Revolution to Thomas Paine.»
  • «I know not whether any man in the world has had more influence on its inhabitants or affairs for the last thirty years than Tom Paine.»
  • «I consider Paine our greatest political thinker. As we have not advanced, and perhaps never shall advance, beyond the Declaration and Constitution, so Paine has had no successors who extended his principles.»

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Aldridge, A. Owen, (1959): Man of Reason: The Life of Thomas Paine. Lippincott. Regarded by British authorities as the standard biography.
  • Aldridge, A. Owen, (1984): Thomas Paine's American Ideology. University Press of Delaware.
  • Ayer, A. J., (1990): Thomas Paine. University of Chicago Press.
  • Bailyn, Bernard, (1990): «Common Sense» i: Bailyn, Faces of Revolution: Personalities and Themes in the Struggle for American Independence. Alfred A. Knopf.
  • Bernstein, R. B. «Review Essay: Rediscovering Thomas Paine» i: New York Law School Law Review, 1994– verdifull blanding av histografisk essay og biografisk og analytisk behandling.
  • Brailsford, Henry Noel: Shelley, Godwin og kretsen rundt dem. Nisus Forlag, 2013.
  • Butler, Marilyn, (1984): Burke Paine and Godwin and the Revolution Controversy.
  • Gregory Claeys, (1989): Thomas Paine, Social and Political Thought. Unwin Hyman. Excellent analysis of Paine's thought.
  • Cole, G. D. H.: Den sosialistiske tenkningens historie, Bd. I. Forløperne, 1789-1850. Nisus Forlag, 2013.
  • Conway, Moncure Daniel, (1892): The Life of Thomas Paine, 2 bd. G.P. Putnam's Sons. Bind 1, Bind 2, Facsimile. Lenge fremmet som den endelige biografi, og har fortsatt verdi.
  • Foner, Eric, (1976): Tom Paine and Revolutionary America. Oxford University Press. Generell monografi som behandler Paines tanker og arbeid med hensyn til Amerika.
  • Foot, Michael, & Kramnick, Isaac, (1987): The Thomas Paine Reader. Penguin Classics.
  • Hawke, David Freeman, (1974): Paine. Vurdert av mange amerikanere som standardbiografien.
  • Hitchens, Christopher, (2006) Thomas Paine's «Rights of Man»: A Biography.
  • Ingersoll, Robert G., (1892): «Thomas Paine» i: North American Review.
  • Kates, Gary, (1989): «From Liberalism to Radicalism: Tom Paine's Rights of Man» i: Journal of the History of Ideas: s. 569-587.
  • Kaye, Harvey J., (2005): Thomas Paine and the Promise of America. Hill and Wang.
  • Keane, John, (1995): Tom Paine: A Political Life. London. En av de mest verdifull av de nyeste studier.
  • Larkin, Edward, (2005): Thomas Paine and the Literature of Revolution. Cambridge Univ. Press.
  • Nelson, Craig, (2006): Thomas Paine: Enlightenment, Revolution, and the Birth of Modern Nations. Viking. ISBN 0-670-03788-5.
  • Paine, Thomas (Foner, Eric., red.), (1993): Writings. Library of America. Authoritative and scholarly edition containing Common Sense, the essays comprising the American Crisis series, Rights of Man, The Age of Reason, Agrarian Justice, og utvalgte kortere tekster, med autoritative tekster og omsorgsfull kommentaerr.
  • Paine, Thomas (Foner, Philip S., red.), (1944): The Complete Writings of Thomas Paine, 2 bind. Citadel Press.
  • Powell, David, (1985): Tom Paine, The Greatest Exile. Hutchinson.
  • Russell, Bertrand (1934): The Fate of Thomas Paine
  • Vincent, Bernard, (2005): The Transatlantic Republican: Thomas Paine and the age of revolutions.
  • Wheeler, Daniel (1908): Life and Writings of Thomas Paine, Vincent & Parke.
  • Wilensky, Mark (2008): The Elementary Common Sense of Thomas Paine. An Interactive Adaptation for All Ages, Casemate, ISBN 978-1-932714-36-4
  • Books of Our Time: Thomas Paine and the Promise of America (video)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Sycomore, «Thomas Paine», Sycomore-ID 13981[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11918444q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3675, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048224[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Paine&oldid=24200903»