Tor Arne Ursin

Tor Arne Ursin
Født	2. mars 1959 (65 år); Glomfjord
Beskjeftigelse	Skuespiller
Nasjonalitet	Norge

Tor Arne Ursin (født 2. mars 1959 i Glomfjord i Nordland) er en norsk regissør og skuespiller. I 1976 var han med på å starte Grenland friteater.^[2]^[3]^[4] Ursin bor og arbeider i Porsgrunn i Telemark.

Det er som regissør Ursin først og fremst har gjort seg bemerket. Han står bak flere av teaterets største suksesser, også når det gjelder publikumsoppslutning. Etter hvert har Ursin arbeidet med forestillinger i store formater, med store massescener med mange aktører og flere parallelle handlingsplan.

Ursin fungerte fram til tidlig på 1990-tallet som kunstnerisk leder for Grenland Friteater. Siden den gang har teatret utviklet seg i retning av en flat struktur, hvor alle teaterets ansatte kunstnere står fritt til å ta initiativ til sine egne prosjekter.

Som skuespiller har han blant annet spilt soloforestillingen For Love, basert på den amerikanske poeten Robert Creeleys tekster. Denne forestillingen ble utarbeidet i samarbeid med regissør Roger Rohlin fra svenske Institutet för Scenkonst. Ursin har også spilt i forestillinger satt opp av andre regissører, blant annet gestaltet han Den fremmede passasjeren i Lars Viks oppsetning av Peer Gynt i Grenland i 2003 og 2004.

Lærere og inspirasjonskilder

Blant Ursins viktigste lærere er den svenske dramatikeren, regissøren og pedagogen Martha Vestin, den italienske teatermakeren Eugenio Barba og ikke minst den svenske danseren, skuespilleren og regissøren Ingemar Lindh. Møter med disse tidlig i karrieren formet Ursins teatersyn og staket ut veien for hans videre kunstneriske karriere.

Med sitt første stykke havnet Grenland Friteater i en fysisk teatertradisjon. De valgte å sette opp Byssan Lull, en dramatisk tekst av Martha Vestin som var tilknyttet Friteatern i Stockholm.^[5] Vestin arbeidet innenfor tradisjonen etter den polske regissøren og teaterpedagogen Jerzy Grotowski, og gjennom samarbeidet med Vestin kom Ursin og Grenland Friteater i kontakt med den tradisjonen.^[5] Senere arbeidet Grenland Friteater med flere av Grotowskis sentrale skuespillere fra hans mest vitale periode, som Zygmunt Molik, Ryzard Ciezslak og Rena Mireka.

Gjennom Vestin kom Ursin også i kontakt med det danske Odin Teatret, og ble en elev av skuespiller og pedagog Torgeir Wethal og Odinteatrets regissør Eugenio Barba. Gjennom Odinteateret kom Ursin etterhvert i kontakt med den pedagogen som skulle komme til å bety mest for hans kunstneriske løpebane, Ingemar Lindh^[5], kunstnerisk leder for det svenske gruppeteateret Institutet för Scenkonst. Lindh hadde bakgrunn som elev av både Grotowski og den franske mimekunsteren Etienne Decroux i tillegg til en klassisk danseutdannelse.

Eksperimentell periode

På 1980-tallet ledet Tor Arne Ursin et teaterkompani som drev med halvakrobatisk og plastisk fysisk trening. Skuespillere som Lars Vik trenet opp en kroppsbeherskelse som liknet en akrobats. Målet med treningen var å trene opp et presist fysisk uttrykk gjennom kroppsbevissthet og kroppbeherskelse og å arbeide fram uttrykksfulle personlige fysiske materialer hentet fra kroppens «hukommelse» som kunne brukes som elementer i forestillingene. Tekstlig arbeidet gruppen gjerne med dikt og poetiske tekster. Dette arbeidet ledet fram i flere forestillinger hvor fysisk uttrykksfulle skuespillere framførte poesi i lekende men ikke-aristoteliske montasjer.

Forestillingene nådde et relativt smalt publikum i Norge. Gruppen nådde under Tor Arne Ursins ledelse anerkjennelse i utlandet, og gruppen turnerte mye internasjonalt.

Internasjonalt vakte Ursin oppsikt med sine tidlige forestillinger fordi han valgte en estetikk han hentet fra amerikanske B-filmer. Tradisjonelt hadde man innenfor tradisjonen etter polske Grotowski valgt en enklere estetikk, gjerne med referanser til middelalderen eller andre verdenskrig. I Ursins første viktige forestilling, The Play is Over, var skuespillerne kledt som i en film noir fra 1940-tallet.

Mot det folkelige

På begynnelsen av 1990-tallet begynte Grenland friteater å arrangere teaterfestivalen En Sommernattsdrøm (som de senere omdøpte til Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival). Dette markerte en dreining i teatrets repertoar mot større og mer spektakulære forestillinger for et hovedsakelig lokalt publikum. Ursin har vært en pådriver for at teater-Norge skal anerkjenne det folkelige som en viktig del av teatertradisjonen.^[6] Ursin stod i spissen for Grenland Friteaters publisering av Manifest for folketeatret og avantgarden i 2003.^[2]^[5]^[7]

På de første festivalene satte teatret opp en stor utendørsforestilling basert på Arthur Omres roman Smuglere med Tor Arne Ursin som regissør. Forestilling fant sted inne på området til sjøfartsmuseet i Porsgrunn og museets bygninger utgjorde naturlige kulisser. Formspråket var filmatisk. Lyseffekter, veteranbiler, 20-tallskostymer og lignende elementer ble brukt for å skape et realistisk miljø publikum fikk følelsen av å bevege seg rundt i. Teatrets egne skuespillere og andre innleide profesjonelle skuespillere hadde hovedrollene. Lokale amatører fylte opp en lang rolleliste. Forestillingen ble satt opp flere år på rad for fulle hus og markerte sammen med teaterfestivalen gruppens gjennombrudd for et bredt lokalt publikum.

For øvrig har vandreteater vært en sentral teaterform i Ursins virke som teaterregissør.^[8]

Kunstneriske inspirasjonskilder

Viktige inspirasjonskilder i Ursins arbeid er Georg Johannessen, Kjartan Fløgstad og kriminalforfatterne Arthur Omre, Dashiell Hammett og Raymond Chandler.^[2]^[9]

Tematisk har Ursin også latt seg inspirere av sin oppvekst på industristedene Glomfjord og Herøya, noe som har resultert i en rekke forestillinger basert på Kjartan Fløgstads verker.

Verker av Ursin (utvalg)

1981: Sjakk og Ludo – klovneforestilling for barn, improvisert frem av skuespillerne Lars Vik og Trond Hannemyr i samarbeid med Ursin
1982: The Play is Over – en fysisk, rytmisk forestilling med tematikk og estetikk hentet fra hardkokt kriminallitteratur av forfattere som Raymond Chandler og Dashiell Hammett
1995: Gode Tider for de Onde – en politisk kabaret basert på tekster av Georg Johannessen
1995: Smuglere – en stor utendørsforestilling basert på en roman av Arthur Omre med samme navn^[10]
2000: Harde Tak – utendørsforestilling om det norske industrieventyret, basert på romanen Fyr og flamme av Kjartan Fløgstad^[7]^[9]
2003: No Doctor for the Dead – musikalsk forestilling basert på tekster av Georg Johannessen, utviklet i samarbeid med skuespiller Geddy Aniksdal og musiker Anette Hagnell
2008: Flukten – utendørsforestilling basert på romanen ved samme navn av forfatteren Arthur Omre^[10]^[11]
2011: Hotel Hertingen – helaftens forestilling basert på Kjartan Fløgstads verker
2012: Tapte Paradis – helaftens oppfølger til Hotel Hertingen
2016: – en 25 timer lang spøkelsesforestilling under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival; forestillingen markerte Grenland Friteaters 40-årsjubileum^[12]^[13]

Referanser

^ sceneweb.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Tore Vagn Lid (25. april 2014). «Intervju med Tor Arne Ursin». Grenland Friteater. Besøkt 15. april 2021.
^ «CV Tor Arne Ursin». Grenland Friteater. Besøkt 15. april 2021.
^ «Tor Arne Ursin». Dramatikkens hus (på norsk). Besøkt 15. april 2021.
^ ^a ^b ^c ^d «Et kollektiv av individualister». Scenekunst. 4. juli 2016. Besøkt 15. april 2021. «En av de første produksjonene de lagde var Byssan lull i 1977, en poetisk forestilling der gruppas første læremester Martha Vestin hadde skrevet teksten sammen med den svenske gruppa Friteatern. | -Teksten var trykket uten sceneanvisninger. Vi syntes teksten var flott og poetisk, men vi sleit jo med å forstå hva som lå bak ordene. Mange av de spørsmålene som dukket opp i den prosessen, er med oss fortsatt. Gjennom oppsetningen av Byssan lull kom vi i kontakt med Friteatern og Martha Vestins pedagogiske arbeid og fysiske trening. (---) Grenland Friteater har tilegnet seg skuespillerfaglige metoder fra ulike scenekunstnere. – Vi er selvlærte i den forstand at ingen av oss har gått på teaterskoler her i landet, men vi har reist ut og hatt mange læremestre som har vært viktige for oss, sier Ursin og nevner Stanislavskij, Grotowski, Lindh.»
^ Skotland, Andrea (18. juni 2019). «En studie av fortiden». Scenekunst. Besøkt 15. april 2021. «Under årets festival ble det holdt en konferanse med tittelen “Folketeatret er dødt! Leve folketeatret!” initiert av Grenland Friteaters regissør Tor Arne Ursin. Innledningsvis uttrykker han at folketeatertanken i mange land utgjør en levende tradisjon, mens den har hatt dårlige kår i Norge, og at det på konferansen skal handle om historien.»
^ ^a ^b Berg, Thomas (1. august 2003). «Avantgarde til folket». Klassekampen. Besøkt 15. april 2021.
^ Grenland Friteater (4. mars 2009). «Scenekunsteksport fra Grenland til Cuba (pressemelding)». Scenekunst. Besøkt 15. april 2021. «Grenland Friteater setter førstkommende helg kursen mot Cuba for å utvikle og tilrettelegge 4 omfattende byvandringer, under navnet CaminArte, i Santa Clara. | I nært samarbeid med det lokale teatret Estudio Teatral, som gjestet Porsgrunn i september i fjor, har Friteatret og dets nære medarbeidere lagt opp til en 11 stasjoners og 3 timers tverrkunstnerisk byvandring som inkluderer film noir-teater på Parque Vidal (torvet hvor Che og Fidel Castro holdt sine berømte taler under revolusjonen for femti år siden), performance med 12 kvinnelige pensjonister til musikk av Jan Garbarek, en gate befolket av poetiske klovner, lokale skolebarn som framfører norsk-spanske sanger samt flere konstellasjoner med norske og cubanske musikere.» ^{[død lenke]}
^ ^a ^b Tore Vagn Lid, Tor Arne Ursin (8. september 2015). «Samtaler om det politiske – 13 år etter». Scenekunst. Besøkt 15. april 2021. «I 1995 startet vi Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Nærmest over natta fikk vi et stort lokalt publikum og en ny arena. Den andre faktoren, som henger sammen med den første, var at vi begynte å ta opp lokale temaer. Her tror jeg nok at arbeidet vi startet i 1994 med tekster av Georg Johannesen hadde stor innflytelse. Én ting er at jeg var lei av å bli oppfattet som ”poetisk”, ”nyskapende”, ”kunstnerisk”, og da var Georgs klare og ofte tabloide tale, hans realisme eller anti-romantikk, god å ty til. Men gjennom arbeidet med tekstene til Georg kom det fram et tema som jeg siden alltid har hatt med meg: Norge! Ikke som noen turistbrosjyre, men som forskningstema eller arkeologisk utgravingsfelt: Hva vil det si å bo her i landet? Hva er og har vært de materielle, økonomiske, åndelige, politiske forutsetningene for de menneskelige livene, historiene, skjebnene som lever og har levd her?»
^ ^a ^b «Grenland lager nytt smuglereventyr». Scenekunst. 28. februar 2008. Besøkt 15. april 2021. «Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – PIT presenterer : Grenland Friteater: Flukten – Smuglere II : Arthur Omres smuglereventyr er tilbake – i Tor Arne Ursins regi, Guttorm Guttormsens musikk og med Lars Vik i hovedrollen. | Flukten følger Anton Juel alias ”ingeniøren”- hovedpersonen fra Smuglere – Arthur Omres debutroman og Grenland Friteaters første store utendørs forestilling – videre på nye eventyr.» ^{[død lenke]}
^ Elisabeth Rygg (7. august 2008). «Teateranmeldelse : Fengslende flukt». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 15. april 2021. «Grenland Friteater åpner årets utgave av Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival med en ambisiøs dramatisering av Omres spenningsroman fra 1936. Det er tøft gjort å gå løs på en oppfølging av en gammel suksess, Smuglereble spilt flere somre på rad på 1990-tallet. Nå har teatret fått Sjøfartsmuseet i Porsgrunn til disposisjon og laget et vitalt vandreteater over Flukten. (---) Det er regissør Tor Arne Ursin som har begitt seg ut på den vågale gjerning å dramatisere Flukten. Det er ingen utpreget teatral roman. Handlingsmessig er den springende, rømlingen forflytter seg rundt om i landet for å skjule seg for lovens voktere. Men flukten pågår like mye på det indre plan som på det ytre. Den tidligere forbryteren plages av angst og får aldri fred. Som roman mangler Fluktenmye av Smugleresspennings— og handlingsmessige trøkk. Likevel er både dramatiseringen og iscenesettelsen i Porsgrunn blitt vellykket underholdningsteater.»
^ Hammer, Sara Hegna (18. juni 2016). «Spøker i natta». Klassekampen. Besøkt 15. april 2021. «Spøkelset som kommer: Grenland Friteaters 40-årsdag markeres med en 25 timer lang spøkelsesforestilling under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival.»
^ Nagell, Charlotte (18. juni 2016). «(+) Det spøker på Friteateret!». Porsgrunns Dagblad (på norsk). Besøkt 15. april 2021.

Kilder

Intervju med Tor Arne Ursin, ved Tom Løberg
Avantgarde til folket! Intervju med Tor Arne Ursin i Klassekampen 1. august 2003

Eksterne lenker

(no) Tor Arne Ursin hos Sceneweb

Autoritetsdata

[hash-6c6b357d6a4b9c0131141ac468525ee5c3c68afc-1] sceneweb.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-2] Tore Vagn Lid (25. april 2014). «Intervju med Tor Arne Ursin». Grenland Friteater. Besøkt 15. april 2021.

[3] «CV Tor Arne Ursin». Grenland Friteater. Besøkt 15. april 2021.

[4] «Tor Arne Ursin». Dramatikkens hus (på norsk). Besøkt 15. april 2021.

[:1-5] «Et kollektiv av individualister». Scenekunst. 4. juli 2016. Besøkt 15. april 2021. «En av de første produksjonene de lagde var Byssan lull i 1977, en poetisk forestilling der gruppas første læremester Martha Vestin hadde skrevet teksten sammen med den svenske gruppa Friteatern. | -Teksten var trykket uten sceneanvisninger. Vi syntes teksten var flott og poetisk, men vi sleit jo med å forstå hva som lå bak ordene. Mange av de spørsmålene som dukket opp i den prosessen, er med oss fortsatt. Gjennom oppsetningen av Byssan lull kom vi i kontakt med Friteatern og Martha Vestins pedagogiske arbeid og fysiske trening. (---) Grenland Friteater har tilegnet seg skuespillerfaglige metoder fra ulike scenekunstnere. – Vi er selvlærte i den forstand at ingen av oss har gått på teaterskoler her i landet, men vi har reist ut og hatt mange læremestre som har vært viktige for oss, sier Ursin og nevner Stanislavskij, Grotowski, Lindh.»

[6] Skotland, Andrea (18. juni 2019). «En studie av fortiden». Scenekunst. Besøkt 15. april 2021. «Under årets festival ble det holdt en konferanse med tittelen “Folketeatret er dødt! Leve folketeatret!” initiert av Grenland Friteaters regissør Tor Arne Ursin. Innledningsvis uttrykker han at folketeatertanken i mange land utgjør en levende tradisjon, mens den har hatt dårlige kår i Norge, og at det på konferansen skal handle om historien.»

[:3-7] Berg, Thomas (1. august 2003). «Avantgarde til folket». Klassekampen. Besøkt 15. april 2021.

[8] Grenland Friteater (4. mars 2009). «Scenekunsteksport fra Grenland til Cuba (pressemelding)». Scenekunst. Besøkt 15. april 2021. «Grenland Friteater setter førstkommende helg kursen mot Cuba for å utvikle og tilrettelegge 4 omfattende byvandringer, under navnet CaminArte, i Santa Clara. | I nært samarbeid med det lokale teatret Estudio Teatral, som gjestet Porsgrunn i september i fjor, har Friteatret og dets nære medarbeidere lagt opp til en 11 stasjoners og 3 timers tverrkunstnerisk byvandring som inkluderer film noir-teater på Parque Vidal (torvet hvor Che og Fidel Castro holdt sine berømte taler under revolusjonen for femti år siden), performance med 12 kvinnelige pensjonister til musikk av Jan Garbarek, en gate befolket av poetiske klovner, lokale skolebarn som framfører norsk-spanske sanger samt flere konstellasjoner med norske og cubanske musikere.» ^{[død lenke]}

[:2-9] Tore Vagn Lid, Tor Arne Ursin (8. september 2015). «Samtaler om det politiske – 13 år etter». Scenekunst. Besøkt 15. april 2021. «I 1995 startet vi Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Nærmest over natta fikk vi et stort lokalt publikum og en ny arena. Den andre faktoren, som henger sammen med den første, var at vi begynte å ta opp lokale temaer. Her tror jeg nok at arbeidet vi startet i 1994 med tekster av Georg Johannesen hadde stor innflytelse. Én ting er at jeg var lei av å bli oppfattet som ”poetisk”, ”nyskapende”, ”kunstnerisk”, og da var Georgs klare og ofte tabloide tale, hans realisme eller anti-romantikk, god å ty til. Men gjennom arbeidet med tekstene til Georg kom det fram et tema som jeg siden alltid har hatt med meg: Norge! Ikke som noen turistbrosjyre, men som forskningstema eller arkeologisk utgravingsfelt: Hva vil det si å bo her i landet? Hva er og har vært de materielle, økonomiske, åndelige, politiske forutsetningene for de menneskelige livene, historiene, skjebnene som lever og har levd her?»

[:4-10] «Grenland lager nytt smuglereventyr». Scenekunst. 28. februar 2008. Besøkt 15. april 2021. «Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – PIT presenterer : Grenland Friteater: Flukten – Smuglere II : Arthur Omres smuglereventyr er tilbake – i Tor Arne Ursins regi, Guttorm Guttormsens musikk og med Lars Vik i hovedrollen. | Flukten følger Anton Juel alias ”ingeniøren”- hovedpersonen fra Smuglere – Arthur Omres debutroman og Grenland Friteaters første store utendørs forestilling – videre på nye eventyr.» ^{[død lenke]}

[11] Elisabeth Rygg (7. august 2008). «Teateranmeldelse : Fengslende flukt». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 15. april 2021. «Grenland Friteater åpner årets utgave av Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival med en ambisiøs dramatisering av Omres spenningsroman fra 1936. Det er tøft gjort å gå løs på en oppfølging av en gammel suksess, Smuglereble spilt flere somre på rad på 1990-tallet. Nå har teatret fått Sjøfartsmuseet i Porsgrunn til disposisjon og laget et vitalt vandreteater over Flukten. (---) Det er regissør Tor Arne Ursin som har begitt seg ut på den vågale gjerning å dramatisere Flukten. Det er ingen utpreget teatral roman. Handlingsmessig er den springende, rømlingen forflytter seg rundt om i landet for å skjule seg for lovens voktere. Men flukten pågår like mye på det indre plan som på det ytre. Den tidligere forbryteren plages av angst og får aldri fred. Som roman mangler Fluktenmye av Smugleresspennings— og handlingsmessige trøkk. Likevel er både dramatiseringen og iscenesettelsen i Porsgrunn blitt vellykket underholdningsteater.»

[12] Hammer, Sara Hegna (18. juni 2016). «Spøker i natta». Klassekampen. Besøkt 15. april 2021. «Spøkelset som kommer: Grenland Friteaters 40-årsdag markeres med en 25 timer lang spøkelsesforestilling under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival.»

[13] Nagell, Charlotte (18. juni 2016). «(+) Det spøker på Friteateret!». Porsgrunns Dagblad (på norsk). Besøkt 15. april 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]