Hopp til innhold

Triangulering (forskning)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Triangulering brukes innen samfunnsvitenskapene om det å referere til observasjoner ved å bruke minst to ulike perspektiver.[1] Ved å kombinere forskjellige perspektiver kan man avdekke svakheter ved perspektivene hver for seg. Om de ulike perspektivene peker i ulik retning så indikerer det at perspektivene har skjevhet, mens om perspektivene peker i samme retning kan det indikere at resultatene har høy validitet.

Det er hovedsakelig fire måte å kombinere flere perspektiver på:[1]

  • Bruk av ulike metoder for å kompensere for deres ulike styrker og svakheter, da spesielt kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode.
  • Bruk av ulike teorier og sammenligne dem for å se hvilke som er mest brukbare.
  • Bruk av ulike datasett fra forskjellige kilder, tidspunkt, steder og personer.
  • Bruk av ulike forskere for å balansere for hver enkelts subjektive synspunkter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Jupp, Victor (red). The SAGE Dictionary of Social Research Methods Sage, 2006