Hopp til innhold

Vitenskapsåret 1649

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskapsåret 1649
1647 | 1648 | 1649 | 1650 | 1651
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1649 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1649.

Tittelsiden av William Harveys verk om blodomløpet.
Robert Dudley

Matematikk

[rediger | rediger kilde]
  • John Jonston får publisert det første bindet i serien «Historiae naturalis». Bindets tittel er «De piscibus et cetis» (Om fisker og hval). I perioden fram til 1657 ble det ytterligere seks bind, alle rikt illustrert. Frankfurt.
  • William Harvey får publisert avhandlingen «Exercitationes duae anatomicae de circulatione sanguinis», med den første beskrivelsen av blodomløpet. Rotterdam.

Institusjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Det halvformelle samfunnet «Oxford Philosophical Club», for naturfilosofer, holder sitt første møte. Klubben var en forløper til Royal Society i London.

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Serfati, M. (2005). René Descartes, «Géométrie», Latinsk utgave (1649), fransk utgave (1637). I Landmark Writings in Western Mathematics 1640-1940 (p. 1). Elsevier.