Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Sletting/Slettet. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Se evt. på Wikipedia:Sletting Sorry for speaking English. This one obviously has been completely replaced by Mal:Infoboks person med verv and fell out of use, so it can be deleted to keep the templatespace clean. --PanchoS (diskusjon) 29. nov. 2014 kl. 21:53 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Avisen drev i 10 måneder i 2007 og ble nedlagt 31.12.2007. Deretter ble staben flyttet til Greseposten som ble forsøkt startet i 2008. I 2013 søkte Enkeltmannsforetaket Tove Østby om støtte fra Røros kommune etter å ha utgitt ett nummer, men fikk avslag. I 2008 ble aviseier anmeldt for manglende manglende utbetaling av feriepenger . « Driften av Broderfolk stoppet til slutt nærmest av seg selv i slutten av november 2007, etter at trykkeriet nektet å trykke flere aviser på grunn av 270 000 kroner i ubetalte regninger. » (Dette i følge diverse artikler i Adresseavisa og Nea Radio Lite prosjekt som aldri riktig kom på beina. Skal artikkelen beholdes så får hele historien skrives, ikke bare fjerne nedleggelsen slik det nå er gjort. ツツDyveldi☯ prat✉ post19. nov. 2014 kl. 23:28 (CET)
Slett Påstanden om at Broderfolk var nedlagt, ble fjernet, fordi den ikke var sann. Broderfolk ble innstilt en periode på grunn av alvorlig sykdom i familien. Mens den ikke kom ut, endret mediebildet seg, og når den kom ut igjen var det som kullørt magasin. Etter å ha "blitt kjent med" Wikipediamafiaen og sett skittpakkestrategien som brukes, er mitt ønske at Broderfolk ikke omtales på Wikipedia. Journalisttore (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 09:01 (CET)
Kommentar - Når det gjelder skittpakker så anbefaler jeg å ta kontakt med avisene som skrev om dette, det er der pakka ligger. Hvis det hadde ligget an til behold så hadde jeg kommet til å undersøke grundigere alt hva avisene skrev og gjøre en saklig vurdering av hva som var kjernen i stoffet. I øyeblikket ligger det an til slett og da er det ikke nødvendig å gå dypere inn i historien, men WP dreier seg om historie og det er ingen grunn til å la være å skrive om hvorfor avisa ble nedlagt og var nedlagt i ganske mange år. Wikipedia er ikke en hjemmeside hvor den som eier artikkelsubjektet kan bestemme hvordan historien skal skrives. Vi jobber med det andre aviser skrev og bruker dem som referanse. --ツツDyveldi☯ prat✉ post20. nov. 2014 kl. 11:56 (CET)
Noen spørsmål: I tre år har Wikipedia fortalt sine lesere at Broderfolk var nedlagt, mens leserne i dekningsområdet regelmessig fikk magasinet i posten. Hvorfor er det så viktig for deg at denne feilinformasjonen fortsatt skal stå?
Broderfolk ble innstilt en periode på grunn av at min sønn ble alvorlig syk. Du krever at dette skal skrives, og at hele historien skal i leksikon. Hvorfor må min sønn, som nå endelig er frisk lese om det i leksikon? Skal alle diagnosene hans stå også?
Hvis beskyldningene som ble rettet mot meg i Adresseavisen hadde vært sanne, vil jeg vel ha blitt straffet. Hvorfor skal disse beskyldningene stå i leksikon, selv om de ikke var sanne? Jeg kan legge fram vandelsattest om ønskelig.
Hvorfor er det relevant for å slette Broderfolk fra Wikipediat at enkeltmannsforetaket bak bladet ikke fikk tilskudd fra kommunen?
Hvorfor skal ikke et magasin, som er det eneste tosprålige magasinet som kommer ut i både Norge og Sverige ha sin rettmessige plass i Wikipedia? Journalisttore (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 19:26 (CET)
Kommentar - det stemmer nok at Broderfolk gikk over fra avis til kulørt gratismagasin med annonser og artikler fra begge sider av Riksgrensen i området rundt Røros, og om jeg ikke husker feil har jeg fått det i postkassa for ikke mange måneder siden (og mer eller mindre jevnlig i flere år). Som sådan har det jo hatt mye større nedslagsfelt enn en lokalavis, som f.eks. Retten eller Fjell-ljomen, men samtidig med få utgivelser pr. år. Jeg antar at det finnes slike magasiner mange steder rundt omkring i Norge og verden, men i hvilken grad de skal ha en plass i Wikipedia er jeg mer usikker på. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 19:31 (CET)
Behold Jeg tror ikke det finnes andre tospråklige magasiner som kommer ut i et større område både i Norge og Sverige, men vil gjerne høre det om jeg tar feil på dette punktet. Journalisttore (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 19:53 (CET)
Problemet såvidt jeg kan se det fra Vestlandet, er flerdelt. Avisen ble opprettet, funket en periode og tok en lengre pause av (her) ukjent varighet. Den eneste dokumentasjonen som kan spores, blir opplyst at er feilaktig, og at grunnen er en annen og mere alvorlig. Etter en tid (fra når?) gjenoppsto navnet som et tospråklig magasin. Har vi da en eller to «aviser» for oss? Hvordan kan en beskrive pausen på rimelig nøytralt vis? Er gratismagasiner relevante? Er tospråklighet (eneste i Norge/Sverige inklusjonsgrunn god nok? 2007 - 2014 er i seg selv alder nok til relevans - men så var det diskontinuiteten da.
Med den presseetikken som hersker i dag, er det desverre ikke sjelden slik at WP, som skal bygge på best mulig utenfra-informasjon, kan lande i blautmyra, når det skyldes ikke-dementerte journalistiske scoop av senerehen diskutabel kvalitet. Jeg ser ikke den helt store muligheten for både å skrive en vederheftig historie om bladet og ta alle hensyn som jeg tror Journalisttore ønsker, siden data i stor grad må underbygges med referanser. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 20:06 (CET)
Vaajma noe helt annet. Det er et fullfinansiert offentlig kampanjeorgan for å fremme en region bestående av Lierne kommune og Strömsunds kommun. Det er del av et felles prosjekt de to kommunene har gående. Jeg synes dette er et interessant prosjekt, som andre grensekommuner kan la seg inspirere av. Broderfolk er fortsatt unik som tospråklig uavhengig magasin. Nytt Broderfolk kom forøvrig i postkassene i dag. Som vanlig 100 sider med aktuellt stoff fra Tydal, Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Engerdal og Trysil i Norge og Härjedalen, Idre, Särna og Sälen i Sverige MVH Journalisttore (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 22:36 (CET)
Jeg har hatt inntrykk av at også kortlivede aviser regnes som artikkelverdige, sikkert med unntak av dårlige forsøk som har endt etter to-tre utgivelser. (Et sted må det gå en strek.) I så fall bør artikkelen være godt innenfor. Samtidig er det et relevant spørsmål om det finnes skrevne kilder for det som bør være med i artikkelen for at den skal gi et noenlunde dekkende bilde av publikasjonens historie. Om jeg forstår Dyveldi rett, så finnes det iallfall noen kilder. Da tror jeg det beste må være å omskrive artikkelen og kildebelegge den så godt som mulig. Direkte negativ omtale av aviseier bør vi være forsiktige med, selv om det naturligvis kan nevnes hvis det anses som absolutt relevant for historien. Blue Elf (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 21:54 (CET)
Kommentar. Broderfolk ble innstilt fordi mesteparten av redaksjonen gikk og det hadde med økonomi å gjøre (ADRESSEAVISEN 10.12.2007 Side 16 «Konfliktfylt stopp for grenseløs avis» «Bare elleve måneder etter oppstarten er det gått ut en pressemelding ... Forklaringen er at enkeltmannsforetaket ikke har penger til å fortsette utgivelsene og at fire av seks medarbeidere trekker seg fra prosjektet i hovedsak på grunn av pengeproblemene.»). Deretter startet det som ikke var morsomt (ADRESSEAVISEN 03.04.2008 Side 7 «Beskylder hverandre for løgn» «... sier Østby. Han vedgår imidlertid at alt kanskje ikke har vært helt i orden når det gjelder Arbeidsmiljølovens krav om skriftlige arbeidsavtaler, arbeidsplaner, produksjonsplaner og slike forhold, men hevder samtidig ...») og så holdt vel advokatene på en stund kan det se ut til. Om artikkelen skal beholdes så må det nok stå i artikkelen at avisa ble innstilt av økonomiske årsaker (muligens også økonomisk uorden?), men det må ikke stå en lang og utdypende forklaring. Forklaringen må imidlertid være i samsvar med det samlede resultatet som fremkommer av det avisene den gangen skrev. Det som skal skrives skal være faktiske forhold, det som partene vedgikk (og som er relevant for avisprosjektet) og ikke omstridte påstander som ble slengt rundt i sakens anlending.
Det jeg ikke har funnet er noen gjenoppstandelse av avisa. Å utgi et gratis kulørt magasin og sørge for at "alle" får det i postkassene sine skaper ikke notabilitet, vi får alle noen kilo av sorten i postkassen hvert år og særlig mot jul er aktiviteten stor. Vanligvis kalles dette reklame. Det som må fremskaffes her er pålitelige og uavhengige kilder/referanser som dokumenterer at dette faktisk ble noe mer enn en døgnflue (på noen måneders varighet, men allikevel det vi kaller en døgnflue). Vi kan ikke gi oss til å skrive at dette fortsatte å bli utgitt uten at det fremskaffes referanser på det. Videre så må det jo fremvises referanser på opplagstall, hvor mange betalte for et abonnement? Ett problem her er at det ikke går an å søke i Retriever på "Broderfolk" fordi det da dukker opp en haug med henvisninger til vårt Svenske broderfolk. Hvis jeg søker i Retriever (og både i norske og svenske aviser) med søkestrengen «"Tore Østby" broderfolk» så får jeg tilsammen 17 treff (hvorav 14 er norske og 13 er fra 2007, 3 fra 2008 og 1 fra 2013 (NEA RADIO 07.04.2013 «
Ingen støtte til Tove Østby» av Per-Magne Moan «Foretaket ga før påske ut bladet ` Broderfolk` i flere kommuner i både Norge og Sverige. ... Enkelte vil kanskje huske navnet Broderfolk fra tidligere. Dette var en tospråklig avis som ble utgitt på Røros. Avisen dekket kommunene Røros, Tydal, Holtålen og Os samt Härjedalen i Sverige. Den kom ut hver torsdag, og hadde første utgivelse 25. januar 2007» ).) Her mangler referanser på at det eksisterte noe i perioden desember 2007 til en utgave i 2013. Videre så ser det ikke ut til at det som skal videreføres er et nettsted og ikke en papiravis (og et rent nettsted er ikke helt det samme som en avis på nett og papir).
Kommentar. Dette er en spesialisert artikkel om en interessant del av 7-års krigen. Artikkeloppretter tok i følge egen brukerside hovedfag med oppgaven (no) Bare en jordlapp? : kampen om Jemtland 1563-1571 i 2004 og artikkelen ble opprettet i 2006. Den ble opprettet 23. desember og ble vedlikeholdsmerket 24. desember. Brukeren har både i 2008 og 2009 forsøkt å tømme siden, men det har blitt tilbakestillt. I følge egen brukerside er brukeren lærer. Stemmer opplysningene brukersiden så har jeg ikke liten symplati for at artikkeloppretter er skuffet. Det ser ut til at artikkeloppretter ikke helt har funnet en tørr og nøktern leksikonstil. Brukeren har henvist til Sandvik 2004 i artikkelteksten, men glemt å føre opp hovedoppgaven i listen over kilder (mer sannsynlig ikke forstått at hovedoppgaven skulle inn der). Stemmer brukersiden så kan vi anta at vi har en forfatter med spesialisert kunnskap om akkurat denne delen av syvårskrigen og kan i tillegg anta at kildene til artikkelen er solide. På Lokalhistoriewiki ligger en lenke hvor hovedoppgaven kan lastes ned (se Den_nordiske_syvårskrig'). Artikkelen ble forlatt og det kan vel ha sammenheng med at forfatteren oppdaget noe av forskjellen på å skrive en leksikonartikkel og å skrive original historisk forskning. Det er vel også ganske for mye forlangt at noen skal kunne klare å skrive om sin egen forskning i forkortet form i et leksikon uten tidligere erfaring som leksikonskribent. Det er en lang artikkel det vil være mye arbeid og ganske krevende å få revidert. Jeg tør ikke ha noen formening om hvor ferdig artikkelen ble eller om den ble forlatt underveis. Ved å lese denne hovedfagsoppgaven bør det være mulig å få lagt inn referanser til en del av tolkningene som ligger i artikkelen (antar at de kommer fra hovedoppgaven) og også få til det som behøves av omskrivning. Men hovedoppgaven er på omkring 120 sider tekst så det er jo en utfordring å få lest den gjennom og så sammenholdt den med vår artikkel. Det hadde vært morsomt om noen kunne berge denne artikkelen, jeg synes den er vel verdt å ha, men forfatteren trenger hjelp til omskrivning og leksikonifisering. Det er en mulighet å skjære artikkelen til beinet slik at den blir leksikalsk for å beholde artikkelen og så gå i gang med å se hva som skal beholdes/omskrives/leksikonifiseres av det som midlertidig tas ut. Hva som er beste løsning er jeg ganske usikker på. ツツDyveldi☯ prat✉ post17. nov. 2014 kl. 18:47 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Norsk gårdbruker, senere pølsemaker, som la grunnlaget for Jessheim Storsenter. Utvilsomt en flink forretningsmann, men knapt leksikonstoff, såvidt jeg kan skjønne. Også referanseløs. Asav (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 15:32 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Jeg er ikke enig at den er utpreget reklamepreget, men selv om de kanskje er størst i sin bransje er jeg tvilende til at de oppfyller Wikipedias relevanskrav. Da bør det i så fall refereres til vesentli, uavhengig omtale. 4ing (diskusjon) 30. nov. 2014 kl. 21:04 (CET)
Slett skal ikke se bort fra at bransjen består av 2 (eller 3-4 bedrifter (men Romerikes Blad mener at «[D]et finnes 10-15 lignende bedrifter i Norge»)) TrafikkDirigering AS Org nr 991 821 902 har 107 ansatte og 28 687 000 NOK i omsetning. Men de er ikke eldst fordi det er Norsk Trafikkdirigering AS Org nr 991 175 016 med 52 ansatte og 11 719 000 NOK i omsetning som er noen måneder eldre (flg proff.no). Og enda eldre er Norsk Trafikkdirigering Laila Helen Forberg Org nr 981 365 968, men her er omsetning og antall ansatte uviss. Søk i Retriever (norske aviser på papir og nett) gir 18 treff og avslører ikke noe annet enn at de dirigerer trafikk. Ikke notabel bedrift. Men skal jeg tro ROMERIKES BLAD 10.07.2012 Side 6-7 står det at bedriften starta i 2010 og ikke 2007 som det står i Brønnøysund og da er «Norsk Trafikkdirigering AS» flere år eldre, og om dem finner jeg «Norsk Trafikkdirigering AS er ei bedrifti vekst, og bygger garasje og servicehall i Bismo.» (FJUKEN 09.10.2014 Side 8). Den fjerde som jeg ikke har leita etter er de damene som starta for seg selv i Oslo (og jeg leste nok om dem sånn ca. i sommer i en eller annen avis) med å dirigere trafikk i Oslo, men de dirigerte nok også når det var annet enn asfaltarbeider på gang. Det er ikke annet å si om disse bedriftene enn at de dirigerer trafikk og at de to store har regnskap. Både slettekandidaten og de andre bør vente med egen artikkel til de er større OG har fått en historie som er vesentlig lenger og som lar seg gjenfinne i norske aviser slik at artikkelen kan bestå av noe annet enn eierskap og regnskapstall. Wikipedia er ikke en bedriftskatalog (gule sider). --ツツDyveldi☯ prat✉ post30. nov. 2014 kl. 21:46 (CET)
Slett et av mange firma som driver med dette, enten som hovedgesjeft eller bigesjeft. Det er ikke veldig leksikonrelevant at et lite firma driver med dette. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2014 kl. 23:09 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Sorry for speaking English. This one obviously has been completely replaced by Mal:Infoboks person med verv and fell out of use, so it can be deleted to keep the templatespace clean. --PanchoS (diskusjon) 29. nov. 2014 kl. 21:53 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Sorry for speaking English. No more used so it can be deleted to keep the templatespace clean.--PanchoS (diskusjon) 29. nov. 2014 kl. 18:41 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Sorry for speaking English. I moved the remaining 5 (!) articles to the vastly better Mal:Infoboks parti. This template however is inferior in all aspects and shouldn't be used anymore. --PanchoS (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 02:23 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Filen er ubrukt. Den skulle forestille Ole Meldal Schøning (1755–1785) og der står at bildet er fra midten av 1800-tallet. Dette passer ikke sammen. Da fotografier blev først opfundet i 1820'erne og Ole døde i 1785 så det kan ikke være ham. MGA73 (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 19:23 (CET)
Bildet er hentet fra en faktabok. Ser den, som flere jeg la opp da, er en dårlig scanning av et dårlig opptrykk av et foto, så kvaliteten er jo helt begrederlig. Jeg kan jo ikke si noe om det lenger, det er en del år siden, men vil anta at bildet i heftet hadde undertittelen "Ole Meldal Schønning". Thor-Rune Hansen29. nov. 2014 kl. 21:43 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Opprydnings- og språkvaskmerket artikkel med en liste over større flommer på verdensbasis. Det virker derimot som en liste der er vanskelig å få uttømmende, uten å sette noen kriterier for hvilke flommer som skal inkluderes, slik at temaet bedre kan dekkes av en kategori. Lillingen (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 14:52 (CET)
Slett virker litt tilfeldig, og personlig synes jeg den er rotete. Tror tittelemnet blir alt for omfattende til at det noen gang vil bli mulig å holde en slik liste ajour, og da blir det til slutt informasjon uten sammenheng eller stor betydning. TorbjørnS (ʦ) 26. nov. 2014 kl. 21:41 (CET)
Vent, at det er «et umulig listeprosjekt» er vel ikke en grunn for hurtigslett? Det er interwiki til engelsk og spansk, og selv om slike lister aldri kan bli uttømmende er det mye interessant informasjon der som etter mitt syn gjerne kan finnes i wikipedia. I kategoriene finnes jo bare flommer med egen artikkel. Jeg vil utfordre Bruker:SOA, som opprettet artikkelen, til å foreta den språkvasken som mangler, artikkelen virker ikke å være ferdig oversatt fra engelsk. Mvh. M14 (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 14:51 (CET)
OK, hurtigslett var kanskje litt melodramatisk. Men det er ikke så mye å hente fra den engelske versjonen; det er også ei overveiende kildeløs liste. Og først og fremst kildeløs mht utvalget, den også. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 15:02 (CET)
En idé ?. Dette er ikke en ren liste, den inneholder korte beskrivelser av flommene og svært mange av flommene har egne artikler. Det vil si at denne har interessant tilleggsinformasjon. Er det en tanke å fjerne alle flommene som ikke har egen artikkel, disse flommene er ganske riktig kildeløse. Dette er ikke den eneste katastrofelisten, se Kategori:Lister over katastrofer. Det er ikke bedre stelt med Liste over ras i Norge og Liste over norske bybranner og Liste over togulykker (som ser pen ut og har en del referanser, men fryktelig mye er referanseløst og her er noen veldig små ulykker). Fjernes alle de artikkelløse flommene står vi igjen med en kort beskrivelse av alle(?) artikler om flommer på Wikipedia og det er kanskje ikke helt unyttig og gir litt mer enn en kategori. De underliggende flomartiklene forventer jeg at har referanser. ツツDyveldi☯ prat✉ post27. nov. 2014 kl. 19:07 (CET)
I utgangspunktet et slags greit kompromiss, men det løser ikke hovedproblemet: hva er kilden til listas utvalg av flommer!? Vi kan ikke stole på at de flommene som allerede har artikler på no:wp er de største/viktigste/mest nevneverdige. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 19:25 (CET)
Jeg synes ikke alltid beskrivelser har så mye i en liste å gjøre. En liste kan være en liste (en oversikt), og det som er notabelt bør være i en artikkel om den aktuelle flommen. Såklart bør det være litt basic info i listen så som hvor, når, hvilken elv/sjø, og kanskje omfang, men ikke noe omfattende. TorbjørnS (ʦ) 27. nov. 2014 kl. 19:37 (CET)
Som et eksperiment har jeg nå først fjernet alle flommer som ikke var lenket til egen artikkel (se diff1 her) og så etterpå fjernet jeg alle flommer hvor artikkelen om flommen manglet både referanser og kilder (se diff 2 her). Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over sluttresultatet. Hvis noen ønsker å tilbakestille til den artikkelen som opprinnelig ble foreslått slettet er de velkomne til det. --ツツDyveldi☯ prat✉ post27. nov. 2014 kl. 21:40 (CET)
Jeg har tilbakestilt. Slik fjerning av informasjon gjør ikke lista bedre. Jeg anser det i beste fall for å være på grensa til hærverk. Blue Elf (diskusjon) 28. nov. 2014 kl. 00:46 (CET)
Slett Etter siste "rydding" er lista helt klart kassabel. Det som utgjør et av de viktigste aspektene ved lister versus kategorier er nå fjerna. Håper at de ungene som ble tømt ut med badevannet (blålenka artikler som ikke er bra nok, men som vi kanskje trenger) ikke ble foreldreløse men fremdeles er lenka til fra andre artikler. Trolig bedre å bruke litt tid på å oversette røde lenker på engelsk og gjøre noe med de artiklene som har mangler istedenfor å skyfle de unna under teppet. 146.185.183.11927. nov. 2014 kl. 23:19 (CET)
Slett, Blue Elf sparte meg for en tilbakestilling jeg var på veg til å gjøre i nå. Resultatet var som sagt i begge redigeringsforklaringer et eksperiment og som sagt ovenfor var det ikke vellykket, men det viste vel frem at ovenstående idé til å få lista forsvarlig på ikke førte frem til en forsvarbar liste. Skal lista beholdes må den få avgrensningskriterier og så må noen arbeide med den. Inntil så skjer så lander jeg på slett. Jeg kan endre mening hvis noen underveis i denne diskusjonen i alle fall får begynt å gjøre noe med lista. ツツDyveldi☯ prat✉ post28. nov. 2014 kl. 05:39 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Denne var foreslått hurtigslettet av Asav pga copyvio. Teksten er kopiert fra kemnerkontoret i Oslo. Jeg tror teksten ikke er beskyttet av opphavsrett pga Åndsverkloven §9: «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.» Godt mulig at jeg tar feil, men jeg kunne tenke meg en avklaring. --Chameleon (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 10:27 (CET)
Slett -Dette er en definisjon på et ord i en spesiell sammenheng. Teksten er grei så lenge den står hos kemneren og det bør den selvfølgelig fortsette å gjøre. Da står den i sin rette sammenheng og gir mening. På Wikipedia gir den ikke mening slik den nå står. Når teksten flyttes til Wikipedia så forsvinner sammenhengen og blir til et ord som best hører hjemme i en ordbok (Wiktionary) hvor det fremgår at i henhold til norske ligningsmyndigheter betyr ordet ... og så kan det vel også bety en del andre ting som ikke gir skattefradrag. --ツツDyveldi☯ prat✉ post26. nov. 2014 kl. 10:45 (CET)
Behold Jeg er heller ikke helt sikker på hvordan det er å bruke kopiert tekst fra kemnerkontoret så jeg skrev om den delen som jeg hadde kopiert. Jeg synes det er riktig og viktig med denne artikkelen siden «Firmahytte» er navnet på en type skattefradrag og jeg tror ordet oftest brukes om fritidseiendommer som oppfyller disse kravene. Reinventlab (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 12:35 (CET)
Kommentar, beklager Reinventlab, men det du har skrevet er nok en svært snever betydning av ordet. Ordene firmahytte og bedriftshytte dukker første gang opp i Bokhylla (nb.no) i aviser fra 1947/1948 og det betyr nok en fritidseiendom eid av et firma eller en bedrift (og det må selvfølgelig kontrolleres, men dette er nok lenge før skattelovens firmahytte og definisjon i forbindelse med fradragsordninger dukker opp). For å bruke ordet er det ikke noe krav at hytta står til disposisjon for de ansatte det er nok at hytta er eid av et firma. Skattemyndighetene gir imidlertid ikke fradrag for alle slags hytter eid av bedrifter og derfor har de laget en definisjon som gjelder i skatteloven. Utenfor skatteloven gjelder ikke definisjonen. Når ordene firmahytte og bedriftshytte dukker opp så har det nok sammenheng med at på denne tiden og også tidligere så var det fagforeningene som bygget hytter/feriehjem for bedriftens ansatte. Firmaer/bedrifter har eid hytter vel omtrent så lenge som det har eksistert firmaer/bedrifter, men tradisjonelt var en firmahytte kun tilgjengelig for en liten krets (toppledelsen i bedriften) Det var en del spetakkel for en 20-30 år siden rundt firmahytter som kun stod til disposisjon for bedriftens styre og toppledelsen, de øvrige ansatte ville også gjerne ha tilgang. Det skatteloven implisitt sier er at hytter må bedrifter gjerne eie, men skal de få skattefradrag for hytten/e sine så må hytten/e være alment tilgjengelig for de ansatte (og ikke kun en engere krets). Denne begrensningen, at et firma ikke får skattefradrag for alle firmahyttene sine, tror jeg er av forholdsvis ny dato (en 20-30 år gammel eller yngre). I øyeblikket er dette et ord som hører hjemme i en ordbok. --ツツDyveldi☯ prat✉ post26. nov. 2014 kl. 13:07 (CET)
Nøytral Jeg kunne ønske meg en artikkel om Firmahytte som sa litt om historikken og ikke bare handlet om skattemessige forhold. Hvis det sto hvordan firmahyttene dukket opp, om det var den økonomiske utviklingen eller fagorganisering som drev dem frem, og hvordan bruken utviklet seg og hvordan skattelovgivningen påvirket bedriftene, kunne det være spennende for mange lesere og et nyttig leksikonoppslag. Jeg synes forresten artikkelen er litt usammenhengende nå, da firmahytte først defineres etter skatteloven mens det etterpå gis rom for at det kan finnes noen firmahytter som ikke kvalifiserer etter skatteloven men likevel er firmahytter. Språket som er kopiert fra retningslinjene passer ikke som en redegjørelse for retningslinjene, særlig setning nr. 2 klinger feil i denne formen.--OddMNilsen (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 13:50 (CET)
Ja, for det er ikke et rent skatteteknisk begrep, ikke sant - firmahytte er et fenomen som dukker opp i skattelovgivningen, ikke en teknisk term for en bestemt type hytte som eies av et firma. Firmahytte etter skattelovgivningen måtte være navnet på artikkelen i sin nåværende form.--OddMNilsen (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 13:52 (CET)
Kommentar - artikkelen lenker nå til denne siden og her fremgår at firmahytte i hovedsak er skattepliktig og bruk av hytten er innberetnings og skattepliktig, dette med mindre hytten har en bestemt bruk for en tilstrekkelig vid personkrets. I motsatt fall kunne hytten vært inkludert i Skattefradrag-artikkelen, men siden den overordna reglen her er skatteplikt så synes jeg ikke det har noe der å gjøre. --ツツDyveldi☯ prat✉ post26. nov. 2014 kl. 14:47 (CET)
Kommentar – jeg tror ikke teksten på kemnerens side omfattes av åvl §9, da jeg ikke kan se at noen av betingelsene er oppfylt. Den kan dermed ikke benyttes uten omskriving eller eksplisitt tillatelse. - 4ing (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 15:12 (CET)
Her tror jeg vi leser litt ulikt. Teksten (uttalelsen) er publisert av et kemnerkontor (et offentlig forvaltningsorgan) som et ledd i kontorets oppgaver/myndighetsutøvelse (som inkluderer informasjon om skatteregler). Hvilke betingelser er det du savner? Forøvrig har det kommet mange gode argument for sletting som ikke er begrunnet i copyvio. --Chameleon (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 16:15 (CET)
I følge forarbeidene til åvl § 9 så er det som står på dette nettstedet antagelig i det fri. . Se forarbeidet til §en i NOU 1988:22 Endringer i åndsverksloven mv: delinnstilling VI. Oslo: [Trykksakeksp.] 1988. s. 99-100. hvor det står: «For det annet bør unntaket som utgangspunkt gjelde proposisjoner og andre forslag, offentlige utredninger og uttalelser som er avgitt av offentlig myndighet. » (s 99) og på side 100 kommer unntaket som gjelder verk (dvs må ha verkshøyde): «Verk som skapes som ledd i offentlig tjenesteyting - i motsetning til myndighetsutøvelse - bør etter utvalgets mening være vernet på vanlig måte, selv om verket er skapt som ledd i arbeid eller for en statlig eller kommunal etat eller institusjon. Hensyne bak § 9 gjør seg ikke gjeldende her. »
Sprøsmålet er altså om Lønns-ABC 2014 har verkshøyde eller om den faller innunder andre uttalelser. Jeg mener at svaret ikke er opplagt, men er også enig med andre her som mener at det er uvesentlig for utfallet av slettediskusjonen. - 4ing (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 13:26 (CET)
Vi kan nok uansett om Chameleon har rett og jeg har forstått NOUen riktig bruke teksten, fordi enten den er vernet eller ikke så tilsier god sitatskikk at vi krediterer den som skrev den. Leksikonleseren har også et krav på at vi forteller hvor teksten kom fra og at det er et sitat. ツツDyveldi☯ prat✉ post26. nov. 2014 kl. 17:00 (CET)
Så lenge artikkelen er så snever som den er nå, og samme informasjon er fritt tilgjengelig ellers på Verdensveven, ser jeg ikke nytten av å ha denne teksten på Wikipedia. For å sitere Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er: «Wikipedia er ikke et vevspeil.» og «Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon». Når denne teksten allerede ligger på kemnerkontorets sider, hva er poenget med å speile den her? - Soulkeeper (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 16:29 (CET)
Hurtigslett Når jeg merket denne saken for hurtigsletting som copyvio, var det på grunnlag av at lisensbetingelsene våre ikke omfatter CC-by-sa-nc, men bare CC-by-sa. Dette betyr i praksis at kommersiell gjenbruk av teksten er tillatt. Jeg tolker det derfor ikke slik at denne teksten ligger i det fri på grunnlag av gjeldende lov- og regelverk, hvor kommersiell gjenbruk riktignok ikke er eksplisitt nevnt eller unntatt, men spesielt lovforarbeidene tyder på at dette ikke er en type bruk man har hatt i tankene. Det stiller seg helt annerledes med f.eks. en ren lovtekst, som jo uten problem kan gjengis som CC-by-sa 3.0.
Om man skulle begå en feil i vurderingen her, bør den feilen være på den sikre siden. Derfor mener jeg saken fortsatt skal hurtigslettes.
Men det ville vær greit å fått en prinsipiell avklaring om dette. Kanskje Wikimedia Norge kan spandere noen kroner på en utredning omkring denne problemstillingen og CC-lisenser. Asav (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 19:32 (CET)
SlettEnten teksten er lov å kopiere eller ikke mener jeg det er feil å bruke samme tekst i en leksikonartikkel som er bearbeidet for annet bruk. Wikipediaartikler bør/skal utformes i leksikonstil, ikke i byråkratstil/journaliststil/sekretærstil osv. Hvis man ikke har tatt seg mer bry med en WP-artikkel enn at man har klippet og limt en tekst fra den ene kanten til den andre, så er det heller ikke noe å klage over når den slettes. Man har tross alt ikke lagt mer enn 1 minutts arbeid på artikkelen, mye mindre enn den tiden jeg bruker på å skrive dette. TorbjørnS (ʦ) 26. nov. 2014 kl. 19:46 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Norsk nettsted med elleve ansatte og 1,7 mill. i omsetning iflg. artikkelen. (Kan dette stemme? Det tilsvare en omsetning på knapt 150.000 pr ansatt; det kan jo ikke være nok til å dekke lønninger engang?) Alexa-rating 338.815 globalt og 3.071 nasjonalt. Intet ellers som utmerker nettstedet. Asav (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 05:55 (CET)
Nettstedet hadde langt høyere rangering i tidlligere, i 2008, enn det har nå. Det står også at omsetningen var 3. millioner i 2008. Det er dette året antall ansatte refererer til. Det var for en stor del deltidsansatte. Antall årsverk var ca 4. Artiklen er intressant av historiske grunner. Nettstedet ble grunnlagt allerede i 2014 og eksisterer fortsatt, det er lenge. I TNS Gallup - «Topplisten». I uke 24, 2009 var nettstedet rangert som nr 90 i Norge. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av2a02:fe0:c100:1:79eb:f9dd:c938:e3a7 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg er ikke så god på dette, men prøver meg. Registrerer at artikkel om Aktiv I Oslo.no er slettet uten videre. Synes det er rart all den stund artiklen ble funnet verdig til å stå der lenge. Nettstedet hadde på det meste 2008-2012 like mye mange ukentlige lesere som Osloby.no har nå. At noen her syntes omsetningen var lav 3-4 millioner er vel ikke grunn nok til slik sletting. Aktiv I Oslo er en del av Oslos mediehistorie tidlig på 2000-tallet og nettstedet ble daglig oppdatert i 13 år. At det ikke lengre holder samme kvalitet og på sett og vis ikke finnes lenger i samme form er ikke god nok grunn til å slette artiklen etter mitt skjønn. Tvert imot faktisk. Dette er jo historie som går tapt om hvordan nettsteder ble startet og drevet tidlig i dette århundret. Er det mulig å diskutere gjennoppretting av artiklen. At lenkene til en del av kildene i den opprinnelige artiklen ikke lengre er aktive understreker vel i grunnen mitt poeng. Historien forsvinner fordi nettet er så forandelig og nettsteder og sider blir slettet.--Bajazzx (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 15:37 (CET)
Behold - Listen er ikke god slik den står, men en liten titt på tilsvarende tyske artikkel viser litt om hva som går an å få ut av en slik liste. Emnet er svært viktig og tidløst, selv om filosofiske oppfatninger endrer seg gjennom tidens strøm. Grrahnbahr (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 11:31 (CEST)
Ja, jeg er enig i at det er mulig å lage gode lister over filosofer. Som et aktuelt avgrensingskriterium kan man f.eks. ta utgangspunkt i de som er nevnt i Vestens tenkere, og/eller en eller annen grunninnføring i filosofihistorie (f.eks. denne); og eksplisitt avgrense lista til vestlig filosofi. Slikt kan gjøres, men det er åpenbart ikke gjort i den foreliggende versjonen av lista - og det er den vi vurderer nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 12:47 (CEST)
Nettopp lister som denne gjør det nødvendig med individuelle vurderinger. Liste over meksikanere og koreanere er så som så, selv om Jeblads tidligere brukte argument om at listene fyller en funksjon ved å gi en oversikt som ikke kategorisystemer, veier tungt for min del. Grrahnbahr (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 13:48 (CEST)
Behold - Istedenfor å slette disse potensielt verdifulle listene burde man vinkle neste "konkurranse" inn på utvikling av lister. Den som lager best liste eller utvikler en liste lengst i forhold til utgangspunktet, får masse fine premier. Keanu (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 11:54 (CEST)
Jeg ser at du, Keanu, har lagt inn en identisk behold-melding i seks ulike slettediskusjoner. Det er greit at du har forslag om hva som kan skje med slike lister, en gang i framtida, på et generelt plan. Slettediskusjonen forholder seg til denne konkrete lista slik den nå står, eller slik den blir forbedret i løpet av slettevurderingsprosessen. Har du noen synspunkt på hvordan du kan verfisere gyldigheten og relevansen av utvalget i lista? Hvis innholdet i lista ikke kan verifiseres, så er det dypest sett bare et tilfeldig utvalg navn. Hvem er det som har avgjort dette utvalget? Er det balansert i forhold til historiske perioder og geografisk spredning? Er det gjort en avveisning mellom fagfilosofer og idehistorie her? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 12:47 (CEST)
Slett - Disse listene er ikke nyttige. (1.) de er ikke leksikalske fordi de mangler kriterier for hvem som skal inkluderes eller ekskluderes. Det er ukjent hvorfor navnet står på lista. Det at noen av listene har inndelinger i form av avsnitt hjelper heller ikke fordi avsnittene er ikke avgrenset. (2.) De er ikke valide datasett, se artikkelen Datakvalitet: God datakvalitet innebærer at dataene har evnen til å støtte de informasjonsformål de brukes til. Dette innebærer at de må tilfredsstille krav til: Korrekthet (accuracy) + Kompletthet (completeness) + Tidsriktighet (timeliness) + konsistens (consistency). Videre vil disse listene føre til at søk/statistikk som inkluderer data fra disse listene mister validitet fordi de da inkluderer ikke pålitelige data. (3.) En konkurranse vil også måtte ha kriterier for premiering. Siden disse listen mangler inklusjons- og eksklusjonskriterier manger de helt vesentlige kriterier for å lage en konkurranse. Skal alle premieres for å ha funnet et navn på en meksikaner, eller økonom, eller koreaner, eller kulturpersonlighet, eller kaller seg filosof osv, . (4.) Det vises til denne tyske artikkelen med filosofer. Den tyske artikkelen viser med all tydelighet at det lure å gjøre er å kaste den norske artikkelen og oversette den tyske. Dette dersom grovkategoriseringene i den tyske lista er riktige. (Albert Schweitzer er plassert sammen med Konrad Lorenz, Sigmund Freud, Albert Einstein og Max Planck) og står altså i en liste over filosofer. Å legge arbeid i å finne ut om noen av navnene i den norske artikkelen er inkludert i den tyske artikkelen er bortkasta arbeid. Den norske artikkelen har ikke noe informasjon å tilføre den tyske artikkelen. (5.)Liste over svenske selskaper er et eksempel hvor det ble gjort noe. Den så slik ut, det gamle innholdet ble kastet og en ny liste med inklusjons- og eksklusjonskriterier ble laget. (6.) Det går an å legge alle de rødlenkede navnene inn i artikkelen ønskelisten og slik ta vare på idéen om å lage en artikkel om personen. Den eneste verdien listene har er som liste over personer som mangler artikkel og kanskje burde ha det. Stallo (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 11:32 (CEST)
Kommentar: Det er ikke mulig å ikke legge merke til at vi distanserer oss fra hva andre språks wikier aksepterer som relevant, ved å slette lister som denne. Når wikipedia på de fire største (i wikipediasammenheng), samt en bråte av de øvrige, har en artikkel om emnet, må det være mulig å se en gang til om vi gjør noe på en litt bakstreversk måte. Dersom det kun går på innhold, hadde det vært mest redelig å poengtere det, slik at man kan se en gang til på hva som skal til for å berge, evt gjenopprette artikkelen på et senere tidspunkt. Grrahnbahr (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 11:49 (CEST)
Til Grrahnbahr. Du har rett i at det finnes lister over filosofer på mange andre språk. Men de har mange av de sammen problemene som denne: ingen kilder til utvalget, ingen beskrivelse av kriterier. Den tyske de:Zeittafel zur Philosophiegeschichte er veldig lekkert og informativt satt opp, men den er i og for seg dobbelt kildeløs: jeg ser ingen kilder til utvalget, og jeg ser ingen kilder til de punktmerkede kortversjonene av hva hver filosof sto for. Den franske fr:Liste de philosophes par année de naissance ligner mer på vår liste, og den har akkurat det samme problemet som mange av våre lister uten avgrensninger: anonyme tilføyelser som muligens er vandalisme, POV eller vanity. Se eksempler her, her og her. Hvem kan overprøve dette med objektive kriterier i hånd? Den engelske en:List of philosophers er en meta-liste, og de underliggende listene, slik som f.eks. en:List of feminist philosophers eller en:List of British philosophers er like kildeløse og uten kriterier som denne norske lista som vi diskuterer her. De siste listene har dertil samme problem som alle de andre, stadig navn ut og inn, uten kildebruk. Jeg har ikke lyst til å bruke fritiden min til å rydde på en/ty/fr Wikipedia, men i mine øyne er ingen av disse listene noe forbilde for oss, og ikke en del av Wikipedia som man trenger å skryte av i forhold til våre idealer om Wikipedia:Verifiserbarhet.
Til Keanu. Verdiøkningen er forholdsvis klar i mine øyne: alt materiale som ikke oppfyller Wikipedias krav om Verifiserbarhet og Ikke Original Forskning skal fjernes. Bare på den måten kan vi skape tillit til at Wikipedia er et pålitelig leksikon. Men jeg forstår at det er mulig å tenke på to måter om dette, derfor har jeg heller ikke tatt initiativ til noen total utrensing av navnelister, jeg ser for meg at mange kunne overleve inntil videre med en presisering av at utvalget er vilkårlig og ikke-autoritativt. Dette utvalget av filosofer er i det store og hele tilfeldig og upålitelig, selv om det har vært mange dyktige bidragsytere her, som har lagt til navn i beste mening. Hvordan kan du forsvare at lista f.eks. inneholder Mattias Fremling (en svensk filosof og rektor som p.t. bare finnes på svensk wp), mens Pythagoras ikke er funnet verdig til en plass på lista? Slike eksempler bidrar til å understreke at dette ikke er Wikipedia på sitt beste, og ikke noe vi trenger å ta vare på. Og jeg minner igjen om Wikipedia:Verifiserbarhet#Bevisbyrden: «Bevisbyrden ligger hos de som har gjort en redigering eller som ønsker at en redigering skal få bli stående. Når du skriver bør du derfor oppgi referanser. Dersom det til et tema ikke er mulig å finne renommerte, pålitelige tredjeparts kilder bør ikke Wikipedia ha en artikkel om det temaet.» Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 21:56 (CEST)
Kommentar Jeg siterer: «Det er skilnad på å liste fødselsår og å gje ei analytisk framstilling av kva rolle Camilla Collett har spelt i samfunnet. SNL trengst for å sørgje for at breidda i norsk kunnskapsunivers kan bli omtalt i den norske offentlegheita.» fra snl.no i søknad om noen millioner i statsstøtte. Disse listene har ikke Wikipedia ære av, de er ikke et gode for Wikipedia, disse listene er et godt argument for at snl.no skal få penger til å lage statsfinansiert leksikon. Stallo (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 23:53 (CEST)
Slett - Slike lister må ha tydlige inklusjonskriterier for å bli noe annet enn en mer eller mindre tilfeldig samling lenker. 3s (diskusjon) 21. mai 2013 kl. 13:07 (CEST)
Lenken til EnWikis liste viser en liste over definerte lister over filosofer.. Det blir staks mer håndterbart enn dette. - Mr. Hill (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 13:18 (CEST)
Beholdt - ingen klar konsensus for sletting. --J. P. Fagerback (diskusjon) 25. jun 2013 kl. 08:00 (CEST)
Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.
Dette er enda en variant av lister vi har diskutert og slettet tidligere: et subjektivt eller tilfeldig utvalg av personer fra en stor gruppe navn. Ingen definitive kriterier er angitt for utvalget og presiserende avgrensninger er heller ikke innført i liste-artikkelen. Den har stått i mange år, og mange har bidratt, men ingen har utbedret manglende siden siste slettenominering Mai-Juni 2013. Så da er det vel best å ta en ryddig prosess og renominerer for ny diskusjon. Mvh Migrant (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 15:00 (CET) Migrant (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 15:00 (CET)
på engelsk har de gitt den opp som liste og den engelske "tvillingen" en:w:Lists of philosophers er en liste over lister med filosofer sortert etter kjerneområde i filosofien, men de underliggende listene ser i hovedsak ut til å fungere som kategorier. Jeg så raskt på noen av listene og fant en med tilleggsinformasjon.
legg merke til redigeringshistorikken (lenke her), med unntak av en bruker med 7 bidrag i 2006 (diff her) som tilføyde 33% av det som artikkelen inneholder, så har denne artikkelen stort sett fungert som sandkasse for diverse IP-adresser.
Jeg ser ingen grunn til å beholde denne, det har vist seg at ingen er interessert i å utbedre den og det er nesten ikke gjort noe med listen siden 2006. Den har ingen nytteverdi slik den nå er konstruert. --ツツDyveldi☯ prat✉ post27. nov. 2014 kl. 17:58 (CET)
Slett. Den nyttverdien en slik liste kan ha, er å gi oversikt over filosofer som vi burde hatt artikler om. Det vil da være en arbeidsliste og ikke ha noen form for leksikalsk interesse. - Mr. Hill (diskusjon) 28. nov. 2014 kl. 09:19 (CET)
Slett - For å sitere en klok mann (meg selv i sist runde: Slike lister må ha tydlige inklusjonskriterier for å bli noe annet enn en mer eller mindre tilfeldig samling lenker. Mvh 3s (diskusjon) 28. nov. 2014 kl. 10:20 (CET)
Slett -Ikke et norsk ord, men kan hende det kommer (om noen år). Finner noen forekomster i Bokhylla (nb.no), og fra dem er jeg temmelig overbevist om at på norsk brukes til en viss grad expatriate om en «utstasjonert arbeidstaker». Det betyr at en arbeidstaker har arbeidsforhold i et land og er utstasjonert av arbeidsgiver i et annet land. Fra engelsk så oversettes ordet expatriate best med «person i utlendighet» som vil dekke all engelsk bruk. I dette tilfelle har vi et engelsk ord som til en viss grad lånes inn til norsk og det har så avgjort en definisjon på engelsk. Det betyr en person som befinner seg utenfor sitt hjemland som flyktning, landsforvist, landflyktig, utvandret (en som er tvunget til å bo i utlandet) og det betyr i tillegg utlending som har kommet til et land. Jeg tror ikke vi skal ha inn dette engelske ordet i norsk Wikipedia før det er vesentlig bedre etablert enn det er til nå. Dette er dessuten ingressen på den engelske artikkelen en:w:Expatriate og der forklares hva ordet betyr på engelsk og ikke hvordan det måtte brukes eller hva det betyr på norsk (og kommer det inn i norsk vil det antagelig bli stavet ekspatriat). Når jeg ser på den engelske artikkelen så er den så grundig vedlikeholdsmerket at den bør ikke oversettes før de får skikk på den på engelsk, da går det an å finne ut hva en mulig korrekt norsk tittel vil være, expatriate er jeg temmelig sikker på at ikke er korrekt oversettelse til norsk. Den engelske ble opprettet i 2004 så det kan bli en stund til før de får skikk på artikkelen. Den dreier seg om inn- og utvandring og har et tillegg om økonomi som er temmelig uklart. --ツツDyveldi☯ prat✉ post29. nov. 2014 kl. 01:16 (CET)
Slett - jeg finner formene ekspatriere / ekspatriering / ekspartriere seg i ordbøker (og på SNL). Denne formen er ikke norsk, men utenom ordbøker finner jeg variantene: ekspatriasjon, ekspartriater, ekspatriate. 91 (diskusjon) 29. nov. 2014 kl. 10:03 (CET)
Nøytral - at det ikke er et norsk ord mener jeg er uvesentlig, all den tid dette ikke er en ordbok. Et fenomen kan være relevant selv om det ikke har fått en norsk benevning. - 4ing (diskusjon) 29. nov. 2014 kl. 16:26 (CET)
Behold at noe er et låneord er ikke slettegrunn, merk at vi skriver leksikon og ikke ordbok på norsk. — Jeblad2. des. 2014 kl. 09:24 (CET)
Kommentar, dette er ikke et låneord, det er et rent engelsk ord Jeblad og dette er Wikipedia på norsk. 91 har helt rett i at vi har norske ord, men det vi mangler er en artikkeltekst. Denne teksten er ikke beholdbar og kan ikke bygges videre på. Her må det bygges opp en helt ny artikkel som viser frem at dette er noe mer enn et ord som har en etymologi. ツツDyveldi☯ prat✉ post2. des. 2014 kl. 21:00 (CET)
Heller ikke engelske ord og uttrykk er slettegrunn. Vi skriver et leksikon, vi sletter ikke fordi vi ikke finner et norsk uttrykk. — Jeblad3. des. 2014 kl. 08:39 (CET)
Jeblad har selvsagt helt rett. Dette er et leksikon, ikke en ordbok. Vi har allerede artikkeltitler på gresk, latin, arabisk, swahili, spansk osv alt etter hvilke språk de forskjellige fagtermene er hentet fra. Hvorvidt artikkelen skal slettes eller ikke, kan ikke avgjøres ut fra artikkelnavnet alene; termen «expatriate» finnes i norskspråklige tekster både i Bokhylla.no og i Atekst. Men teksten slik den står i dag, er ikke så veldig imponerende; det er en annen sak. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 10:02 (CET)
Svar, i dette tilfellet har vi veldig lenge hatt en stavemåte med "ks" og stavemåten med "x" er en ny "slurvefeil" som vi så ofte ser. Vi har ordparet ekspatriere og repatriere, begge ord har vi hatt lenge og de står i motsetning til hverandre. Når, hvor mye og om hva de har vært brukt varierer en del, men begge ord har hver sin motsatte grunnbetydning. Og ja jeg tenker på sikt å få gjort noe med dette ordparet, men så er det research først, artikkel etterpå og jeg er slett ikke så sikker på om det allikevel vil bli mer enn et ord i en ordbok. Det at vi ser en slurvefeil finnes i språket er ingen grunn til å akseptere den inn i Wikipedia. I alle hovedsak er da også treff i Bokhylla på expatriate i engelske bøker. En ekspatriant eller en repatriant er en svært svært sjelden konstruksjon på norsk. For eksempel var det ingen som snakket om at Karl I. Hagen var ekspatriant i Spania og senere hen ble repatriant i Norge, selv om norske pensjonister på Solkysten kan «repatrieres» til Norge (se s 13). Per i dag har vi et oppslag om et engelsk ord som bare delvis forteller om hvordan det engelske ordet brukes på engelsk. ツツDyveldi☯ prat✉ post3. des. 2014 kl. 18:46 (CET)
Slett - så lenge det hersker så mye usikkerhet rundt dette, og så lenge det ikke er mer å si om dette, synes jeg Lydmurs løsning er grei nok. Forandrer mening til slett. TorbjørnS (ʦ) 3. des. 2014 kl. 20:26 (CET)
Slett Dette er foreløpig egenutgivelser i praksis. Om fenomenet får betydelig mediaomtale, kan man opprette en artikkel senere. Det haster ikke å komme med i Wikipedia. Asav (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 11:25 (CET)
Behold – Hei, Voltage & Blitzen er registrert i et 100% autentisk, regisert plateselskap, selskapet "Glitchbit" er registrert i "Brønnøysundregistrene http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=913398653, sangene som blir lansert her kommer på iTunes, Spotify etc. det blir også gjort CD Lanseringer http://glitchbit.no/bio/, det er enda ikke skapt en Wikipedia artikkel for "Glitchbit", men er likevel et registret plateselskap, hva mer trenger du for autentisitet?
Hurtigslett - åpenbart en del av vedkommendes lanseringskampanje. Rekkefølgen skal være - berømt først - på Wikipedia etterpå - ikke omvendt. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 11:54 (CET)
Slett Dette er foreløpig egenutgivelser i praksis. Om fenomenet får betydelig mediaomtale, kan man opprette en artikkel senere. Det haster ikke å komme med i Wikipedia. Asav (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 11:25 (CET)
Behold – Hei, "Genre Is Dead" er registrert i et 100% autentisk, regisert plateselskap, selskapet "Glitchbit" er registrert i "Brønnøysundregistrene http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=913398653, sangene som blir lansert her kommer på iTunes, Spotify etc. det blir også gjort CD Lanseringer http://glitchbit.no/bio/, det er enda ikke skapt en Wikipedia artikkel for "Glitchbit", men er likevel et registret plateselskap, hva mer trenger du for autentisitet?
Voltage & Blitzen - "Genre Is Dead" har blitt laget her for at andre kan få vite om albumet, ved å gå på "Voltage & Blitzen"'s Wikipedia side kan man gå til albumet og lese om det. Så langt er det ikke noen andre like store encyklopedi sider på nettet som Wikipedia.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avOxars (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Slett - Wikipedia er ikke en krystallkule. Artikkelen sier platen skal bli utgitt 15. desember. For store, etablerte artister på store, etablerte selskap kan man godta at plater får artikler før utgivelse, men ikke for førsteutgivelser på helt små selskap. 3s (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 12:16 (CET)
Hurtigslett - åpenbart en del av vedkommendes lanseringskampanje. Rekkefølgen skal være - berømt først - på Wikipedia etterpå - ikke omvendt. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 12:20 (CET)
Kommentar: Om jeg forstår nettsiden til dette plateselskapet rett, er vel dette omtrent det samme som slike «kjøp-deg-en-bokutgivelse-forlagene» som vi innimellom møter på når det gjelder forfattere. Man sender musikken sin til selskapet, så laster de den opp på diverse sreamingsider og lignende og så får selskapet betalt. Man kan diskutere hva som er et etablert selskap, men om jeg har forstått denne foretningsideen riktig, er dette helt klart ikke innenfor. 3s (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 12:22 (CET)
Slett - intet i omtalen som tilsier notabilitet. Liten nystarta bedrift eid av noen ganske små ASer med tilsammen 1 ansatt og NOK 56 000 i omsetning. «enerWE® er en nettavis for olje- og energibransjen. Nettavisen kombinerer videointervjuer og nyheter fra egen redaksjon, pressemeldinger, nyheter fra NTB, samt innholdsmarkedsføring. Nettavisen er også medarrangør på flere store konferanser i olje- og energibransjen, deriblant Energy Communication Conference, Høydekonferansen og Oljeindustriens Økonomi - og Finanskonferanse.» Vi får komme tilbake til saken når de har passert 100 ansatte, eller fått betydelig medieomtale, eller på annen måte kan vise til virksomhet som gir notabilitet. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 21:59 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Ingen kilder til utvalget av navn, ingen kriterier angitt. Åpenbart sterk angloamerikansk slagside, tilsynelatende ensidig opptatt av popmusikk. Påfallende mye kunnskap om den enkeltes meritter og motivasjon - praktisk talt alt sammen kildeløst. M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2014 kl. 09:13 (CET)
Slett - per ovenstående. LIsta er opprettet « 14. mai 2006 ... (36 295 bytes) (+36 295) . . (Hentet fra engelsk Wikipedia) », men har ingen interwikilenke. Lista er full av rødlenker og det er ikke usannsynlig at disse plateprodusentene ikke skal ha egen artikler. Lista ser forlatt ut. Med noen få unntak er lista ikke tilført nye navn siden oktober 2007 (se diff her). --ツツDyveldi☯ prat✉ post2. des. 2014 kl. 20:11 (CET)
Slett - per ovenstående. Liste opprettet 21. feb. 2002. Lista ser forlatt ut. Har fått korrigert noen få lenker, men ikke blitt tilført nye navn siden 19. nov. 2006 (se diff her). --ツツDyveldi☯ prat✉ post2. des. 2014 kl. 19:58 (CET)
Teksten på siden er: "Tatt fra engelsk wikipedia, der det er opplasteren selv som har laget bildet, men ikke gitt det lisensinformasjon (De som laster opp egne verk sier seg samtidig enige i wikipedias GFDL-lisensering). Bildet er redigert av OPus-."
Se evt. på Wikipedia:Sletting Kildeløs artikkel om teori innenfor psykoterapi. Et kjapt internettsøk gir noen forskningsartikler, men jeg er derimot usikker på om dette kommer under originalforskning eller om det er en anerkjent teori. Lillingen (diskusjon) 28. nov. 2014 kl. 10:20 (CET)
Kommentar, når jeg søker på denne hos UB Oslo så ligner det jeg finner veldig på det jeg fant når jeg søkte på Aggression replacement training, hvilket innebærer et betydelig lesearbeide og så omskrivingsarbeide for å få skikk på artikkelen (det løsnet når jeg fant ut at det heter «Control Mastery theory»). Teorien har ikke artikkel på engelsk WP: Jeg har lastet ned 6 vitenskapelige artikler, har funnet to artikler i Tidsskrift for Norsk Psykologforening og har 3 norske masteroppgaver pluss en del andre lenker, hvor deler av det som står der skal syntetiseres til én artikkel som sier noe leksikalsk om hva denne teorien er. De to første setningene i artikkelen er riktige. Resten er jeg foreløpig usikker på, men de er uansett ikke særlig encyclopedisk formulert. Den norske eksterne lenken synes jeg ikke har noe i artikkelen å gjøre og den amerikanske lenken bør flyttes fra reklamesiden til denne lenken http://sfprg.org/about/index.html . Jeg kan love at jeg ikke kommer til å klare å gjøre noe med denne på de/n neste uken/e og er usikker på når det kan bli. Både kontroll-mestringsteori og kontrollmestringsteori er brukt på norsk, jeg tror jeg favoriserer det siste. Skreller jeg artikkelen ned til de to første setningene så er det ikke artig å vente med å få ny artikkel på plass. Vet ikke hva som er bra å gjøre her. --ツツDyveldi☯ prat✉ post29. nov. 2014 kl. 00:14 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Dette er ikke noe begrep som er i almen bruk. Det er et sammensurium av forskjellige fenomener i forskjellige tider i forskjellige land. Enkeltfenomene er best behandlet hvert for seg, siden de har få eller ingen fellestrekk, bortsett fra at de har funnet sted i totalitære stater. Begrepet «holocaust», som jo viser direkte til brenning av menneskeofre, er heller ikke korrekt brukt. Det er ikke gjort noe som helst forsøk på å referansebelegge noe av stoffet. Asav (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 07:37 (CET)
Slett - enig. Søkestrengen "Rød holocaust" og "Røde holocaust" gir ingen treff i Bokhylla (nb.no), dvs at ingen bøker hos Nasjonalbiblioteket bruker "begrepet". Artikkelen ser ut til å være en omtale av Kommunismens svartebok som har egen artikkel og forøvrig se den ut som en liste over anbefalte bøker. Det er heller ikke godt samsvar mellom den engelske "tvillingen" og artikkelen er kildeløs. Artikkelen ble opprettet i juni 2007 og ser ut til å ha blitt forlatt i desember 2007 (se diff her). Hvis noen senere hen vil gi den engelske artikkelen en:w:Mass killings under Communist regimes en norsk "tvilling" bør den få en sjekk av referanser og den skal avgjort ha et helt annet artikkelnavn. Her er ikke noe å beholde verken artikkel navn eller tekst bør bli stående. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 22:26 (CET)
Behold - Tja. Stjørdal har rett nok litt under 25000 innbyggere, men er til gjengjeld sentral som Nord-Trøndelags «mest folkerike kommune» og «den raskest voksende i fylket». Leksikalt sett syns jeg nok trøndertyngdepunktet Stjørdal (22628 innbyggere) er vel så viktig som for eksempel osloperiferien Oppegård (26255), og er litt skeptisk til å nytte innbyggertall-kriteriet vårt for firkanta i notabilitetsvurderingen... Kimsaka (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 00:52 (CET)
Mest folkerike eller raskest voksende kommune, sentrum er ikke en del av relevanskriteriene, slik de står nå, om man mener disse kriteriene bør formuleres annerledes, er vel den riktig veg å gå at man foreslår å endre eller justere relevanskriteriene. – Ordensherre (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 16:17 (CET)
Artikkelen viser frem et antall politiske verv som ikke er tilstrekkelige til notabilitet, videre viser den frem en jobb som ikke er notabel. Det mangler stoff i artikkelen som kan tilsi notabilitet på annet grunnlag. Det mangler grunner til at akkurat denne politikeren skal inkluderes på annet grunnlag enn relevanskriteriene for politikere tilsier. Relevanskriteriene for politikere er inklusjonskriterier og ikke et krav om at alle andre politikere skal ekskluderes. Politikere kan inkluderes på annet grunnlag (og det er det nok ganske mange som har blitt), men da må grunnlaget vises frem. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 13:05 (CET)
Slett Oppfyller ikke relevanskriteriene for politikere på kommune- eller fylkesplan. Utover dette, som i seg selv er slettegrunnlag, mener jeg vi ikke bør beholde selvbiografier, artikler opprettet og i hovedsak skrevet av biografiobjektet selv. Slike selvbiografier rundergraver Wikipedias troverdighet. – Ordensherre (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 16:17 (CET)
Slett - fyller ikke relevanskriteriene. Han er dessuten nå ute av politikken så han kommer heller ikke til å bli mer notabel som politiker i fremtiden. Dette fremstår som en CV som sier intet om politikeren og de få artikelene som er brukt som referanser er nøye utvalgt. Når hans fratreden i politikken er dokumentert med denne lille snutten som henviser til «Begrunnelsen er personlig og sterk, slik den framstod i vårt intervju med Hegge i torsdagens Stjørdalens Blad.» så lurer jeg på hva som stod i det lengre intervjuet som det hadde vært langt naturligere å bruke som referanse enn en stubb slik det her er gjort. Når det hele avsluttes med «Han arbeider pr. 2014 som sekretariatsleder for Værnesregionen,[5] et regionalt samarbeid som omfatter kommunene Frosta, Tydal, Meråker, Selbu, Malvik og Stjørdal. Ved siden av denne jobben arbeider han med rådgivning når det gjelder politiske prosesser, omdømmebygging og studieveiledning.» så er det jo klart at her har det kommet med uforholdsmessig mye reklamelignende, referanseløs informasjon om den nye karrièren i en tross alt veldig kort artikkel om en tidligere politiker. --ツツDyveldi☯ prat✉ post5. des. 2014 kl. 22:36 (CET)
Behold – Slett den gjerne om noen mener den ikke er relevant, men ber om at dere da samtidig går gjennom øvrige sider under samme tematikk, Lokalpolitikere i Stjørdal. Og sikkert for andre kommuner også. — Dette usignerte innlegget ble skrevet avRuneHegge (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Slett -- per ovenstående. Liste opprettet i mars 2011 og kun tilført ett bilde etter det (et bilde malt av en person som ikke står i lista). --ツツDyveldi☯ prat✉ post2. des. 2014 kl. 20:22 (CET)
Dersom den beholdes bør den Flytt til artikkelnavnet «Liste over byggverk i Venezia», som er en bedre oversettelse fra engelsk. - 4ing (diskusjon) 2. des. 2014 kl. 23:08 (CET)
Slett Venezia har tusenvis av «bygninger og konstruksjoner». Ingen kriterier som tilsier hvilke av disse som fortjener en plass her, så i prinsippet kan huset til hvem som helst føres opp her. --TorbjørnS (ʦ) 3. des. 2014 kl. 02:07 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Dette virker som en intern utmerkelse i det som nå er et lokallag i Advokatforeningen. Finner ikke noe omtale i Atekst eller i Nasjonalbibliotekets digitaliserte litteratur. Finner heller ikke de to oppgitte kildene i biblioteksbasene til Nasjonalbiblioteket, Bibsys eller Bergen offentlige bibliotek, så dette virker ikke å være materiale som har fått offentlig spredning. Alt i alt virker ikke dette som leksikonmateriale. – Ordensherre (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 19:02 (CET)
Slett i Retriever (norske aviser på nett og papir får jeg 6 treff og av ADVOKATBLADET 03.03.2014 Side 16-17 fremgår: «Bergen Sagførerforening har sin egen " Skrankens Retsorden" som "adler" med storkors, kommandørtittel eller ridderslag. Storkorset er et gulrotfarget skulderbånd, kommandørene får et tilsvarende oransje bånd til halsen og ridderne får en liten oransje flekk til å ha på jakkeslaget. Ved prosesjonens ankomst, ledet av kretsleder Henrik Garmann, synges verset "Alsang" på melodien Integer vitae. Den er det få som kan, så sangen er ganske lavmælt. Deretter synger prosesjonen "Preludium". Etter at dekorasjonene er gjennomført, avsluttes det hele med "Post Ludium" og "Slutningskor" på samme melodi. "Sangen fra de misfornøyde" til melodien "Dei vil alltid klaga og kyta", lød derimot sterk og klar. Følgende ble "adlet": Nina Monssen - kommandør, Wenche Elizabeth Arntzen - kommandør, Jørn Øyrehagen Sunde - ridder, Paal-Henrich Berle - ridder og Dag Steinfeld - ridder Takk for maten-talen var det Frode Halvorsen som holdt. » Jeg tror ikke denne "adelsordenen" er notabel, men arrangementet er sikker en flott fest. I samme artikkel heter det: «Bergen Sagførerforening er den eldste av landets opprinnelige kretsforeninger. Ved Bergensbrannen i 1916 gikk foreningens arkiver tapt. Tiden før stiftelsen av den nasjonale forening, er således et røklagt kapittel. » og mon tro om en så gammel forening er notabel og "ordenen" deres kan nevnes der (uten liste over mottakere vel å merke)? Men av ADVOKATBLADET 05.05.2008 i artikkelen: «Bergen Sagførerforening 114 år Tradisjonsbærer med galla og ordner» heter det: «Bergen Sagførerforening er 14 år eldre enn Advokatforeningen og den eldste av landets opprinnelige kretsforeninger. Stiftelsen av landsforeningen fikk naturlig nok konsekvenser for den lokale forløper, men Bergen Sagførerforening lever i beste velgående som tradisjonsbærer og jubileumsarrangører med galla og ordner. » og videre «Det er med høytid og stil Bergen Sagførerforening hvert femte år vekkes til live med galla og ordenspromosjon. - Foreningens historie er i det alt vesentligste knyttet til en iherdig og trofast markering av jubileer og gallaer med en sosial profil, forteller advokat Ernst G. Hansen, som sammen med Njaal Sæveraas stod bak foreningens 100 års-skrift i 1994. » så den historiske notabiliteten kan det vel være litt ymse med. Her fant vi i alle fall forklaringen på en av kildene, det er utgitt av foreningen selv som ikke har tatt seg bryderiet med å overholde avleveringsplikten til Nasjonalbiblioteket, men siden de er jurister så vet det kanskje hva de gjør. ツツDyveldi☯ prat✉ post3. des. 2014 kl. 19:42 (CET)
Aha, der fant du mer enn meg i første omgang. Det er tydeligvis dette som skjuler seg bak overskriften - Skjemmer ut advokatstanden i Aftenposten…? Mulig Bergen/Bergens Sagførerforening (om de blir enig med seg selv om skrivemåten) er notabel, men festordenen deres synes jeg fortsatt ikke er det. – Ordensherre (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 19:53 (CET)
Med litt flaks osv. Artikkelen i Aftenposten var veldig avklarende for prisen sin del. Hvor notabel foreningen kan være er jeg noe usikker på, men mer enn 100 år og stiftet sånn ca i 1894 er gammelt og selv om årene 1894-1916 har gått opp i røyk så er det jo en ikke ubetydelig periode igjen. Men er dette forbildet (unnskyld forgjengeren) til Advokatforeningen så får vi håpe at rollemodellkonseptet ikke tas alt for alvorlig hos etterfølgeren. --ツツDyveldi☯ prat✉ post3. des. 2014 kl. 20:13 (CET)
Behold – La meg først gi litt supplerende opplysninger: Synet på ordener i Norge har vært delt i minst 100 år. Arbeiderpartiet tar prinsipiell avstand fra det og deres regjeringsmedlemmer og andre som kunne fortjent en St.Olav, nekter å motta ordener. Andre ser på ordenstildelinger med misunnelse og noen søker å latterliggjøre slike seremonier. Atter andre ser ordenstildeling som en god måte å vise at man setter pris på mennesker som yter en særskilt innsats for fellesskapet. I dette landskapet valgte advokatene i Bergen å lage sin ordensseremoni for over 100 år siden - og man valgte å balansere skjemt og alvor i de prosedyrer for tildelingen som ble utarbeidet. Det fremgår av de tildelinger som har vært foretatt hvert 5. år i disse over 100 år at det kreves nasjonal innsats for advokatstanden og det miljø som ivaretar rettsstaten i Norge av de som utnevnes til kommandører og at det for storkors kreves fremragende innsats. I løpet av de første 36 år ble storkors tildelt to personer. Henning Bødtker mottok sitt storkors i 1946 for sin store innsats for advokatstanden og Norge under krigen. 5 år deretter ble han tildelt St.Olav for det samme (antar jeg). Der er kun 4 nålevende personer i Norge som innehar storkors i dag. Tingrettsdommer Wenche Elisabet Arntzen ble utnevnt til kommandør av Skrankens retsorden den 15. februar i år for sin innsats som dommer i 22.juli-rettssaken mon Breivik. Få måneder deretter ble hu utnevnt til dommer i Høyesterett. Lagdommer Hanne Sophie Greve ble utnevnt til kommandør i 1999 for sin innsats som dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, senere er hun blitt lagmann i Gulating. Høyesterettsdommer Hans M. Michelsen mottok storkors i Hagelien (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 10:11 (CET)
Slett. Det er hyggelig at advokater hedrer sine egne. Mange yrker gjør det. Men utmerkelser utdelt av lokallag er ikke relevante. Det hjelper ikke at man sammenligner seg med St Olav heller. (Avsporingen om Arbeiderpartiets meninger er selvsagt bare en avsporing, og er heller ikke i samsvar med virkeligheten.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 10:57 (CET)
Behold - Nå er det skummelt å sammenligne, men likevel: Thorolf Raftos minnepris har også sin rot i Bergen, så argumentet med lokale priser er vel ikke alltid like solid. Kunne like gjerne argumentert for at Nobel-prisen er provinsiell, siden den er Oslo-drevet. Ellers vil jeg minne om Kumbels ord om spøg og alvor, og erkebergensernes hang til å lage seremoniell. Forøvrig savner jeg noe utvidelser om Pinnsvinordenen, som har internasjonalt kjente (i min tid, da) kjente navn på listen over rriddere. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 23:24 (CET)
Bjørn som tegner vi snakker ikke om en "ridderorden", noen form for ordenstildeling eller notabel pris, vi snakker om at et lokallag av en større fagforening som arrangerer fest. «Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane krets av Den norske advokatforening» har en jubileumsmiddag hvert femte år og at de i den anledning holder festtaler og gjør ære på folk. Tatt i betraktning at vi snakker om en fest for veldig prominente advokater får den usedvanlig lite pressedekning. Det er en helt normal ting i fagforeninger å bruke jubiléer og andre fester til å gjøre ære på egne medlemmer, det fører ikke til at æresbevisningene deres blir notable, det skal mer til.
Og etter å ha lest om foreningen «Den norske advokatforening 1908-1983» så ble foreningen vedtatt oppløst i 1908, det finnes praktisk talt ikke stoff om foreningen (heller ikke etterpå), men det er klart at artikkelen om Den Norske Advokatforening bør utvides. Denne prisen skal ha startet i 1913. Hvem som egentlig deler ut prisen, den oppløste tidligere foreningen eller det nye lokallaget i Advokatforeningen har jeg ikke funnet referanser på. Det finnes nok en historie her (om opprettelsen av Advokatforeningen). Om lokallaget og dets forløper er det åpenbart at her har mye forsvunnet i historiens tåker før 1908 og at det i årene etter har vært et visst behov for å knytte an til den historien som eksisterte mellom 1894 og 1908. Denne prisen blir det mer og mer klart at er et lokalt jubileums"stunt" og ikke noen "orden" slik vi vanligvis forstår ordet. Og det at lokallaget befinner seg i Bergen er ikke grunn til å beholde, det kunne like gjerne vært i Trondheim (og det er verken slette eller beholdgrunn at noe befinner seg i Trondheim). --ツツDyveldi☯ prat✉ post7. des. 2014 kl. 11:33 (CET)
{{sb}} – Beklager, jeg falt ut av siden midt i innlegget og velger å sette inn igjen innlegget i sin helhet: ---- La meg først gi litt supplerende opplysninger: Synet på ordener i Norge har vært delt i minst 100 år. Arbeiderpartiet tar prinsipiell avstand fra det og deres regjeringsmedlemmer og andre som kunne fortjent en St.Olav, nekter å motta ordener. Andre ser på ordenstildelinger med misunnelse og noen søker å latterliggjøre slike seremonier (som i avispolemikken som også ble referert i Aftenposten) . Atter andre ser ordenstildeling som en god måte å vise at man setter pris på mennesker som yter en særskilt innsats for fellesskapet. I dette landskapet valgte advokatene i Bergen å lage sin ordensseremoni for over 100 år siden - og man valgte å balansere skjemt og alvor i de prosedyrer for tildelingen som ble utarbeidet. Det fremgår av de tildelinger som har vært foretatt hvert 5. år i disse over 100 år at det kreves nasjonal innsats for advokatstanden og det miljø som ivaretar rettsstaten i Norge av de som utnevnes til kommandører og at det for storkors kreves fremragende slik innsats. I løpet av de første 36 år ble storkors kun tildelt to personer, slik det fremgår av oversikten. Henning Bødtker mottok sitt storkors i 1946 for sin store innsats for advokatstanden og Norge under krigen. 5 år deretter ble han tildelt St.Olav for det samme (antar jeg). Der er kun 4 nålevende personer i Norge som innehar storkors i dag. Tingrettsdommer Wenche Elisabet Arntzen ble utnevnt til kommandør av Skrankens retsorden den 15. februar i år for sin innsats som dommer i 22.juli-rettssaken mot Breivik. Få måneder deretter ble hun utnevnt til dommer i Høyesterett. Lagdommer Hanne Sophie Greve ble utnevnt til kommandør i 1999 for sin innsats som dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, senere er hun blitt lagmann i Gulating. Høyesterettsdommer Hans M. Michelsen mottok storkors i 1994, først og fremst for sin innsats i oppdragelsen av alle landets advokater i prosedyre som foreleser ved universitetene i Oslo og Bergen ved siden av sin dommergjerning, ved sin lærebok i advokatopptreden, ved sin foredragsvirksomhet vedrørende opptreden i Høyesterett. Også Michelsen og Greve har fått sine St.Olav. Det har også høyesterettsadvokat Jan Einar Greve som i 2009 ble utnevnt til kommandør av Skrankens retsorden som anerkjennelse for hvordan han hadde representert advokatstanden som styreformann i Den norske bank, Vesta, Bergens Tidende m.fl. Noen ganger kommer St.Olav først og noen ganger kommer Skrankens retsorden først. Anerkjennelse fra egen stand er ofte tyngre enn anerkjennelse fra "det offentlige". I Ordenskollegiet sitter de to yngste tidligere dekorerte riddere, de to eldste tidligere dekorerte kommandører og samtlige storkors som lever. Det er altså ikke noen lokal komité. ----Etter min mening bør grensen for hvilke hedersbevisninger som bør utelukkes fra Wikipedia, enten det gjelder ordener eller priser, settes ved de som kun tildeles for lokal innsats. Jeg konstaterer for øvrig at Polarstjerneordenen er akseptert. Den virker for meg svært meget mer familiær og lokal. Men kanskje det er noe spesielt ved Osloområdet - det kan til tider se slik ut fra Vestlandet.
Jeg er veldig i stuss på denne. I utgangspunktet vil jeg si at en lokalavdeling av et «yrkeslaug» sine utmerkelser ikke er relevante for Wikipedia, men denne har laaang historie. Det trekker veldig opp for meg. Jeg heller mot en behold, men er usikker... Mvh 3s (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 12:28 (CET)
{{sb}} –Til belysning av at Skrankens retsorden hverken er lokal eller lukket til en stand kan,opplyses at blandt personene på bildet i Aftenposten sitter høyesterettsadvokat Helge Aarseth, tidligere formann i hovedstyret for Den norske advokatforening , med bosted i Molde og professor dr.juris Ernst Nortveit, tidligere dekan ved det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. De ble begge utnevnt til riddere av Skrankens retsorden i 2009. Regjeringsadvokaten, høyesterettsdommere og høyesterettsjustitiarier er selvsagt alle basert i Oslo. Hverken dommere eller juridiske professorer tilhører advokatstanden - men de har det til felles at de alle arbeider for en best mulig rettssikkerhet i Norge. Hagelien (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 11:24 (CET)
Kommentar, vi har også Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe, selv om jeg på sikt har tenkt å finne referanser til særlig det siste avsnittet i en tidligere versjon som jeg avgjort mener er relevant for å forstå hva prisen dreier seg om (se tidligere versjon her). Den tidligere versjonen er avgjort en relevant fremstilling av hennes majestet helt i tråd med Aleksander Kiellands opprinnelige skabelon, men teksten led av en sørgelig mangel på referanser og ble nok ikke tilstrekkelig verdsatt. At andre artikler skulle vært slettet eller skulle vært omskrevet er ikke et argument for å beholde (se en:w:Wikipedia:Other stuff exists). Vi har en viss takhøyde for studentforeninger og lett studentikose påfunn (se for eksempel Kategori:Studentorden).
I denne slettediskusjonen hører det hjemme at dette er en høyst uærbødig og humoristisk tildeling til personer som nok i andre sammenhenger er svært så alvorlige. En ikke uvanlig foreteelse på arbeidsplassers julebord er jo å dele ut diplom til «Årets potet» (arbeidstaker som kan brukes til alt) eller «Årets binders» (god kollega som binder arbeidsmiljøet sammen), osv. Dette er selvfølgelig en veldig hyggelig om enn noe uærbødig måte å gjøre ære på gode kolleger på.
Artikkelen i Advokatbladet er en naturlig referanse om artikkelen skal beholdes, men da ligger det an til å ikke skrive så mye om den lokale jubileumskomitéen og heller vise frem at dette er et lettere festlig innslag, med inkludert bjørkeris i seremonien, i en feiring advokater har gjort av seg selv gjennom en del år. Slik artikkelen er skrevet ser det jo ut som om dette faktisk er en "ordentlig" orden og det viser jo Advokatbladet at det ikke er grunnlag for. ツツDyveldi☯ prat✉ post5. des. 2014 kl. 23:19 (CET)
Det er ett perspektiv her som kanskje kan berge artikkelen: dersom dette er en lokal pris med en nasjonal funksjon. Da er det ikke tilstrekkelig at prisen deles ut til folk fra hele landet, men da trenger vi referanser på at prisen oppfattes som en pris for hele landet. I så fall kan den sammenlignes med Riksmålsforbundets litteraturpris, som de første 45 årene ble delt ut av et lokallag av Riksmålsforbundet. Hvis den bare er en lokalt basert sak, så er det IMO lite relevant. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 14:41 (CET)
Når ordenet tildeles personer fra hele landet av et ordenskollegium sammensatt av de som mottar ordenet og der ikke er noen andre "konkurerende" ordener, ligger det vel i sakens natur at det er en pris for hele landet - og at den oppfattes slik.Hagelien (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 15:16 (CET)
Dersom det gjaldt en lokal pris med nasjonal funksjon ville det vel være å forvente at den hadde skaffet seg noe mer oppmerksomhet og pressedekning. Det er fint lite av uavhengige kilder å finne på denne prisen, de to postene som er oppført ser ikke ut til å være publisert i vanlig forstand, og det lille man sitter igjen med er et presseoppslag om at advokatstanden skjemmes ut. Ikke mye å bygge en artikkel på og ingenting som tyder på leksikonrelevans. – Ordensherre (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 16:33 (CET)
Slettet; denne diskusjonen og de anførte avisartiklene har ikke sannsynliggjort at dette er en utmerkelse som advokatstanden selv regner som viktig. M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 23:17 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting I følge eget nettsted: Visesanger og lykkolog. Kan ikke inkluderes på grunnlag av album utgitt på etablert label. Kan ikke inkluderes på grunnlag av medlemskap i to notable band. Ser ut til å ha levert tekster til 4 sanger på to LP-er spillt inn av andre. Vunnet en vise-konkurranse etablert i 2014 og konkurransen er av uviss notabilitet. Planlegger å utgi CD i 2014 (eller 2015). Tidligere informasjonsmedarbeider i Gaia busselskap. Har holdt minst to foredrag som er annonsert i pressen. Kan ikke se at han er tilstrekkelig berømt som tekstforfatter eller musiker til å ha egen artikkel enda. ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 21:32 (CET)
Slett - I følge NORDISKO har han bidratt til to av låtene på Bakke, Terje Høyt spill (1983) og to av låtene på Program 81Prøv å nå fram (1981) (søk på Leganger hos Nordisko). Jeg tillater meg å tvile på at han har vært fullt medlem av Program 81 siden han bare står oppført med to bidrag på en av platene deres. Han har åpenbart ikke vært medlem av Terje Bakke, dette er en person, og han blir ikke medlem av Terje Bakke ved å levere bidrag til to låter på en LP. Han er mao ikke medlem av to notable band og kanskje ikke ett.
Han har vunnet den "Nordiske Visetekstkonkurransen" som er arrangert av Norsk viseforum for første gang i 2014. Konkurransen er ikke nevnt på deres eget nettsted og ikke i svenske aviser. Hvorvidt denne konkurransen kommer til å klare å etablere seg som en notabel konkurranse er uvisst. Retriever (norske aviser på nett og papir) gir 6 treff (i avisene Nationen, Nordhordland, Strilen og VestNytt i dagene 26.-29.11.2014).
Selv om Norsk viseforum ikke nevner visekonkurransen de har avviklet i 2014 så har de en artistguide for Leganger. De nevner heller ikke her at han har vunnet konkurransen deres. «Sangene kobles med tips og erfaringer fra hans 25 årige praksis innen positiv psykologi – "Hvordan kan man bli mer lykkelig i livet?"» Det de nevner er at han skal ha produsert en CD som lanseres i 2014. Det er også mulig at den kommer i 2015, det ser ut til at dette er en egenutgivelse.
Artikkeloppretter er Bruker:Nicolayleganger og det er å håpe at dette er en selvbiografi, dvs at ikke noen andre har tatt hans navn som brukernavn. Han har biografi på rockipedia.no og denne biografien har en del likhetstrekk med WP-biografien, som likelydende og litt spesielt formulert diskografi og at noen har etterlatt teksten «CV Nicolay Leganger 2014.doc» i artikkelen. Her er det vel grunn til å tro at samme person har opprettet biografien hos rockipedia.no og på norsk Wikipedia. Han finnes ikke hos discogs.com.
Hans fulle navn er Johan Nicolay «Nicken» Leganger (født 30. september 1959), men han ser ut til å være best kjent som "Nicolay Leganger". I Retriever får jeg tilsammen 137 treff på søkestrengen "Nicolay Leganger". Treffene fordeler seg slik: «Aksjonsleder i Bergen, Nicolay Leganger, ..» 1995, forfatter av en nekrolog 1997,
2001 - 7 treff som Gaias informasjonssjef,
2002 - 39 treff hvorav 35 er som Gaias informasjonssjef, 3 treff er som en deltager på kurset «Latterlig kurs fjerner stress og snorking» og ett treff er En artikkel av ANDERS NICOLAY LEGANGER
2003 - 43 treff hvorav samtlige er som Gaias informasjonssjef,
2004 - 20 treff hvorav 19 er som Gaias informasjonssjef, og 1 er et bryllup,
2005 - 0 treff
2006 - 4 treff hvorav 2 som bosatt i et område, 1 avisinnlegg og 1 som kursleder
2007 - 0 treff
2008 - 2 treff «Tenk deg glad!» ett foredrag ved Nicolay Leganger»,
2009 - 2 treff, 1 på 50 årsdagen og 1 kreditert som fotograf
2010 - 6 treff, 2 som bosatt i Fana og 4 som juryleder for HSMAIs servicepris.
2011 - 4 treff, alle pga fritidsaktivitet som Region Direktør Y´Men (Ys Men Klubb, som er medlem av den internasjonal støtteklubben for YMCA (KFUM/K))
2012 - 1 treff pga styreleder i borettslag
2013 - 0 treff
2014 - 7 treff pga visekonkurransen, 4 artikler på papir og 3 på web som ser ut til å være makne til papirartiklene (Bergens Tidende, Nordhordland, Strilen og VestNytt)
Jeg kan ikke se at han er en kjent visesanger, han finnes ikke en gang nevnt i lister med konsertarrangementer i avisenes arkiver i Retriever.
Jeg kan ikke se at de opplysningene som finnes om den biograferte er tilstrekkelig til å forsvare egen artikkel på Wikipedia. Det kan hende at hvis han nå satser på musikken, får presse og blir omtalt av pressen som musiker så kan han bli notabel i fremtiden, dette er for tidlig. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 21:34 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Dette er for tidlig. Han er doktorgradsstipendiat og har et langt løp med forskning og publisering foran seg før han kan vurderes som notabel som forsker. I øyeblikket er det registrert i Christin ([[3]]) ett intervju, en ett konferansebidrag og en mastergradsavhandling. Det er ikke nok til egen artikkel. Når han er ferdig med doktorgraden sin og har fortsatt som forsker etter det og har publisert i fagfellevurderte tidsskrift forskning som gir vitenskapelige "poeng" så kan det hende at han da skal ha egen artikkel. ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 10:50 (CET)
Nøytral Storvik var med i Dagsnytt 18 i høst for å kalle politimester Bastian en diktator i et universitetsprosjekt.[4] Han har også vært utsending til kirkemøtet i forrige periode. Jeg kjenner han som samfunnsdebattant, og forskning.no kaller ham menneskerettighetsforsker. Jeg vil gjerne ha ham med - men har ingen klare ting som gjør han notabel. Markuswestermoen (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 09:41 (CET)
Nå har jeg lagt inn noen lenker, og jeg ser at Storvik også har offentlige verv innen forskningsetikk. For meg ser det nå ut som om Storvik er notabel som forsker selv om han ikke er professor men bare "Associate Professor". BeholdMarkuswestermoen (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 10:08 (CET)
Jeg har lagt inn litt flere kilder og uttalelser Storvik har kommet med. Jeg tenker at forskning.no og NrK er greie kilder selv om de gjengir noe universitetet (arbeidsgiver) eller Storvik selv har sagt. Depositum saken fra 2022, at 160 mill tilbakebetales basert på hans forskning, bør bidra til notabilitet, og sammen med debatten om menneskerettigheter innen psykiatrien i kjølvannet av doktorgraden hans mener jeg han er notabel. Jeg ser det ikke som problematisk at ingen "uavhengige" har portrettert Storvik - han er forsker, ikke kjendis. Markuswestermoen (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 15:45 (CET)
Forskere får ikke nødvendigvis oppmerksomhet gjennom portretter av deres person, men analyser av deres arbeid. Det må være troverdige (fag)personer, ikke tilfeldige, som gjennomfører disse analysene. Det kan være så enkelt som en bokanmeldelse skrevet av en kompetent person. At de ni første kildene er primærkilder, setter artikkelen i en trist tilstand, og når "medforfatter av rapport" trekkes fram er det tydelig at her er man i villrede etter ting å putte inn. Geschichte (diskusjon) 15. feb. 2024 kl. 20:00 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Referanseløs snutt om «Merinobakkeløpet er et motbakkeløp som arrangeres hver vår av studentidrettslaget NHHI. » Her får jeg null - 0 - treff når jeg søker i Retriever (norske aviser på papir og nett. En studentidrettsbegivenhet som avisene ikke skriver om er ikke notabelt og skal ikke ha egen artikkel. Kan nevnes i artikkelen om NHHI hvis det kan finnes referanser til arrangementet. ツツDyveldi☯ prat✉ post6. des. 2014 kl. 10:06 (CET)
Slett Støttes. I likhet med Chameleon er jeg i tvil om seriøsiteten bak denne saken. Om den evt. legges til som foreslått over, får flere brukere mulighet til å sjekke faktisiteten. Den er jo også referanseløs. Asav (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 09:14 (CET)
Kommentar - Dette gjelder vel strengt tatt alle artiklene om lacrosselag i Norge. Såvidt jeg kan skjønne er alle studentlag og er undergrupper i studentidrettslagene på sine respektive studiesteder. Det burde vel vært gjort en opprydning i alle disse siden de ser ut til å være helt uten referanser, og f.eks. for BI sitt vedkommende er det opprettet egne artikler for nesten alle undergrupper, f.eks. fotball- og håndballag langt nede i divisjonene. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 13:55 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Jeg tror dette blir for snevert, og det er ihvertfall ikke det jeg oppfatter som hovedbetydningen av begrepet. Saken kunne evt. flyttes til Sementering (salg) eller noe sånt, men iom. at den er helt referanseløs, har den heller ingen informasjonsverdi. Asav (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 07:22 (CET)
Slett - dette er et leksikon og ikke en ordbok. Det sier vel det meste når det står: «Denne teknikken brukes i stor grad ved salg utenfor utsalgssted hvor kunden har 14 dagers angrerett, og det er spesielt viktig at kunden er fornøyd etter at salget er gjennomført.» Dette er en av mange måter å bruke ordet sementere på. Her står nå intet om hva denne teknikken skal gå ut på, her står «Det dreier seg ofte om å fortsette å overbevise kunden om at produktet er bra etter kontrakten er undertegnet, og på den måten styrke produktets troverdighet.». Å sementere et salg er ikke én teknikk, det er mange teknikker som kan brukes for å forhindre at kunden bruker angrefristen. Telefonselgere har en tendens til å ha provisjonslønn og i tillegg er det lite nytte i telefoneringen deres hvis kundene angrer seg. Dette er en ordboksoppslag som hører hjemme i en manual for selgere slik at de kan for det første lære et nytt ord og så etterpå bruke dette ordet til å lære ikke én men mange ettersalgsteknikker slik at kunden lar være å bruke angreretten. Å sementere noe er ikke et ord som på noen måte er spesielt for salgsteknikker. --ツツDyveldi☯ prat✉ post5. des. 2014 kl. 22:04 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Filen er taget fra en hjemmeside. Jeg kan ikke se på hjemmesiden, at filerne på den er frigivet under cc-by-sa-2.0. Jeg kan i øvrigt heller ikke se oplysninger om hvem, der har taget fotoet. Hvis andre heller ikke kan, så bør filen slettes. MGA73 (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 20:26 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Ubrukt fil i lav opløsning (blev erstattes af fil i højere opløsning fra Commons). Kilde/ophavsperson er ikke angivet men det kan vel tilføjes hvis filen ønskes gemt. MGA73 (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 20:11 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Ubrukt fil i lav opløsning. Kan let erstattes af fil fra Commons eller man kan taget et nyt billede i højere opløsning. Kilde/ophavsperson er ikke angivet men det kan vel tilføjes hvis filen ønskes gemt. MGA73 (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 20:08 (CET)
Slett Dette er foreløpig egenutgivelser i praksis. Om fenomenet får betydelig mediaomtale, kan man opprette en artikkel senere. Det haster ikke å komme med i Wikipedia. Asav (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 11:25 (CET)
Behold – Hei, "Vintage" er registrert i et 100% autentisk, regisert plateselskap, selskapet "Glitchbit" er registrert i "Brønnøysundregistrene<ref>http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=913398653</ref>, sangene som blir lansert her kommer på iTunes, Spotify etc. det blir også gjort CD Lanseringer<ref>http://glitchbit.no/bio/</ref>, det er enda ikke skapt en Wikipedia artikkel for "Glitchbit", men er likevel et registret plateselskap, hva mer trenger du for autentisitet? flere referanser: "Glitchbit" selskapet tilhører Jan Erik Knudsen<ref>http://www.gulesider.no/f/glitchbit-jan-erik-knudsen:104961492</ref><ref>http://www.proff.no/selskap/glitchbit-jan-erik-knudsen/holmestrand/musikkforlag/Z0IFTHHK/</ref><ref>http://glitchbit.no/</ref><ref>https://www.facebook.com/glitchbitno?fref=ts</ref>— Dette usignerte innlegget ble skrevet avOxars (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Slett - Om jeg forstår nettsiden til dette plateselskapet rett, er vel dette omtrent det samme som slike «kjøp-deg-en-bokutgivelse-forlagene» som vi innimellom møter på når det gjelder forfattere. Man sender musikken sin til selskapet, så laster de den opp på diverse sreamingsider og lignende og så får selskapet betalt. Man kan diskutere hva som er et etablert selskap, men om jeg har forstått denne foretningsideen riktig, er dette helt klart ikke innenfor. 3s (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 12:22 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Siden det synes å ha oppstått uengighet om denne saken kan slås sammen med oppslagsordet «Utvandring», er det kanskje enklest å gjøre det gjennom en slettediskusjon. Jeg mener altså at oppslagsordet «Utvandrer» skal flettes til «Utvandring» med omdirigering. Rent semantisk/grammatikkalsk er «Utvandrer» vel bare et verbalsubstantiv avledet av verbet «å utvandre». Det samme gjelder selvsagt ordet «Utvandring». De er mer enn bare nært beslektet, de er simpelthen to substantivformer av samme rot. Med andre ord: Flytt til «Utvandring» med omdirigering. Asav (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 10:15 (CET)
Beholde artikkelen inntil man finner et bedre hjem for Expat-stoff som allerede er skrevet, og stoffet som har blitt uviklet på siden [5] hver dag siden 5. desember. --Lydmur (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 10:35 (CET)
Jeg tror Expat-stoffet passer bedre i en artikkel om beskjeftigelsen og/eller personene (Utvandrer), enn i artikkelen om fenomenet (Utvandring). Dessuten ble det nevnt i forrige uke at Ibsen var meget viktig i expat(utvandrer)-sammenheng. Kanskje det også er en grunn til å beholde Utvandrer-artikkelen. --Lydmur (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 11:07 (CET)
Da er det ingenting i veien for å løse ut denne seksjonen til en egen artikkel på set senere tidspunkt. Det er standard fremgangsmåte i saker som denne. Asav (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 11:14 (CET)
Det er da ingenting i veien for å beholde avsnittet der den allerde er. Fint om vi i diskusjonen kan være litt mindre bastante med bruken av «A no-brainer» og «standard fremgangsmåte i saker som denne». Minst en av disse kan oppfattes som et mulig instrument innen hersketeknikk. --Lydmur (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 11:54 (CET)
For tre dager siden så sa bruker Carpalim blant annet at «Expat-stoffet kan nok inntil videre ligge under utvandrer, men jeg mener at emnet fortjener en egen artikkel.» --Lydmur (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 12:00 (CET)
Flett til artikkelen Utvandring. Man løser ikke «problemet expat» ved å flytte stoff mellom to nærsynonyme artikler på denne måten. Expat er, IMHO, ikke en objektiv tilstand ved det å være utvandrer, men en følelse av fremmedhet/ minoritet/ hjemlengsel. Det kan ha sammenheng med et subkulturelt eksilmiljø av flyktninger eller utvandrere, (jfr Eksil som i eksiltsjekkere (og eksil-bindestrek-ord for alle land hvor det har vært krig), det babylonske fangenskap, diaspora, Shanghairussere, Sverigefinnar), eller med jobb-basert midlertidighet, eller også med kolonimaktens kultur i kolonilandene ( (jfr Pied-noir, Elskeren og En reise til India). Kanskje det er en bedre løsning for expat-stoffet å flytte det til artikkelen eksil, men uavhengig av det bør utvandrer flettes med utvandring. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 14:15 (CET)
Flett til artikkelen Utvandring. En utvandrer er en person som har utvandret og fenomenet bør omtales under utvandring, alternativt bør både utvandring og innvandring samles under migrasjon. Jeg registrerer at det også diskuteres begrepet «expat» her og at jeg blir nevnt i denne diskusjonen. Jeg synes ikke at det er nødvendig med noen vesentlig omtale av «expat» under utvandring. Norsk næringsliv har imidlertid tusenvis av medarbeidere i utlandet på expat-kontrakt. Jeg mener derfor at fenomenet «expat» fortjener en omtale på Wikipedia, men først og fremst i form av en egen artikkel, og ikke som en vesentlig del av artikkelen utvandrer. Mvh, Carpalim (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 15:35 (CET)
Omdiriger til artikkelen utvandring slik siden opprinnelig var før dette startet. Slik dette nå har utviklet seg så er det rett og slett original forskning. Minner om at original forskning ikke skal forekomme på Wikipedia, vi skal holde på med original skriving. Original skriving betyr at vi skal gjengi det pålitelige referanser forteller oss. Nå bærer dette preg av at man samler opp treff i aviser og så bruker disse treffene til å trekke egne slutninger og det er ikke ok. At vi mangler en artikkel om ekspatriering (hvor det engelske ordet kunne vært nevnt med en setning) og at artikkelen om utvandring avgjort trenger utvidelse er ikke en grunn til at utvandrer skal slutte å være en omdirigeringsside til utvandring eller at det skal skrives stoff om et så avgjort engelsk ord inn i en norsk WP artikkel i et sånt omfang som her foreslås. Jeg har foreslått at en av de involverte lager en kladdeside og så arbeider der og når det begynner å bli klart så kan resultate vises frem og det synes jeg er en grei løsning. Det er i alle fall ikke greit å spre diskusjonen over diverse diskusjonssider og i tillegg flytte det rundt fra den ene til den andre siden. Det går en diskusjon på Diskusjon:Utvandring og det hadde vært best å holde diskusjonen på ett sted. --ツツDyveldi☯ prat✉ post8. des. 2014 kl. 19:47 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting En essaylignende artikkel oversatt fra dansk. Den danske artikkelen er skrevet av Ib Ravn som er styremedlem i organisasjonen Gode Penge som i følge seg selv er: "Gode Penge er et initiativ for demokratisering og omstilling af pengesystemet, så det fungerer for samfundet som helhed." I seg selv er det ikke noe galt med det, men Wikipedia skal ikke brukes for å spre budskapet. Ordet "pengeskapelse" ser ikke ut til å brukes på norsk utenom artikler på konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet og noen andre blogger, samt denne artikkelen. Apple farmer (diskusjon) 10. des. 2014 kl. 14:40 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Denne kategorien tjener ikke noe fornuftig formål. Den omfatter helt forskjellige personer fra helt forskjellige epoker, og her finner man en merkelig samling med bl.a. Boris Jeltsin, Johannes Paul II, August Pinochet og Kjell Laugerud, Harry S. Truman, Goebbels, Ernest Bevin - kort sagt en ganske tilfeldig ansamling. Hvorfor ikke Erna Solberg og Rimi-Hagen, f.eks.? Katergorien kunne i prinsippet utvides til enhver som har anti-kommunistiske holdninger. Asav (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 07:42 (CET)
Slett Slutter meg til Asavs syn. Her er det rom for alle mellom Haakon Lie og Chiang Kai-shek. Generelt er det enklere og ryddigere å kategorisere etter hva folk er, istedenfor hva de ikke er. Erik F.6. des. 2014 kl. 14:15 (CET)
Slett – I fare for å gjøre meg upopulær hos vennene mine i Leikarringen Huldra, jeg lagde hjemmesiden deres, så støtter jeg forslaget om å slette artikkelen. Jeg lagde artikkelen mest som en stunt da jeg var ferdig med hjemmesiden og jeg tror de får nok synlighet på nettet gjennom den. Slett i vei og ellers stor takk til dere som jobber med å gjøre Wikipedia til det den er. Om dere skulle velge å beholde den så skal jeg sende en formell tillatelse til meta:OTRS. Mvh Bruker LarsIndresaeter 84.208.95.983. des. 2014 kl. 22:51 (CET)
Artiklen var længe markeret med {{relevans| ıkke eldst, størst eller landsomfattende}} men den blev fjernet igen. Da logoet på siden bør have en formel tilladelse sendt til meta:OTRS, hvis det skal flyttes til Commons, vil jeg gerne høre, om der er tilslutning til, at artiklen har relevans. Hvis artiklen slettes, så bør Fil:logo_leikarringen_huldra.gif også slettes. Hvis artiklen beholdes, så vil jeg gerne hjælpe med at få en formel tilladelse. MGA73 (diskusjon) 2. des. 2014 kl. 18:46 (CET)
Jeg var ikke klar over at vi har en tvangstrøye (kriterier) også for denne slags organisasjoner. Dette ser ikke ut som en massebevegelse ala arbeiderbevegelsen eller Røde Kors, så hvor mange medlemmer bør et slikt lag etter din mening ha? I 1984 ble den forøvrig tildelt Røyken kommunes kulturpris, er dette noe som teller? Enn at de har arrangert Nordisk Folkedansfestival fire ganger? Noorse3. des. 2014 kl. 01:25 (CET)
Vi har vel diskutert kommunale kulturpriser tidligere, og konkludert med at de ikke er meritterende. Og for den saks skyld: vi har ikke artikler om lokallag av Norges Røde Kors eller om de enkelte klubbene i de forskjellige fagforbundene heller. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 10:15 (CET)
Behold - jeg har problemer med å se at en ikke kan beholde et lag stiftet for snart 45 år siden og still going. (Bare to år yngre enn kajakklubben hjemme.) Siden der normalt ikke arrangeres mesterskaper, vil jeg si at å klare å arrangere nordiske folkedansdager med et rimelig stort antall deltakere fra andre land hvert 8 - 10 år bør være meritterende. Jeg vil ellers tro at dette ikke har gått helt upåaktet hen - i det minste i lokalpressen. (I min ungdom ble leikarringen også kalt for «Høppelaget», og ble regnet som nokså sært å delta i, så antall aktive var heller lite der og.) Hvis slettes, bør grunnen være problemer med å finne andre referanser enn hjemmesiden, som virket tilforlatelig og utstyrt med en billedkavalkade som dokumenterer aktivitet både hjemme og ute. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 18:18 (CET)
Slett Mangler notabilitet. Det finnes hundre- eller tusenvis av slike lag i Norge. Wikipedia er ingen tilfeldig samling av informasjon. Asav (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 18:40 (CET)
Om det er slik at denne leikarringen er i en særstilling i Norge som en av få/eksklusiv arrangør av den internasjonale folkedansfestivalen, tror jeg dette fort er innenfor relevanskravene våre. Jeg skulle likt å vite mer om dette før jeg faller ned på en konkulsjon. Mvh 3s (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 12:41 (CET)
Kommentar, denne leikarringen ser ikke ut til å ha noen særstilling. I 2008 ser det ikke ut til å ha vært noen stor festival. Søk på "Leikarringen Huldra" får jeg 25 treff i Retriever (4 i papiraviser og 21 på nett). I 2008 får jeg 5 treff hvorav 4 finnes i AKERSHUS AMTSTIDENDE i forbindelse med en julekonsert på Oscarsborg og det var mange andre enn vår leikarring som deltok i arrangementet. Det andre treffet i 2008 er i avisa BADEBYEN 03.07.2008 som skriver «Hundrevis av bunads- og folkedraktkledde mennesker inntok Drøbak onsdag ... DRØBAK: Vi arrangerer hele denne uken folkedansfestival på Røyken på andre siden av fjorden. En festival som blir holdt annenhvert år hos de forskjellige deltakerne, .., leder i Leikarringen Huldra som arrangerer folkedansfestivalen. Med besøkende fra både Åland, Færøyene, Finland, Sverige og Danmark så må vi jo lage et program av opplevelser. » Samme festival i Steinkjer i 2012 får jeg derimot mange flere treff på og det er to grunner til treffene, en hel del treff i 2011 i forbindelse med at avisene publiserer lister over nye arrangementer som får statsstøtte og vår festival er en av flere som ser ut til å ha fått statsstøtte for første gang i 2012. Den andre grunnen til at jeg får mange treff på festivalen i Steinkjer er at i 2012 ser det ut til å ha vært omkring 2000 deltagere. Det er veldig stor forskjell på et arrangement i 2008 med et uvisst antall hundrevis av deltagere (hvor mange hundrevis?) og et arrangement med antagelig ti ganger så mange. Det er mulig at festivalen fortjener en artikkel, den ble arrangert første gang i 1981, men jeg finner en del motstridende opplysninger, som at den veksler mellom de nordiske land (som det er fler enn tre av) og arrangeres i Norge hvert tredje år (ovenfor stod det hvert annet) og Stenkjer passer ikke inn i hvert tredje år syklusen. Jeg ser ikke bort fra at det kan dreie seg om flere festivaler/dansearrangementer med litt like navn. I Steinkjer finner jeg en viss sammenblanding med større gammeldansarrangement og jeg har ikke helt klart å finne ut av det. --ツツDyveldi☯ prat✉ post4. des. 2014 kl. 19:53 (CET)
Kommentar. Behold-argumentene her ser ut til å hvile på påstanden om at det finnes én nordisk folkedansfestival som er så viktig at den har fått statsstøtte i 2012, og at Huldra er en del av denne, slik Migrant skriver. Den festivalen som fant sted på Steinkjer har et egennavn, slik lenka til Migrant viser. Den heter Nordlek, og har egen hjemmeside med Liste over stevner gjennom tidene, helt tilbake til 1920. Huldra er ikke en del av Nordleks arrangementshistorie. Altså en feilkobling. Trønder-Avisa fortalte 10.7.2012 at Nordlek 2012 i Steinkjer hadde omlag 2000 deltagere. De stevnene som Huldra skriver om på sin hjemmeside er vesentlig mindre. Ut fra teksten kan vi se at det i 2008 var ett invitert lag fra hver av de nordiske landene, tilsammen 160 personer. Jeg vet ikke hva Bjørn som tegner regner som «et rimelig stort antall deltakere fra andre land», men dette er i mine øyne ikke nok. Det finnes slektsstevner som har flere deltagere enn dette. Og det er mange slektsstevner med større billedkavalkader. Bjørn antar videre at dette stevnet burde vises i lokalpressen. Selv om Dyveldi dokumenterer at det nesten ikke står noe i lokalpressen om denne «festivalen», så mener fremdeles Noorse at Bjørns resonnement er godt. Denne saken bør ende med sletting, etter at alle behold-argumentene nå står tilbakevist, og det eneste som står igjen er velment inklusjonsvilje. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 09:11 (CET)
Takk for at du forklarer meg det jeg ikke visste at var min bakgrunn for beholdstemmen Jeg støttet forøvrig også Migrant , uten at det dermed går så mye prestisje for meg i å få beholdt artikkelen at jeg tyr til retorikken Noorse8. des. 2014 kl. 13:46 (CET)
Beklager at jeg var noe upresis i omtale av Nordisk Folkedansfestival, 2012 vs 2008. Men hva da med artiklene om Leikarringen i Vadsø og Leikarringen Noreg ? Jeg ser ellers at oppslagsordet leikarring mangler artikkel så langt. Så synes egentlig at denne delen av kulturnorge er lite dekket på Wikipedia på bokmål og riksmål. Noe som også er med i min vurdering bakenfor min behold stemme. Men om den Kulturrådets støtte valgte jeg å bruke ordene Kan se ut som som indikerer et usikkerhetsmoment da heller ikke jeg fant koblingen mellom festivalen i Steinkjer og på Røyken, men trodde at det kunne skyldes andre grunner som at jeg ikke hadde lett godt nok. For navnet var jo det samme Nordisk folkedansfestival. Jeg fant en oversikt over (riktignok er jeg usikker på fullstendigheten i den) leikarringar og folkedanslag på www.folkedans.com. Jeg mener at WP:NO bør ha flere artikler om denne delen av Norges kulturarv. Mvh Migrant (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 15:18 (CET)
Vi var vel flere som ikke klarte å finne ut at det dreide seg om flere festivaler, meg selv inklusive. Jeg kan helhjertet støtte Migrant sitt ønske om at vi dekker denne delen av Kulturnorge bedre, men det hjelper ikke å gi de enkelte leikrarringene egne artikler som bare blir en hjemmeside. Det er direkte trist at vi ikke har en artikkel om leikarringer. Vi er nok heller ikke så godt dekket på BUL (artikkelen er en hjemmeside) og når jeg ser på antall lenker inn til BU er det jo heller ikke særlig oppløftende. Ønsker noen å forbarme seg over BU speselt og også BUL så vil vi i alle fall være i gang og jeg mistenker at gjør noen researchen på BU og BUL så vil det dukke opp en hel del historie om norske leikarringer. ツツDyveldi☯ prat✉ post8. des. 2014 kl. 18:59 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Denne kategorien representerer én av flere, men her dreier det seg om ganske mange på én gang, og jeg føler det ville være klønete å pøse på med så mange sletteforslag på én gang. Da kategorien «Jødiske etternavn» ble slettet, virket det som det skjedde på grunnlag av konsens (riktignok bare blant tre deltagere). Spørsmålet er derfor om det foreligge tilstrekkelig alment samtykke til å slette resten av kategoriene som er nevnt i diskusjonen på samme grunnlag? Asav (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 16:49 (CET)
Slett - disse kategoriene har ikke noe med navnets opprinnelse å gjøre. For eksempel er etternavnet Kahl både registrert som svensk og tysk, Frisch (etternavn) som tysk og norsk og Tamm som estisk og tysk. Hadde det hett «Etternavn av tysk opprinnelse» og vært etternavn av tysk opprinnelse så kunne det forsvart en plass. Slik det er nå så er det etternavn som noen tyske personer har/har hatt og det har vi andre kategorier til. --ツツDyveldi☯ prat✉ post25. nov. 2014 kl. 18:10 (CET)
Slett. Jeg er ikke noe glad i disse pekersidene med etternavn i utgangspunktet, og det blir direkte feil når de nasjonsbestemmes på grunnlag av de enkelte navnebærernes hjemland. Går det an å få en bot til å fjerne kategoriene fra de berørte artiklene? MVh --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 17:17 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Lokal forening uten særskilte aktiviteter eller spesiell historie. Jeg er enig med Migrant som i Wikipedia:Sletting/Leikarringen Huldra etterlyser en generell artikkel om leikarring. Noen vil sikkert mene at 90 års historie er tilstrekkelig, husk da at det i Norge er godt over tusen ulike misjonsforeninger, sanitetsforeninger og lignende foreninger som er enda eldre. Det blir ikke automatisk leksikonstoff av å være gammelt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 15:41 (CET)
Slett Enig, men jeg er ikke optimist med hensyn på å få gitt denne leikarringen noe særlig omtale. Dertil er treffene i norske aviser både i Bokhylla og i retriever for få og for spredte til tross for at laget har rundet 90 år (i aviser i Bokhylla får jeg ett treff i 1925, ett i 1927, ett i 1934, ett i 1955, ett i 1961 og da er det mange års historie som i alle fall ikke finnes i norske aviser i tillegg har jeg ingen grunn til å tro at disse treffene er noe mer enn en melding om at de danser 17.mai). Men at vi bør skrive om leikarringer generelt er jeg så hjertelig enig i. Men leikarringen er «en del av Bondeungdomslaget i Drammen» og starter noen å jobbe med bondeungdomslagene og bygdeungdomslagene så kan det jo hende at det da etterhvert oppdages nok historisk stoff til å først og fremst få gjort noe med BU og deretter kanskje noen av underavdelingene er store nok til egne artikler og viser seg å ha en historie som lar seg dokumentere. --ツツDyveldi☯ prat✉ post8. des. 2014 kl. 19:19 (CET)
Behold. Jeg har hatt en epostdialog med han som lastet opp bildene. Han er eneste gjenlevende barnebarn av kunstneren, og har sendt en CC-BY-SA-erklæring for disse tre og ett nytt bilde til info-no@wikipedia.org. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 18:40 (CET)
Behold. Jeg har hatt en epostdialog med han som lastet opp bildene. Han er eneste gjenlevende barnebarn av kunstneren, og har sendt en CC-BY-SA-erklæring for disse tre og ett nytt bilde til info-no@wikipedia.org. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 18:41 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Maleri af Charles W. Strøm (1886-1967). Billedet er opplastet af Bruker:Janstr der skriver "Fotografi av maleri av Charles W. Strøm, eiet av Jan Strøm. Avfotografert og reprodusert av Jan Strøm, som er rettighetshaver for såvel foto som originalmaleri.". Ifølge http://www.geni.com/people/Charles-W-Str%C3%B8m/6000000008205025388 havde Charles W. Strøm en søn, der hed Even Dyre Strøm, og Even havde en datter, der hed Siri Lise Zickfeldt, og hendes børn hed alle Zickfeldt. Jeg kan ikke finde en Jan Strøm blandt de forventede arvinger. Efternavnet Strøm kan derfor være et tilfælde. At man ejer et maleri gør ikke at man også har ophavsretten. MGA73 (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 18:18 (CET)
Kommentar: Dødsannonsen til Charles Strøm nevner også en Jan Diderik. Det er nok bare én etterslektslinje som er registrert på geni.com. - 4ing (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 20:24 (CET)
Jeg jobber med saken via epost. Prøver å få avklart om brukeren representerer opphavsrett, og om han i så fall kan sende inn en lisensmail. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 23:08 (CET)
Kommentar: @ 4ing God pointe med dødsannonsen. Det bedste vil dog være at få afklaret sagen. @ M O Haugen Så det lyder rigtig godt at der nu prøves via epost. Hvis det ikke lykkes, så er der jo altid muligheden med fair use. --MGA73 (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 10:50 (CET)
Behold. Jeg har hatt en epostdialog med han som lastet opp bildene. Han er eneste gjenlevende barnebarn av kunstneren, og kan vel derfor med god grunn betraktes som rettighetshaver. Han har sendt en CC-BY-SA-erklæring for disse tre og ett nytt bilde til info-no@wikipedia.org. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 18:41 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Norsk synth-duo som har utgitt to singler, begge iår. Nynytt, uten betydelig mediaomtale eller aldim på etablert label og referanseløst. Rekkefølgen for band må være: Oppnå en viss berømmelse først, så leksikonoppføring - ikke motsatt. Asav (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 14:03 (CET)
ARGH har over 40 000 avspillinger i Spotify, har gitt ut et album som er tilgjengelig world wide og som har fått 2 artikler i Tønsberg Blad, en i Byavisen i Tønsberg, Synth.nu og elektroskull bloggen i Sverige, spilt under åpningen av VM i Mountainbike på Lillehammer, Elektrostat festivalen på Vulkan Arena i Oslo, 3 ganger på NRK vestfoldsendingen (2 x live radio konsert på NRK og en gang intervju med radiospilling av låt) og live konsert på webtv under påske-tv sendingene fra Storefjell Hotell i påsken 2014 i regi av Nettavisen.no - hvordan definerer du "berømmelse"? Er man "berømt" dersom man har fått omtale i VG, Aftenposten eller Dagbladet? ARGH har over 1400 følgere på Facebook. Det er omtrent like mange som Oslo bandet King Midas som vant spellemannspris (uten sammenligning for øvrig.) Du skriver at ARGH bare har gitt ut to singler. ARGH har gitt ut det kritikerroste (3 ulike kilder) albumet Night In The City og spilt mer live og vært mer på radio, samt spilt på en anerkjent festival, i løpet av sitt første år, enn de fleste band opplever. I tillegg er Nordic Records et vel etablert label som har eksistert siden 2002. ARGH har også flere videoer på YouTube, det er bare å søke, blant annet et profesjonelt liveopptak fra en konsert på Ballroom.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avVocalist76 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Inklusjonskriteriene oppfylles ikke med ett nyutgitt album. Dette kan evt. bli kompensert ved andre faktorer, som betydelig omtale i nasjonale eller internasjonale media. Det er heller ikke tilfelle her. Men hovedpoenget er dette: Wikipedia er ingen nyhets- eller promoteringsplattform, og det haster ikke med omtale her. Kommer det flere utgivelser, og blir de gjenstand for betydelig omtale, kan man skrive en artikkel. Det er for tidlig nå. Asav (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 15:04 (CET)
Hva med alle lenkene som nå er lagt ut på siden. Har du tatt en titt på dem? Selvsagt kommer det flere utgivelser. Og det har alt kommet en utgivelse av en ny singel som er gitt ut på en dobbel-samle CD i Sverige. Har du overhodet klikket deg inn på noen av lenkene? Her trengs en second opionion. Det har vært betydelig omtale lokalt og betydelig interesse internasjonalt, derfor deltagelse på svensk 2CD samleutgivelse i regi av Kodapa Records og konsert i Hamm, Tyskland, samt fanpost fra hele Europa. ARGH ble nylig spilt på en radiostasjon i Canada, hvis du leser på facebook siden. Det er ikke snakk om noe internasjonalt gjennombrudd eller stor norsk kjendis status, det har da heller ikke alle bandene som er omtalt i wikipedia, men det er snakk om en betydelig interesse fra synth-fans over hele verden. Det er bare å se alle kommentarene på facebook siden og på norsk på spotify siden i facebook. Man får ikke rundt 42 000 avspillinger i spotify på 3 mnd. hvis det ikke er snakk om en betydelig interesse for produktet. Antall spotify avspillinger kan hvem som helst se, den informasjonen ligger åpent i spotify hvis man klikker seg inn på artist. ARGH er også satt sammen av to personer med en betydelig fartstid i norsk musikkliv. Her er eksempelvis en fersk artikkel om ARGH medlemmet Glenn Main Henriksen http://www.budstikka.no/kultur/over-5-000-samlet-under-hjertefred-1.6594695 Glenn spillte også for 17 000 mennesker på Tønsberg Brygge på 17.mai i år og han gir ut plater på et UK label under artistnavnet Glenn Main. http://www.admusiconline.com/main/glenn-main.php og turnert landet rundt med ulike artister opp gjennom årene, bl.a. Ketil Stokkan. Han er også en av landets mest populære piano-bar entertainere og profesjonell musiker på heltid. Kaller du dette referanseløst? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av193.90.67.186 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
{{sb}}, under tvil. Dersom det er utgitt et album på et ordinært plateselskap nå i oktober, så er de vel innenfor. Men jeg er ikke sikker: Hvis den er på et ordinært plateselskap, så burde den vel også være i ordinær distribusjon. Via plateselskapet finner jeg bare lenker til digital distribusjon, og albumet finnes ikke hos Platekompaniet. Uansett kan ikke artikkelen beholdes slik den nå står, dette er en blanding av logg og lenkesamling. M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 20:04 (CET)
Jeg stiller meg skeptisk til at man går bort fra inklusjonskriteriet to album. Det åpner for et Wikipedia blir misbrukt som reklameplattform for debutalbumer, slik vi efter min oppfatning ser her. Referanseløst, reklamepreget med en lang rekke lenker til egenpronotering. Dette er efter min oppfatning atter et bevis på at kriteriene for band/musikkutgivelser må bli etablert på en håndterlig måte. Asav (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 21:43 (CET)
Takk. Siden er nå redigert ned og blogg-elementene er borte. Dersom det er flere lenker som bør fjernes, gi beskjed om det. Det er i dag mer og mer vanlig at artister prioriterer digital distribusjon. CDer selger som kjent mindre og mindre, streaming og digital dowloading er primært det som gjelder nå, særlig i Norge og Norden som er i forkant på området streaming (Wimp HiFi, digital streaming i CD-kvalitet etc.) Nordic Records er et tradisjonelt, vel etablert, men likevel utradisjonelt selskap siden de primært fokuserer på mulighetene digital distribusjon gir. ARGH er også gitt ut på Kodapa Records i Sverige på en vanlig CD (2CD, dobbeltalbum, fysisk distribusjon, blant annet via Amazon.de) i tillegg til digital distribusjon. Debutalbumet, Night In The City, vil også bli trykket opp og utgitt på vinyl i første halvdel av 2015, blant annet grunnet flere forespørsler om fysisk format fra ARGH-fans i både Sverige og Tyskland. Den 28.mars 2015 skal ARGH, Electro Spectre, Train To Spain (SE), Henrik Moy Askildsen (Thom Hell, Twinklehead) med sitt nye soloprosjekt MOY og flere andre band opptre på Vulkan Arena i en stor synth-festival som nå er i emning. ARGH er ikke et blaff, det er et hardtarbeidende og seriøst band bestående av to seriøse musikere med lang fartstid som norske album- og liveartister og som etter opptredenen på Elektrostat inngikk en booking avtale med den svenske manageren Kjell Ek på Oak Promotion, http://www.oakpromotion.com — Dette usignerte innlegget ble skrevet av85.165.192.203 (diskusjon · bidrag) 9. des. 2014 kl. 20:37 (CET)(Husk å signere dine innlegg!)
Avventende heller mot slett siden det vesentligste her er en referanseløst og artikkelen er en lenkesamling med diverse lenker til videoer, Facebook, Spotify, ett oppslag på en setning hos NRK osv som det ikke er referanser og som ikke skal stå i seksjonen Eksterne lenker. Albumet som skal være kommet er ikke anmeldt i norske aviser på papir eller på nett (Retriever). Av lenkesamlingen i artikkelen går en eneste til noe som kan brukes som referanse (byavisatonsberg.no 12.03.2014 [[6]]). Artikkelen nevner ikke noe album. Det gjenstår pålitelig referanse på at det faktisk er utgitt et album og hvem som har utgitt albumet. En del av denne duoen er Andreas Rønbeck som i følge Bibsys er har vesentlig færre album enn det kan se ut av artikkelen (søk i Bibsys her). Hvilket gjør den delen av duoen kandidat for en del omskriving. --ツツDyveldi☯ prat✉ post9. des. 2014 kl. 21:48 (CET)
Nå må dere følge med i tiden! Fysisk format, med unntak av vinyl, er på vei ut. Digitale utgivelser er gyldige selv om det ikke foregår en fysisk distribusjon. Alle albumer oppført på Rønbeck er utgitt, og tilgjengelige. Det er bare å søke dem opp via google.com - verdens største søkemotor. Det ligger lenke til en albumaanmeldelse i Tønsberg Blad inne i lenke-oversikten i denne artikkelen. At Tønsberg blad ikke konsekvent publiserer alt i trykt avis på nett får de stå for selv. I lenken ser man journalistens navn og publiseringstidspunktet for albumanmeldelsen. Det er dessuten en kritisk anmeldelse med terningkast 4 og følgelig ikke egenpromotering av ARGH men objektive fakta. Albumet ER anmeldt i Tønsberg blad av norske aviser. Hvor mange aviser må ha anmeldt en plate for at det skal bli regnet som en gyldig utgivelse? Som sagt er det bare å foreslå lenker fjernet fra lenke-oversikten. Dette er ment som en faktaside for norske journalister som skal skrive om ARGH og andre som ønsker å vite de harde fakta om dette bandet. Det handler om kjærlighet til musikk ikke egenpromotering. Kommentatorene her kan umulig være musikk-elskere og de kan umulig ha fått med seg utviklingen i norsk platebransje i de senere år.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av85.165.192.203 (diskusjon · bidrag) 9. des. 2014 kl. 20:57 (CET)(Husk å signere dine innlegg!)
Dette argumentet hører man stadig fra musikk-markedsførerne på Wikipedia. Wikipedia er selv et nettmedium og fullt oppdatert på at distribusjonskanalene for musikk og litteratur gjennomgår og har gjennomgått en radikal forandring. Det betyr i praksis at omtrent enhver kan utgi og distribuere musikk og litteratur idag. Siden Wikipedia er et tertiærleksikon, og som sådant avhengig av pålitelige og anerkjente sekundærkilder, trengs betydelig mediaomtale i riksmedia eller internasjonal presse. Det finnes ikke her. Det faktum at distribusjonskanalene endrer seg, betyr ikke at kravet om etablert label, som er noe helt annet, bortfaller.
Til sist må jeg bare få gjenta at det ikke haster med en Wikipedia-artikkel.
Jeg er usikker på om bandet er relevant eller ikke, men det beste stedet å lage ei faktaside (informasjonsside) om et relativt nytt band må vel være ei egen nettside, ikke et leksikon? Blue Elf (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 21:58 (CET)
Så dere sår tvil om hvorvidt et album, anmeldt i Tønsberg Blad lørdag 1.november 2014 av en seriøs, kritisk musikk-journalist overhodet er utgitt? Da må dere se dere selv i speilet. Dere sår tvil om hvorvidt ARGH er et relevant band eller ikke? Hva er et relevant band? Hvordan definerer man så hva som gjør et band relevant? 2 plateutgivelser, eller en albumutgivelse og en ny singel utgitt på en samleplate i Sverige? Om det spiller live på festival og på NRK Vestfoldsendingen eller ikke? Det er usedvanlig vanskelig for norske artister å få anmeldelser i de største, norske avisene. ARGH er et lokalt Tønsberg-band, derfor er ARGH først og fremst spilt lokalt, men siden synth-musikk står sterkt i både Tyskland, Sverige og Canada og Polen m.m. opplever ARGH å ha fans fra alle disse landene. ARGH har vært en stor suksess siden debuten - men er 42 000 Spotify avspillinger godt nok for moderatorene i Wikipedia Norge? Må man være et rikt og berømt band for å få plass i Wikipedia eller kan man være et populært lokalt band, som får omtale i flere lokalaviser og som spiller jevnlig på Radio Tønsberg? Er ikke Vestfold-beboere og det de er opptatt av viktig nok for Wikipedia? Wikipedia er et leksikon, laget av folk flest. ARGH er et band for folk flest. Det er bare å høre musikken, og man bør ikke være et sekund i tvil om det. At synthpop er en retro-sjanger og om synthpop er relevant i dagens mainstream musikk, slik anmelderen i Tønsberg Blad spør seg om, er en helt annen diskusjon. Det er et spørsmål om smak og behag. Jeg tviler på at moderatorene her er spesielt glade i synthpop overhodet. Dere burde glede dere over at det nå finnes en gjeng, og et norsk band, som faktisk dyrker denne "utdødde" sjangeren, og ikke gå til angrep på ARGH med preg av jantelov og sutring. Tanken er at Wikipedia skal være et relevant oppslagsverk, og det er ikke relevant dersom det ikke gjenspeiler hva som faktisk foregår i Norge, lokalt og nasjonalt. ARGH ble nylig spilt på en radiostasjon i Canada og er forespurt om konsert i Polen m.m. i tillegg til kommende konsert i Oslo. ARGH favner langt bredere enn et ordinært lokalband, da ARGH appellerer til synthpop elskere, som det er mange av, over hele verden. Gjør hva dere vil. Slett i vei med hele ARGH siden om det får dere til å føle dere noe viktigere, mer relevante for noen og en hver, og bedre. ARGH jobber videre med det ARGH kan best: Å lage musikk, uavhengig hva moderatorene her inne gjør. OVER OG UT.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avVocalist76 (diskusjon · bidrag) 9. des. 2014 kl. 21:27 (CET)(Husk å signere dine innlegg!)
Kommentar. Nå fjerner jeg lenker i artikkelen til Facebook, Youtube og Spotify samt videoer. Ingen av disse har noe i artikkelen å gjøre. Jeg står igjen med én som ser ut til å være en referanse, som ligger igjen i artikkelen, og så de tre nedenstående som jeg vil kommentere. Som sagt ovenfor så nevner ikke den referansen det nye albumet. En hovedkommentar. Et viktig sted å finne referanser er i Retriever/Atekst hvor det går an å søke i norske og svenske aviser på papir og på nett. Her ligger alt som kan kalle seg en avis i norge (også nettaviser) og i tillegg ligger veldig mye svenske aviser.
Spørsmål: er det noen som vet hva slags nettsted dette er? Jeg får praktisk talt ikke treff på søkestrengen "synth.no""synth.nu" i Retriever. Jeg får 0 treff i norske aviser og av de treffene jeg får i svenske aviser så er det kun 4 som gjelder nettstedet. De 4 treffene sier lite om nettstedet og gir i alle fall ikke grunnlag for å lage noen artikkel om nettstedet. Nettstedet har ikke egen artikkel på svensk Wikipedia.
Dette er et klipp ett eller annet sted i fra som er kopiert og lagt ut på Facebook. Jeg tviler ikke på at klippet er et ekte og ikke manipulert kopi, men det fremgår ikke av kopien hvor den er klippet fra. Problemet med klippet er at når jeg søker i Retriever så finner jeg artikler i Tønsberg Blad på både papir og på nett, men uansett hviken del av teksten i klippet så får jeg ikke treff i Retriever. Det ser ikke ut til at Tønsberg Blad har lagt denne artikkelen ut i Retriever og det stusser jeg på. Det går fint an å henvise til/referere en avisartikkel på papir, men ikke til en uidentifiserbar kopi på Facebook.
I denne artikkelen er ikke Argh nevnt, men det er en masse lenker til sendinger man kan se. Går ut av artikkelen på samme grunnlag som Youtube, Spotify og lignende. Wikipedia er ikke til for at det skal lenkes til nettsteder. Slike lenker er flotte og fine på en hjemmeside, men på Wikipedia kalles det en lenkefarm. Det holder med én ekstern lenke til hjemmesiden til en person, bedrift, band eller lignende. Resten må den/de det gjelder ordne der.
Nytt spørsmål. ser av hjemmesiden til Nordic Records at de ikke tar betalt for digital distribusjon (lenke her), betyr dette at de har utviklet seg til å tilby egenpublisering av produksjoner de ikke selv har betalt for? Tradisjonelt så regnes en label for å være en produksjon som et plateselskap betaler en redaksjon for å gjøre noe med, som de har betalt for og som de etterpå selger. Hvordan er pengeflyten i dette prosjektet? --ツツDyveldi☯ prat✉ post10. des. 2014 kl. 19:29 (CET)
Her er svar på noen spørsmål: synth.nu er et svensk nettsted. Det er ikke synth.No... Lenken til Tønsberg blad papiravis omtalen fra lørdag 1.november er ikke på deres nettsider. Vi har spurt dem om de ikke kan fikse det og de skulle se på det men har åpenbart ikke fått gjort det enda. Utklippet er likevel reelt og det kan jo bare dobbeltsjekkes med dem om så. Kan legge inn lenke til Nordic Records presentasjonen av Argh i artikkelen nå straks. Pengeflyten hos Nordic Records varierer fra artister til artist. De har vanlig 70/30 provisjon i artistens favør på digitalt salg og streaming. De som jobber der har lang fartstid fra norsk platebransje.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avVocalist76 (diskusjon · bidrag) 10. des. 2014 kl. 19:52 (CET)(Husk å signere dine innlegg!)
Man får anta at anmeldelsen i Tønsberg Blad er reell, hva det ikke burde vært noen grunn til å betvile, om det ikke driede seg om den langt mindre Byavisen i Tønsberg? Uansett gjenstår man fortsatt med et band som ikke på noen måte oppfyller minimumskriteriene for inklusjon i Wikipedia. Jeg kan ikke annet enn å tolke hele artikkelen som et markedsføringstiltak for et debuterende band, og da er ikke Wikipedia rette plattform. Når eller hvis bandet blir etablert og får betydelig omtale i landsdekkende eller internasjonale media, er det på tide med en leksikonartikkel, men ikke nå. Asav (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 00:40 (CET)
Slett Jeg har gjort noen testsøk, og mye tyder på at Tønsbergs Blad ikke har levert til Retriever det siste året. Men det mest interessante her er nok at Nordic Records ser ut til å tilby en artistfinansiert digitalutgivelse. Da er saken klar fra mitt ståsted: egenfinansierte utgivelser er ikke leksikonstoff. Mvh [[Bruker:Orland|M O Haugen(diskusjon) 11. des. 2014 kl. 08:36 (CET)
Nok en gang må jeg berømme dere for snevert og gammeldags syn. Det tradisjonelle plateselskapet som oppdager artister og gir dem ut 100% for egen regning eksisterer nesten ikke lenger. Det gis nesten ikke ut ny norsk musikk fra debuterende band som ikke er egenfinansierte i noen grad. Det man betaler for hos Nordic er promo arbeid og annonsering. Selve distribusjonen er gratis. Det betyr ikke at de gir ut dritt. De gir ut ting de selv liker og kan stå for. Derfor er nivået bra på Nordic artistene. de store selskapene som Warner og universal gir ut stadig mindre ny norsk musikk bl.a. pga eksplosjonen i digital distribusjon. Den har nå blitt fri og da lager artistene egne selskaper for å få mer av den beskjedne kaka selv. Inntektene ligger nå i livespilling og radio spilling, ikke platesalget med unntak av de virkelig store kanonene. Noen her inne har et foreldet syn på ting. Dere skjønner ikke de nye mekanismene som fungerer for nye band. Argh har ikke en fysisk distribusjonsavtale, men er like fullt et band som har fått til mye på kort tid. Wikipedia er et oppslagsverk laget av folk flest. Jeg så dere ønsket å slette oppføringen for en lokal fotballtrener fordi han ikke var merittert nok. Han er likevel lokal fotballtrener og kan fint ha en oppføring. Dere har misforstått hva Wikipedia er og fanger ikke opp Wikipedias sjel. Jeg går nå selv inn og sletter artikkelen. Hilsen Andreas, vokalist i Argh.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avVocalist76 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Det er ingen tvil om at noen er i overkant ivrige etter å fjerne ting her som de selv ikke liker, og at det kan være både slitsomt og demotiverende for andre. Men det er et ganske åpent spørsmål hva som er "Wikipedias sjel". Jeg tror ikke det er så mange som mener at det ikke skal være noen begrensninger på hva som kan være på Wikipedia. Det er ikke sikkert vi trenger å legge lista så høyt, men noen begrensninger bør vi ha. Blue Elf (diskusjon) 13. des. 2014 kl. 12:00 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Artikkelen er uten kilder, og full av vage antydninger som «hadde tydeligvis giftet seg», «det er også kjent», «drev kanskje», «trolig var bakgrunnen», «muligens hjalp ham». Kanskje noen kan konkretisere. Mvh BjørnN (diskusjon) 15. des. 2014 kl. 11:20 (CET)
Slett I tillegg til å være fullstendig referanseløst og bære preg av originalforskning, mangler helt sentrale aspekter, slik som strafferettslige forhold, blant annet er drap også forbudt... Asav (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 09:58 (CET)
Behold - artikkelen er mer enn ordbokstoff. Den er dårlig slik den står, men kan sikkert forbedres. At den er en stubb er ingen slettegrunn. Mvh BjørnN (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 12:55 (CET)
Slett - Dette er ikke en beholdbar tekst eller en tekst som kan bygges ut til en forsvarbar artikkel. Her er ingen stubb å beholde. Artikkelen er ikke en gang beholdbar som ordboksoppslag. Det er gode grunner til at ordet forbud ikke er et oppslag i Gisles Jusleksikon (ISBN 9788257321048). Det er ikke bra for Wikipedia å ha slike tekster og det er allerede for mange slike artikler om ett eller annet som har med personlig frihet/tvang/forbud/rettferdighet i juss eller lignende begreper som har tiltrukket seg åpenbart veldig personlige refleksjoner fra flere særlig fra perioden før 2009. Dette er ikke den eneste slette-/revisjonskandidaten innenfor temaområdet. Her er det beste å slette og så får fremtiden vise om det kommer forsvarlige artikler på plass, i mellomtiden er det best å ikke ha noe oppslag. --ツツDyveldi☯ prat✉ post11. des. 2014 kl. 22:33 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Idrettsutøver med meritter i veteran/old girls/masters-klasser. Det bør vel være enten vanlige senior-meritter eller junior-verdensmestere er det noen kriterier for veteran/old girls/old boys/masters-klassene som gir inklusjon til wikipedia ? Migrant (diskusjon) 14. des. 2014 kl. 02:13 (CET)
Slett Utvilsom en imponerende innsats, men for snevert til å bli leksikonstoff. Det bekrefter også referansene, som består av primærkilder og svært lokal pressedekning. Asav (diskusjon) 14. des. 2014 kl. 10:20 (CET)
Kommentar. Først så tenkte jeg at et problem ville være at det kan være mange veteranklasser for personer som "ikke lenger er senior", f eks 50-60, 60-70, 70-80 osv og at det dermed ville bli en ubalanse mellom senior (en "aldersklasse") og diverse veteranaldersklasser. Men så tok jeg en titt og fant klassene til Fédération Internationale de Natation (det internasjonale svømmeforbundet). Klasseinndelingen deres her er som følger: «Individual Event Age Groups 25-29; 30-34; 35-39; 40-44; 45-49; 50-54; 55-59; 60-64; 65-69; 70-74; 75-79; 80-84; 85-89; 90-94 and five year age increments as high as necessary.» og hvor er da skillet mellom senior og veteran? Skal vi droppe alle over 40, eller alle over 50 år, eller si at er du alderspensjonist i medhold av den norske arbeidsmiljøloven (dvs over 70 år) så anerkjenner vi ikke VM-tittelen? Det er jo klart at jo høyere opp i alder jo færre deltar og jo mindre blir konkurransen.
Nå har vår biograferte person ikke vunnet noen verdensmesterskap (se de:Haide Klüglein), hun har "bare" deltatt i VM. Det fremgår heller ikke av den tyske artikkelen hvilke aldersklasser hun deltok i. Det må man regne seg frem til. Hvis den tyske artikkelen er riktig så er hun tysk mester, hvilket vel skulle tilsvare en NM-tittel. Kan vi forsvare å utelukke tyske mestere og inkludere norske NM-vinnere?
Det jeg heller ikke vet er hvordan det er i andre idrettsgrener. Om det der defineres egne veteranklasser i tillegg til en seniorklasse, eller om det finnes flere idretter som har en tilsvarende aldersklasseinndeling. Denne synes jeg var vanskelig. Jeg synes jo at vi også skal ha plass til veteraner som gjør det godt i idrett, men vi skal kanskje ikke inkludere alle NM-vinnere (eller tyske vinnere) i en veteranklasse? Det kan jo hende at vi skal kreve at det finnes mer enn en NM-seier, eller seier i flere øvelser, eller seier i flere aldersklasser? --ツツDyveldi☯ prat✉ post14. des. 2014 kl. 12:27 (CET)
@Dyveldi, ja det er vanlig at det konkurreres i veteranklasser i mange idretter. Engelsk Wikipedia har en artikkel om det for svømming en:Masters swimming, ellers har jeg blant annet funnet International Masters' Speed Skating Committee (IMSSC) for hurtigløp på skøyter og Skiidrettens Masters på FIS-sidene. Hennes tyske titler ser ut til å være i veteranklassene, men vi har jo notabilitet for junior-verdensmestere og junior-klasser er jo også en aldersklasse. Så jeg vet ikke om vi skal vurdere junior-klasser på lik linje med vetaranklasser. Det er også ganske vanlig at deltagere i de internasjonale mesterskapene i veteran-klassene tidligere har deltatt som yngre utøvere i samme sport (i senior-klassen), selv om det ikke alltid stemmer. Så i teorien er det mulig at hun kan ha tatt medaljer i nasjonale mesterskap i den vanlige senior-klassen som man tenker på når det gjelder vanlig internasjonal sport. PS. Jeg vil også tillegge at Klügleins klubb (Flensburger Schwimmklub) burde være notabel med Vest-Tysklands tidligere OL-deltager i 1976 i Montreal, Regina Nissen (sports-reference) som medlem. Mvh Migrant (diskusjon) 14. des. 2014 kl. 13:52 (CET)
Her er jeg grunnleggende usikker og tenker at noen veteraner må vi vel kunne anse som notable også når de ikke har deltatt i "vanlig" seniorklasse. Inkluderer vi junior-VM så bør vi vel kanskje inkludere veteran-VM, men vi inkluderer vel ikke absolutt alle mulige junior-VM-klasser? For veteraner kan det kanskje være et kriterium at de må ha vunnet minst to (tre?) veteranVMtitler. Det var en ustyrtelig mengde aldersklasser her og det synes jeg senker notabiliteten for å bare vinne én klasse én gang. Juniorer er jo gjerne junior i noen få år (kanskje opptil 10 år) og har kort tid på å erverve seg titler. Veteraner kan holde på i 50 år med ofte noe begrenset konkurranse. Ja jeg er enig i at klubben ser notabel ut og siden vår kvinne ikke har vunnet noen VM så kan det jo være at de ikke har så mange veteranutøvere som vinner tyske mesterskap at hun m.fl. kan nevnes der? Konkurransene hun har vunnet er vel også notable, og vi trenger kanskje flere artikler om svømmekonkurranser? Men som sagt her er jeg grunnleggende usikker. --ツツDyveldi☯ prat✉ post14. des. 2014 kl. 14:36 (CET)
Slett. Siden hun «bare» er tysk seniormester og ellers deltager i internasjonale mesterskap er saken klar. Selv for vinnere i seniormesterskap ville jeg vært svært restriktiv/skeptisk. Hverken på no:wp (Spesial:Lenker_hit/Haide_Klüglein) eller de:wp (de:Spezial:Linkliste/Haide_Klüglein) inngår artikkelen i en serie artikler om disse svømmemesterskapene. (Presisering: Lenker hit er litt amputert fordi jeg allerede har fjernet navnet hennes fra lista over kjente flensburgere) Mitt inntrykk er at dette er en bruker som ønsker å spre biografien til et kjent bysbarn på flest mulig wikiversjoner. Vi trenger ikke å bidra til slikt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2014 kl. 15:00 (CET)
Slett Etter det jeg forstår har denne utøveren bare markert seg i veteranklasser. Da synes jeg det skal veldig mye til for at hun skal være verdig en egen artikkel. Nasjonale seniormestere bør vi ha plass til, de er jo pr. definisjon blant de beste i landet i sin gren, men veteranklassene blir en annen sak. Unntak kan eventuelt være om noen har markert seg helt ekstraordinært, f.eks. vunnet uvanlig mye over et langt tidsrom. Og har vi en samleartikkel om veteranmesterskap eller noe slikt, kan noen viktige utøvere selvsagt nevnes der. Blue Elf (diskusjon) 14. des. 2014 kl. 17:06 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Fotoet viser en model av Tautra Mariakloster. Fotoet er et afledt verk af modellen. Er modellen PD? Jeg har spurgt opplasteren hvem der har lavet modellen, og hvem der har taget fotoet. Opplasteren husker desværre ikke dette. Det bør være muligt at erstatte billedet med et nyt og frit foto. MGA73 (diskusjon) 10. des. 2014 kl. 23:02 (CET)
Slett - noen har sittet med læreboka for førsteårsstudenter i psykologi og dette er skrevet tidlig i studiet og lenge før eksamen var aktuelt. Tanken er nok god, å formidle noe vedkommende opplevde som nyttig og viktig i sitt studium, men dette ser ut som et referat av en del av boka som ikke skal ha egen artikkel. --ツツDyveldi☯ prat✉ post18. des. 2014 kl. 20:23 (CET)
Slett - typisk eksempel på «rett-på-sak-og-tatt-helt-ut-av-sammenheng-artikler». Virker, som Dyveldi påpeker, som noen har tatt for seg noen kapitler i en lærebok og skrevet rett av. Stoffet er ikke bearbeidet for WP, og har dermed svært lite her å gjøre. --TorbjørnS (ʦ) 18. des. 2014 kl. 23:42 (CET)
Slett Kan nok være relevant, men ikke i en slik form, slik TorbjørnS skriver. Bedre at det evt. opprettes en skikkelig artikkel senere om noen føler seg kallet. Asav (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 05:11 (CET)
Slett beklager Kimsaka, men snl.no sin artikkel ble opprettet 25.03.2014 av Roger Pihl. Vår artikkel ble opprettet 2. apr. 2013 av en bruker som har Roger Pihl som spesialinteresse. De to artiklene er svært svært like. Sannsynligheten for at https://snl.no/Groruddalsporten er en kopi av Wikipedia ser jeg som svært god. «Groruddalsporten» gir null treff i Bokhylla (nb.no) og i Retriever får jeg 6 treff i norske aviser på papir og nett. Ingen av disse artiklene dreier seg om «Groruddalsporten». Samtlige treff gjelder «Groruddalsporten Storvel» og denne velforeningen kan jeg ikke se at er notabel. snl.no er velkommen til oppslaget det er ikke første gang det har vært grunn til å tro at de har kopiert fra Wikipedia. --ツツDyveldi☯ prat✉ post18. des. 2014 kl. 20:48 (CET)
Takk, men dette var hukommelsen som fungerte. Denne tanken skal Bruker:Orland ha æren for å ha sådd frøet til. Vi hadde et tilfelle med et boligfelt for en tid tilbake hvor han kunne dokumentere at samme bruker hadde først opprettet artikkel på WP og så etterpå opprettet en temmelig lik artikkel på snl.no. Da lå tanken snublende nær her. --ツツDyveldi☯ prat✉ post18. des. 2014 kl. 21:02 (CET)
Jeg synes det fortsatt er uklart om den omhandler området, eller borettslaget (ref kategorien)? Jeg er ikke overbevist om at Groruddalsporten er et etablert navn på området, selv om Roger Pihl er en lokalkjent Groruddalsbeboer. Det kan også nevnes at Roger Pihl har endret navn fra Roger Kristiansen. - Mr. Hill (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 21:26 (CET)
Den slutningen jeg trakk av det jeg fant i Bokhylla og Retriever var at det eksisterer noe som heter «Groruddalsporten Storvel». Det fremgår av artikkelen at «I 2013 ble Groruddalsporten storvel etablert» og det er en indikasjon på at det er i 2013 navnet etableres av en velforening. Når navnet ikke brukes i en eneste bok eller en eneste avis som er søkbar i Bokhylla og i tillegg bare brukes som navn på storvellet/foreningen i noen ganske få aviser i Retriever (i perioden mars-juni 2014) så kan jeg ikke se at dette er et navn som er etablert om et område i Oslo. Området «Groruddalsporten» i Oslo finnes ikke.ツツDyveldi☯ prat✉ post19. des. 2014 kl. 20:49 (CET)
Slett. Disse standardene revideres «ustanselig» og gis nye numre. Det er en håpløs ambisjon å holde dette oppdatert i et leksikon. Artikkelen om Norsk Standard bør være tilstrekkelig. Kjenner man først nummeret på standarden, kan man søke direkte på originalen. Alternativt kan artikkelen om Norsk Standard inneholde et avsnitt med tabell over utvalgte eksempler på standarder. Hebue (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 00:20 (CET)
Slett. Støtter de to ovenstående innleggene. Man burde få utarbeidet en automatisk oppdatert mal, sånn som den for antall exo-planeter. Asav (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 05:13 (CET)
Kan du definere meningsløs artikkel? Hvis det står bla-bla-hur-hur er det meningsløst, men om det er norsk språk er det ikke meningsløst. Ja, etter min mening.--Eivindgh 22. des. 2014 kl. 21:01 (CET)
Slett - definisjoner av ord hører hjemme i Wiktionary, henvises dit. Personlige oppfatninger som «Utlandet er i visse sammenhenger oppfattet som skremmende, men de aller fleste nordmenn har et godt forhold til Utlandet. Det er ikke få nordmenn som har hyggelige ferieminner fra Utlandet, eller andre opplevelser som er positive.» bør ikke forkomme verken i Wikipedia eller i Wiktionary. Skal man formidle en personlig oppfatning om noe skal det oppgis en pålitelig referanse til hvilken person som har denne oppfatningen. Det skal være gode grunner til å formidle personlige oppfatninger, som for eksempel hvis vi sier «Bjørnstjerne Bjørnson mente at ..» så er vi som regel innenfor fordi Bjørnson er en kjent person som det er interessant hva han mente om ting. --ツツDyveldi☯ prat✉ post22. des. 2014 kl. 21:59 (CET)
Slett. Evt omformuler og til Wiktionary: En person med tilhørighet eller statsborgerskap til et annet land enn det landet vedkommende oppholder seg i..? Skal dette utvikles til å bli en Wp-artikkel tror jeg en juridisk vinkling kan være veien inn, eks en:Alien (law). - Mr. Hill (diskusjon) 22. des. 2014 kl. 23:39 (CET)
Slett. Artikkelen mangler definisjon på oppslagsordet, og inneholder lite annet enn informasjon om hvor slike saker er å finne. Hebue (diskusjon) 21. des. 2014 kl. 20:51 (CET)
Kommentar. Jeg tror vi skal ha sterk og dyp medfølelse med en arkivar som ikke har funnet noen artikkel om Navneloven med tilhørende forhistorie (se NOU 2001: 1 Lov om personnavn, side 71 ff. Hva folk skal få lov til å hete og herunder om navnet "tilhører" noen andre har skapt spetakkel i norsk rett i en del mer enn 100 år. Det er all grunn til å si at sånt krangler folk om (ikke pent å si, men rettstvister og navnesaker er det i alle fall). Du skal ikke få lov å bruke mitt navn eller jeg vil ha lov til å hete eller ungen min skal hete!!! Aars-dommen som kom i 1896 skapte norsk rett som på mange måter står seg enda og er et viktig grunnlag for senere navnelover inklusive den vi har i dag. Dette har skapt saker i drøssevis med tilhørende arkiver og vi har en del arkivarer som gjør sitt beste for å finne gode steder å informere om arkivene og deres innhold i WP, det er et satsningsområde arkivarene har fått beskjed om å arbeide med. Denne gangen fant ikke arkivaren noen artikkel å plassere arkivene i og så laga arkivaren en artikkel i stedet. Det vil i grunnen si at vi her har en seksjon som best hadde vært en liten hale til en større artikkel om navneloven (og herunder navnerett og navnesaker), tror jeg kanskje. Er det noe slektsforskere er interessert i er det navn. Disse arkivene er viktige nok og i denne artikkelen går det an å finne ut hvor navnesakene er arkivert, men det er jo dessverre også slik at det er ikke spesielt enkelt å skjønne hva denne artikkelen dreier seg om. Det er dessuten en salig blanding av artikkel og eksterne lenker. Jeg er ikke sikker på hva som kan gjøres her. Dette må omskrives for å få en artikkel ut av det og jeg er noe usikker på hvilken artikkel det bør være. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. des. 2014 kl. 22:12 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Jeg har vanskelig for å finne belegg for at vedkommende er en notabel kunstner. Hverken Google-søk på navnet som oppgitt, eller snudd som "Tadahisa Yokoyama" gir tilslag utover facebook-konti. Opphavspersonen må sannsynliggjøre notabilitet ved solide referanser. TorSch (diskusjon) 21. des. 2014 kl. 18:52 (CET)
Slett - null treff i Retriever (norske aviser på nett og papir). Heller ingen treff i Bokhylla (nb.no). Hvis navnet er feilstavet kan det være denne ([[7]] som er «bokkunst; barnebøker; tredimensjonale; bøker»), men det ser ikke notabelt ut. Ingen av navnene er nevnt i oppgit referanse [[8]]. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. des. 2014 kl. 19:23 (CET)
Komm: Adressen Strømgt.1 i Bergen er det opprinnelige huset til Kunsthåndverkskolen. Jeg har ikke vært på de kanter på lenge, og husker ikke om der er trær eller lyktestolper til gatesiden. På baksiden av huset er en relativt stor åpen plass, som p.t. brukes til parkering for noen. Der er stolper, men trær? Min formkurve tillater ikke lengre ekspedisjoner for å rekognosere. Hvis noe skal kunne dokumenteres, må en trolig ta utgangspunkt i skolens dokumenter, evt supplert med noe hos byantikvaren. Vanlig googling holder nok ikke. Skal man finne obskure kontemporære kunstnere må en filtrere søkene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. des. 2014 kl. 19:34 (CET)
Kokomm Hvis dette er riktig: «Yokoyama Tadahisa er en japansk modernist som tilhørte "Mono-ha"-bevegelsen[1] sammen med blant andre Nobuo Sekine], men tok avtsand fra gruppen etter Veneziabiennalen i 1970. Tadahisa brøt også med hjemlandet og reiste rundt i Norge store deler av 70-tallet, nærmest inkognito. Likevel gjorde han flere verk blant annet i Bergen og Trondheim. Et av verkene er bevart og befinner seg i Strømgaten 1 i Bergen. Verket refereres til både som "The embrace" eller bare "Embrace" og består av et tre som klynger seg til en lyktestolpe. Verket er blitt utsatt for hærverk og delvis saget ned to ganger. Søknad om fredning er under behandling.» og tre/lyktestopen blir fredet som kunsverk så kan det hende at kunstverket fortjener en artikkel. I øyeblikket har vi ikke en gang dokumentert at personen eksisterer/te og nå har jeg forsøkt et par varianter på Google bl.a. Yokoyama Tadahisa "Mono-ha", uten å klare å verifisere noe her. Foreligger det en søknad om fredning burde det vel i alle fall gitt treff i postjournalen til en norsk offentlig instans. Google Books ga også lite og samme type treff som vanlig Google, dvs treff i patentsøknader. ツツDyveldi☯ prat✉ post25. des. 2014 kl. 20:11 (CET)
Slett hverken verket eller mannen er nevnt i Bergensavisene for den perioden retriever dekker. Man ville ha trodd at et fredningsforslag ville ha blitt nevnt. Heller ingen treff på saker til behandling i kulturminnesøk. En telefon til byantikvaren kan eventuelt endelig avklare saken. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2014 kl. 17:54 (CET)
Slett - helt. Dette er for smått. Aschehoug er et gammelt og stort forlag. Men artikkelen om dem skal ikke fylles opp med lister over alle prosjektene de har hatt. Artikkelen bør heller ikke bli så lang at er naturlig å bruke plass til en liste med alle varemerkene deres. Det får holde med noen av de notable varemerkene deres og jeg kan ikke se for meg at det skal skilles ut en utdypende liste med alle varemerkene til Aschehoug. Det at vi har artikler om Fakkel-bøkene, Lanternebøkene, Den gule serie og mangler artikkel om Uglebøkene til Cappelen og at jeg ikke husker hva Aschehoug sine tilsvarende serier het er ikke et argument for å inkludere Tigerforlaget. Det er tvert om et argument for at når noe er gammelt og velprøvd og har ervervet seg en historie så kan det høre hjemme i Wikipedia. Hvis det om en 10-20 år viser seg at varemerket har satt spor etter seg i historien så får vi heller vurdere om det er grunnlag for noe da. --ツツDyveldi☯ prat✉ post13. des. 2014 kl. 15:19 (CET)
Flett til artikkelen Aschehoug Som imprint vil Tigerforlaget opptre som eget forlag, ikke bare som en serie. På hver av utgivelsene deres vil det stå Tigerforlaget i stedet for Aschehoug og kanskje, men ikke nødvendigvis, vil det fremgå at de tilhører Aschehoug. De har planlagt flere utgivelser til våren enn mange forlag som er omtalt på Wikipedia har årlig. Utgivelsene deres er kommersielle og kommer til å finnes i mange hender fra våren av. Derfor er det potensielt mange som vil ha nytte av å finne ut av dem. Derfor bør et oppslag på Wikipedia som minimum gi en omdirigering til Aschehougs artikkel, og da bør Tigerforlaget være nevnt der så det er mulig for brukeren å forstå hvorfor hun blir sendt dit. For øvrig tror jeg det vil bli skrevet en ny artikkel om Tigerforlaget om et halvår eller to, og at det da kommer til å være konsensus om å beholde en egen artikkel om dem. Personlig synes jeg artikkelen er informativ og grei, og godt kunne stå allerede, men jeg har ikke anledning til å sjekke Wikipedias policy nå, så jeg nøyer meg med å argumentere for at en person kan finne det grunnleggende om dem ved å bruke Wikipedia. For meg handler Wikipedia om informasjon til de som trenger/ønsker det, ikke om anerkjennelse av den/de som blir omtalt. Jeg kan nevne at både Tiden Norsk Forlag (med en lang, selvstendig historie først) og Kolon Forlag fungerer som lignende imprints hos Gyldendal (men med helt annerledes utgivelsespolitikk).--OddMNilsen (diskusjon) 16. des. 2014 kl. 12:26 (CET)
Flett til artikkelen Aschehoug som foreslått over og demp reklametonen. Endrer tilbake pr. OddMNilsens innlegg.
Behold – Tigerforlaget er et frittstående forlag redaksjonelt, i likhet med Tiden Norsk Forlag og Oktober forlag. De utgir sine egne titler, markedsfører sine egne titler, og selger inn sine bøker for seg selv i bokhandlerkjedenes bokråd. I disse tiders utfordrende situasjon for norske forlag, bør alle bli nevnt og kunne leses om på internett, slik at norske boktradisjoner kan leve videre. Jeg håper derfor på det sterkeste at denne siden beholdes på Wikipedia. Bokmann1 (diskusjon) 22. des. 2014 kl. 20:19 (CET)
Kommentar. Det at Tiden Norsk Forlag og Oktober forlag er kjøpt opp av andre forlag fratar dem ikke deres lange og selvstendige historie som er artikkelverdig. Oktober forlag er fortsatt en selvstendig økonomisk enhet med eget organisasjonsnummer. Tigerforlaget har ikke noe organisasjonsnummer iflg brreg.no og er følgelig ikke et selvstendig forlag. Det er en ganske ny avdeling i Aschehoug og Wikipedia er ikke stedet å markedsføre en ny avdeling i et forlag. De store forlagene har mange redaksjoner og disse redaksjonene er "frittstående", fagbokavdelingene blander seg ikke opp i de skjønnlitterære redaksjonene sitt arbeid osv. Det å kalle det imprint gjør det ikke til et forlag, men er et incitament til å få gjort noe med artikkelen imprint som ikke stemmer overens med ordets bruk og betyding på norsk. Det er noe nytt at norske forlag har begynt å kalle "seriene" sine for imprints og forlag. Som en generell regel så skaffer man seg først en historie som er notabel og deretter vurderes det artikkel på Wikipedia. Vi antar ikke på grunnlag av at et artikkelsubjekt muligens blir notablelt en gang i fremtiden. Avdelinger i bedrifter er svært sjelden notable og skal som generell regel ikke ha egen artikkel. ツツDyveldi☯ prat✉ post22. des. 2014 kl. 21:50 (CET)
Jeg er bare halvveis enig i det du sier om utviklingen, Dyveldi. Jeg har ikke observert at forlagene lager imprints i større grad enn før for å erstatte seriene sine. Det kan virke som det har blitt færre serier uten at de er erstattet av noe, men det er mulig at seriemerkingen bare har blitt mer diskret. Jeg tror ikke vi trenger å frykte at forlagene skal splittes opp i mindre og mindre enheter for å oppnå separat omtale for alle utgivelsesområdene sine. Jeg har sett på artikkelen om imprint og mener at det er akkurat sånn uttrykket brukes på norsk, så jeg er nysgjerrig på hvordan du vil endre den.
Jeg synes Kolon Forlag er mer egnet for sammenligning med Tigerforlaget enn Tiden og Oktober. Kolon Forlag ble født som et imprint, har hatt to sterke forlagsredaktører og oppnådd høy anseelse. Forlagsredaktører kunne godt være omtalt på Wikipedia, de spiller en større offentlig rolle enn det fremgår av tittelsiden på hver enkelt bok, og en logikk om notabilitet som tilsvarer den som finnes innen andre felt, skulle tilsi at et forlag eller et imprint var notabelt idet 2 notable personer var involvert (eller når utgivelseshistorien deres har gjort dem berømt). Tigerforlaget har offentlig interesse idet de ble stiftet pga personene som er involvert, så det kunne godt stå en artikkel om dem fra starten av. Det ble for eksempel opprettet artikkel om Juritzen Forlag samme år som det ble stiftet. Juritzen har sikkert eget organisasjonsnummer, men jeg tenker nå på den offentlige rollen som forlaget/imprintet spiller, og mener at det er det som burde avgjøre i Wikipedia-sammenheng.
Jeg mener et naturlig kompromiss i denne saken vil være å gjøre artikkelen om til en omdirigering med omtale under Aschehoug-artikkelen, og opprette artikkel om Tigerforlaget på nytt når de kvalifiserer m.h.t. utgivelseshistorikk (sånn ca. februar 2015 etter mine prognoser). Med mindre jeg får støtte i at noen nystiftinger har såpass tyngde fra starten av at de er interessante fra starten av.--OddMNilsen (diskusjon) 23. des. 2014 kl. 11:03 (CET)
Enig i at forlagene laget like mye "imprints" eller serier før, men de kalte det ikke imprints og de kalte ikke imprintene for forlag. Dette er en ny bruk av ordet. Denne bruken av ordet er også ny på engelsk om enn antagelig ikke fullt så ny. Den er såpass ny at den ikke har funnet innpass i OED enda. Ordet «to imprint» kan vi ofte oversette med å prege eller å trykke på norsk. Dette har ført til at hesteavlere «imprinter» føll når hundefolket ville snakket om preging. Videre så preger vi mynter i Norge og trykker eller preger frimerker når de på engelsk lager «imprint» på dem. Men så var det en betydning jeg var litt uforberedt på og det er at når det i OED står «The name of the publisher, place of publication, and date, printed in a book, usually at the foot of the title-page (formerly often at the end of the book); also, the name of printer and place of printing, printed at the end of the book, or on the back of the title-page: these are distinguished as the publisher's imprint and printer's imprint.» Det vil si at når det på tittelsiden av en bok står Aschehoug så er det Aschehougs imprint, tilsvarende når det trykkes slik informasjon på kolofonsiden. Det vi snakker om her er altså en bestemt del av den teksten et forlag velger å trykke på tittelside og kolofonside. Når Aschehoug trykker teksten Kolofon forlag på tittelsiden så er dette bokas imprint. Denne betydningen av ordet viste seg å være veletablert i bibliotekkatalogiseringsfaglig sammenheng i Norge. Antar at ordet også er velkjent i trykkeri/grafisk sammenheng. Videre så er Imprint en typografisk skrifttype på linje med Courier, Times New Roman, osv. Og så lærte i alle fall jeg mange nye ting i min jakt på dette ordet i norsk sammenheng.
Den nye bruken av imprint er en markedsføringsmetode hvor et forlag skaper en illusjon av at noen av bøkene deres er utgitt på et annet og selvsendig forlag ved å trykke noe som fremstår som et navn på et selvstendig forlag på tittel og kolofonside. Dette er jeg temmelig sikker på at de gjør for å skape kundelojalitet til en merkevare. Imprintet er gjerne spisset mot en kundegruppe. Men det kan jeg ikke skrive uten å finne referanse på at jeg har formulert meg riktig. Vi pleier ikke å gi egen artikkel til markedsføringsmetodene til store bedrifter. De pleier å bli omtalt i artiklen om bedriften. Det at dette ikke er selvstendige juridiske enheter skaper også problemer med å skrive historien, det er ofte ikke annen historie enn en liste med utgitte bøker. Jeg er ikke begeistret for at Wikipedia gjøres til verken bokkatalog, bedriftskatalog eller som plattform for å etablere eksistensen av et ikke-eksisterende forlag som viser seg å være markedsføring av et varemerke. Hvis du ser på artikkelen om Kolofon forlag så er ikke den beholdbar slik den står, da den er utformet som reklame og den er dessuten ganske uten referanser. En sjelden gang er et varemerke så kjent og etablert at varemerket/merkevaren er notabelt, her er Nesnalobben et godt eksempel, gammelt, veletablert, veldig godt kjent og det har en historie. Det finnes også bokserier som er notable i kraft av at de har skaffet seg en historie, var veldig kjente i sin tid og fortsatt huskes.
Forlagsredaktører ser jeg en del problemer med. Svært mange av dem opptrer i liten grad offentlig. Ja jeg er ikke i tvil om at vi har en del forlagsredaktører som er svært viktige og som former hva vi leser med sine valg, men noe av problemet er å klare å skaffe dem biografier med gode referanser. Avisene skriver lite om dem og noen ganger er jeg ikke så sikker på at avisene er klar over den innflytelsen de store forlagsredaktørene faktisk har eller de er klar over det, men skriver ikke om det. Det er klart at alle er ikke notable, men jeg vet om litt for mange som lever et lite offentlig liv og stille og rolig gjør sitt viktige arbeid med valg av manuskripter, kjøp av bøker og arbeid med forfattere og som i kraft av de valgene de gjør har så stor innflytelse at de påvirker samfunnet. Det er bare så sørgelig lite som er kjent om dem. Når det gjelder Tiger Garté så har han biografi og her har jeg klart en plan om å utvide artikkelen, men det var en del arbeid og jeg tenkte å starte med å gi noen av bøkene hans artikler. Lenge siden jeg har sett slike omtaler av en debutroman og nr 3 fikk også usedvanlige kritikker. De andre to som meldte overgang fra Juritzen til Aschehoug her jeg ikke gjort meg opp noen mening om. Om disse to er gode markedsførere (og markedsførere skal være ekstremt gode før de blir notable) eller det kan finnes andre grunner til at de kanskje fortjener egen artikkel vet jeg ikke.
Når det gjelder org.nummer så er det ikke nummeret som er viktig, det er det det representerer. Et forlag er tross alt en bedrift og det er et aspekt vi ikke skal glemme i denne sammenhengen, hvorvidt forlaget faktisk er en selvstendig juridisk enhet (slik Oktober forlag er) eller om virksomheten har "opphørt" blitt innkorporert som Tiden Norsk Forlag er. En konsekvens av om vi har å gjøre med en selvstendig juridisk enhet er eierskapet til de gamle titlene. I Oktober sitt tilfelle så eier de nok rettighetene til mange bøker, men de har en veldig sterk redaksjon som var vel verdt å beholde den selvstendige statusen til. I Tiden Norsk Forlag derimot var kanskje det mest verdifulle alle rettighetene de satt på og det var vel ikke fullt så interessant å beholde dem som selvstendig juridisk enhet, så der ble det hele fordelt rundt omkring i Gyldendal. Et imprint er ikke en juridisk enhet og er ikke et forlag, det vil si at det ikke er noen bedriftshistorie å fortelle. Et imprint er på mange måter en liste med bøker. Når en liste har blitt så veletablert som Fakkel bøkene så har vi egen artikkel og vi har en serie som har en historie (selv om det kunne stå en del mer i vår artikkel om akkurat det).--ツツDyveldi☯ prat✉ post23. des. 2014 kl. 20:08 (CET)
Det ser ut som vi bedømmer forlagenes hensyn når de oppretter imprints litt forskjellig. Du betrakter det som et markedsføringsknep, mens jeg (naivt?) oppfatter at hovedpoenget er at det er en selvstendig redaksjonell enhet. Et imprint er ikke en juridisk enhet, men likevel et offentlig fenomen (i større grad enn forlagets enkeltprodukter og serier) som kan fortjene en artikkel - hvorvidt de har org.nr. og opererer økonomisk på egen hånd, ser jeg på som en regnskapsteknisk sak. De kan ha sin egen bedriftshistorie, som Tiden, selv om de er del av et større konsern - Gyldendal Norsk Forlag er selv eid av Gyldendal ASA (riktignok med sitt eget org.nr.). Kanskje er det en utfordring å skrive interessant om imprints, men jeg tror det går an. Jeg mener at imprints opptrer som egne forlag i offentligheten, og at menigmann trenger oppslagsverk som Wikipedia for å finne ut hvordan det virkelig forholder seg sammen med imprintets historie, utgivelsesprofil o.l.
Vi har beveget oss bort fra enkeltsaken og over i generelle betraktninger. Jeg har ikke endret oppfatning, selv om jeg gir deg rett i at det er et betydelig element av markedsføring involvert i opprettelsen av mange imprints. Takk forresten for info om de mange betydningene av ordet (selv om det at imprints fremstår som forlag vel har stått i Wikipedia-artikkelen hele tiden - leser vi den forskjellig?) og interessante synspunkter.--OddMNilsen (diskusjon) 24. des. 2014 kl. 10:19 (CET)
Noen ganger dukker det opp prinsipielle spørsmål i slettediskusjoner. Det er det ikke noe galt med. Det kan være greit å ha konkrete eksempler som utgangspunkt. Det er også greit å ikke være enige.
Imprintartikkelen har jeg nå fjernet reklamen og merket som kildeløs. Jeg var nok ikke helt klar i beskrivelsen. Problemet med artikkelen er at jeg ikke har funnet referanse for det som står i første avsnitt og at jeg har funnet referanse for at når andre avsnitt innledes med "Historisk" så kan det ikke være riktig, ordet imprint brukes fortsatt slik det står i andre avsnitt. Videre så har jeg ikke referanse på at andre setning i andre avsnitt er riktig, ut over hva jeg måtte kunne forske meg frem til selv og så var det forskjellen på original forskning og original skriving (med referanser). Det store problemet med å få omskrevet artikkelen er å kunne dokumentere at et imprint er noe annet og mer enn det stedet, navnet og året som forlaget trykker på tittel- og kolofonside.
Vi kan ikke se bort fra juridiske realiteter når det gjelder om noe er en selvstendig økonomisk enhet, det er ikke en regnskapsteknisk sak. Juridiske enheter er gjerne akseselskaper, med aksjeeiere og kan selges helt eller delvis (legg for eksempel merke til at Oktober ikke er et heleid datterselskap. Aschehoug eier over 90%, men ikke det hele. Slike ting er interessante i historier om foretak/bedrifter. Det som er regnskapsteknisk er hvordan forlagene organiserer seg internt i avdelinger innenfor den samme juridiske enheten. Antagelig er Tigerforlaget en egen regnskapspost i Aschehoug sitt regnskap dette i likhet med andre avdelinger. Vi kommer imidlertid ikke til å klare å finne referanser på hvordan Aschehoug har organisert regnskapene sine. Når det gjelder artikler om bedrifter som er store, gamle og har mye forskjellig virksomhet så har vi generelt et problem. Vi er ikke veldig gode på artikler om bedrifter.
Det menigmann trenger Wikipedia til er at det er glassklart at Tigerforlaget ikke er et selvstendig forlag, men en integrert del av driften i Aschehoug forlag. I øyeblikket er det ikke stort mer å si om denne avdelingen, den er for ny til å ha en historie og det er noe uvisst hva slags historie avdelingen kommer til å få. Tigerforlaget kan ikke ha en egen bedriftshistorie fordi det ikke er en bedrift/foretak. Det at forlagene nå har begynt å markedsføre avdelingene sine på denne måten er interessant, men avdelingene hører som hovedregel hjemme i artikkelen om bedriften. Jeg har heller ikke i mine julebesøk i bohandler sett etter hva som faktisk imprintes i bøkene som går under navnet Tigerforlaget, om det på tittel- eller kolofonside står noe om Aschehoug eller om det er utelatt.
Et grunnproblem her er hvordan artikler skal skrives. Når det gjelder imprints så må det være tydelig at dette ikke er et forlag, men en avdeling. Det er videre et spørsmål hvor mange avdelinger av større bedrifter vi skal ha egne artikler for. En annen utfordring er at artikler om store og virkelig gamle forlag som Gyldendal Norsk Forlag og Aschehoug er så snaue at her ligger en kjempejobb med å få på plass artikler som gir et halveis godt bilde av hva disse forlagene er og har vært i norsk bokhistorie. Da hadde det vært lettere å integrere alle aktivitetene i artikkelen om bedriften og eventuelt skille ut en utdypende liste/artikkel om alle de notable avdelingene/redaksjonene. ツツDyveldi☯ prat✉ post24. des. 2014 kl. 13:11 (CET)
Behold – Her har det rett og slett kommet inn en del faktiske feil, som jeg synes det bør være viktig å rette opp i. Tigerforlaget er registrert som et eget og frittstående redaksjonelt forlag, og det står ingen ting om Aschehoug i kolofonsidene til bøkene deres. Tiger Garte er også ansatt som forlagssjef i forlaget, i tillegg til å arbeide redaksjonelt. De tre som startet Tigerforlaget eier også hele merkevaren (og logo til) Tigerforlaget via undertegnede kontrakter og merkevareregistreringer, som gjør at forlaget står frittstående og dermed styres som et helt eget forlag. Dette burde vært sjekket opp før såpass drastiske endringer ble gjort i den aktuelle artikkelen. Nå står det derfor feil i en artikkel som ligger på Wikipedia, som jobber for å fremme riktig og sann informasjon. Bokmann1 (diskusjon) 4. jan. 2015 kl. 15:54 (CET)
{{sb}}. jeg mener vi kan velge å anta gode hensikter her, og foreslår at vi beholder bildet under den rimelige antagelsen at dette er AndersBs eget bilde. Bildet har lav verkshøyde, så det er liten fare for å krenke noens interesser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 19:50 (CET)
Jo bildet burde ligesom alle frie filer vært lastet opp på Commons. Men Commons var måske ikke så kjeldt på den tid og der var nok ikke så meget opmærksomhed på filer dengang.
Hvis ikke tineye eller google giver nogen hits, så er det sandsynligvis eget bilde. Jeg kan ikke se slettede bidrag så jeg kan ikke se, om der er noget, der underbygger formodningen. --MGA73 (diskusjon) 15. des. 2014 kl. 07:44 (CET)
Nej, så måske var det en god ide at spørge flyklubben som foreslået ovenfor. Jeg tror, at det er bedst, at der bliver spurgt på norsk :-) --MGA73 (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 18:42 (CET)
Slett. Lav oppløsning, ingen metadata, lastet opp av en bruker med få bidrag. Våren 2005 var det lite veiledning til billedopplasting på no.wikipedia, og jeg antar opplaster ikke tenkte så nøye igjennom opphavsretten. Mvh. Kjetil_r26. des. 2014 kl. 00:23 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Denne har vært relevansmerket siden 21. jun. 2014. Jeg har omorganisert, fått styr på og funnet flere referanser og wikifisert, men er usikker på om det er nok. I øyeblikket dreier det seg om ett TV-program og muligens et som kommer til å bli sendt. Jeg tør ikke være sikker på at denne er relevant og slettenominerer for å få fjernet relevanstaggen. ツツDyveldi☯ prat✉ post16. nov. 2014 kl. 19:51 (CET)
Nøytral Jeg er usikker her. Fra en side sett har vi demonstert lav terskel for å ha artikler om tv-serier og realitykonsept. Fra en annen side sett kan dette imidlertid også fremstå som en familie- og kompistur som inkluderte en del medieproduksjon, heriblant en dokumentarfilm. --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 17:27 (CET)
Svar, jeg har dyp respekt og beundring for det deltagerne gjør og viser frem, og det gjør meg ikke lite farget mot å ønske meg at den beholdes bare fordi jeg liker dette så godt. Dette er beundringsverdig og jeg er ikke lite misunnelig. Samtidig så ser jeg klart akkurat de samme to innfallsvinkler M O Haugen peker på. Det hadde vært lettere med to TV-program, som en liten familie/vennegruppe som gjør store ting så må mere til. Men det er ikke lenge siden de fikk omtale i A-magasinet og god presse i de store riksdekkende mediene er jo alltid en nyttig indikator på notabilitet. --ツツDyveldi☯ prat✉ post3. des. 2014 kl. 19:55 (CET)
Slett, under tvil. Etter en viss tid vil dette bare være en «vi har vært på tur, og kom på tv»-artikkel, med stadig synkende relevans. Og den halvt flåsete karakteristikken er selvsagt urettferdig i forhold til prestasjonen som ligger bak. Men likevel. M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2014 kl. 19:33 (CET)
Behold – The Stapes er et band som har alt å se fram til. De blir spådd en lysende framtid og har allerede varmet opp for store band. Dersom bandet ikke regnes som "profft nok" til å være på wikipedia tar dere grundig feil. Senest i går stjal de showet på julejam forann band som blandt annet El Cuero. Skulle det være informasjonen som mangler burde ikke det være et problem i framtiden. Siden ble nylig opprettet og mangler jo derfor naturlig nok noe info. Dette vil bli lagt til innen kort tid og fortløpende som det blir mer. Grunnene til at denne siden blir slettet ønskes å bli gjort mer tydelig ettersom jeg ikke ser hvorfor. I tillegg ønskes det en forklaring på hvorfor gruppebildet ble fjernet. Fotograf er oppgitt og jeg ble selv satt på jobben å opprette denne siden og har derfor tillatelse til å bruke bildet. Hakonstubo (diskusjon) 28. des. 2014 kl. 14:03 (CET)
Behold – Siden må beholdes! Dette er et band som har gitt stor oppmerksomhet den siste tiden, spesielt i Kristiansund, der de har spilt på kristiansunds største festivaler. Jeg er selv medlem i bandet, og ser ingen grunn til at bilde skal bli slettet. Sanoj220 (diskusjon) 28. des. 2014 kl. 14:22 (CET)
Slett Det er tenkelig at dette er et band vi får høre mer om i fremtiden, og da vil det sikkert bli skrevet en Wikipedia-artikkel om det. Men idag fremkommer ingenting i artikkelen som tilsier at bandet er inklusjonsverdig, slik som f.eks. betydelig nasjonal eller internasjonal mediaomtale. Asav (diskusjon) 28. des. 2014 kl. 14:27 (CET)
Slett Sorry, men Wikipedia er ikke en katalog over skoleungdom som spiller i band og har deltatt på UKM. Det er heller ikke noen vits i å opprette masse nye brukere for å stemme behold. I slettediskusjoner er det argumenter som teller, ikke antall stemmer. Lag hjemmeside, blogg, FaceBook-side el.l. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 28. des. 2014 kl. 14:31 (CET)
Slett - Som det argumenteres med ovenfor, de har alt å se frem til. På Wikipedia skriver vi om det som var, som har skjedd og ikke hva som kommer i fremtiden. Av Retriever (norske aviser på papir og nett) fremgår at artikkelen nok er riktig, det vil si at de er en gjeng flinke ungdommer som når de har blitt "berømte" i fremtiden kan komme til å få egen artikkel på Wikipedia. I øyeblikket er de et oppvarmingsband som er gode og får noen pene setninger i noen omtaler som omfatter større arrangementer, men i øyeblikket er de er lovende og ikke etablert. Dette er for tidlig, berømmelse først artikkel etterpå. --ツツDyveldi☯ prat✉ post28. des. 2014 kl. 14:34 (CET)
Behold – Når dere sier dette er et skoleband som har fått noen gode omtaler har dere nok misforstått. Det stemmer nok at de startet med ukm og oppvarming, men i den siste tiden har de også holdt egne konserter. De er blitt et kjent band i fylket og er derfor ikke bare et ungdomsband. Under festivalene er de ikke lengre bare et oppvarmingsband men et band som er like tydelig reklamert for som blandt annet El Cuero, "Elg", Dance with a stranger etc. De er altså ettertraktet under disse festivalene og blitt et kjent varemerke for musikk i Kristiansund Hakonstubo (diskusjon) 29. des. 2014 kl. 04:38 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Er dette relevant? Er ingen av listeobjektene som er relevante i forhold til egen artikkel (ser bort fra samleartikler for franchiset), listen innehar ingen kilder og har en funksjon som går gule sider i næringen. Grrahnbahr (diskusjon) 26. des. 2014 kl. 20:22 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Om jeg forstår denne artikkelen rett, dreier det seg her om et innefotballag som spiller én turnering i året - og er det eneste laget som deltar i denne turneringen. Siden arenaen det spilles på har plass til bare 352 tilskuere, tror jeg dette er for smått og med fordel kan flyttes til lokalwiki. Asav (diskusjon) 28. des. 2014 kl. 20:21 (CET)
Slettet Profoss (diskusjon) 29. nov. 2014 kl. 21:40 (CET)
Slettet M O Haugen (diskusjon) 1. des. 2014 kl. 08:48 (CET)
Slett Påstanden om at Broderfolk var nedlagt, ble fjernet, fordi den ikke var sann. Broderfolk ble innstilt en periode på grunn av alvorlig sykdom i familien. Mens den ikke kom ut, endret mediebildet seg, og når den kom ut igjen var det som kullørt magasin. Etter å ha "blitt kjent med" Wikipediamafiaen og sett skittpakkestrategien som brukes, er mitt ønske at Broderfolk ikke omtales på Wikipedia. Journalisttore (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 09:01 (CET)
Behold Jeg tror ikke det finnes andre tospråklige magasiner som kommer ut i et større område både i Norge og Sverige, men vil gjerne høre det om jeg tar feil på dette punktet. Journalisttore (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 19:53 (CET)
Hurtigslett, umulig listeprosjekt. --M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 12:06 (CET)
Vent, at det er «et umulig listeprosjekt» er vel ikke en grunn for hurtigslett? Det er interwiki til engelsk og spansk, og selv om slike lister aldri kan bli uttømmende er det mye interessant informasjon der som etter mitt syn gjerne kan finnes i wikipedia. I kategoriene finnes jo bare flommer med egen artikkel. Jeg vil utfordre Bruker:SOA, som opprettet artikkelen, til å foreta den språkvasken som mangler, artikkelen virker ikke å være ferdig oversatt fra engelsk. Mvh. M14 (diskusjon) 27. nov. 2014 kl. 14:51 (CET)
Nøytral Jeg kunne ønske meg en artikkel om Firmahytte som sa litt om historikken og ikke bare handlet om skattemessige forhold. Hvis det sto hvordan firmahyttene dukket opp, om det var den økonomiske utviklingen eller fagorganisering som drev dem frem, og hvordan bruken utviklet seg og hvordan skattelovgivningen påvirket bedriftene, kunne det være spennende for mange lesere og et nyttig leksikonoppslag. Jeg synes forresten artikkelen er litt usammenhengende nå, da firmahytte først defineres etter skatteloven mens det etterpå gis rom for at det kan finnes noen firmahytter som ikke kvalifiserer etter skatteloven men likevel er firmahytter. Språket som er kopiert fra retningslinjene passer ikke som en redegjørelse for retningslinjene, særlig setning nr. 2 klinger feil i denne formen.--OddMNilsen (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 13:50 (CET)
Beholdt - ingen klar konsensus for sletting. --J. P. Fagerback (diskusjon) 25. jun 2013 kl. 08:00 (CEST)
i sist runde: Slike lister må ha tydlige inklusjonskriterier for å bli noe annet enn en mer eller mindre tilfeldig samling lenker. Mvh 3s (diskusjon) 28. nov. 2014 kl. 10:20 (CET)
Behold greier ikke helt å se problemet med denne, men kanskje den bør flyttes til et av ordene 91 nevner.
Omdirigert til artikkelen utvandring M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 08:17 (CET)
Flytt til artikkelnavnet «Liste over byggverk i Venezia», som er en bedre oversettelse fra engelsk. - 4ing (diskusjon) 2. des. 2014 kl. 23:08 (CET)
Kommentar Kildene er syltynne og over halvparten er primærkilder. Hvilke uavhengige personer har skildret Storviks virke? Geschichte (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 13:09 (CET)
Flett til artikkelen Utvandring. A no-brainer... Asav (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 10:16 (CET)
Omdiriger til artikkelen utvandring slik siden opprinnelig var før dette startet. Slik dette nå har utviklet seg så er det rett og slett original forskning. Minner om at original forskning ikke skal forekomme på Wikipedia, vi skal holde på med original skriving. Original skriving betyr at vi skal gjengi det pålitelige referanser forteller oss. Nå bærer dette preg av at man samler opp treff i aviser og så bruker disse treffene til å trekke egne slutninger og det er ikke ok. At vi mangler en artikkel om ekspatriering (hvor det engelske ordet kunne vært nevnt med en setning) og at artikkelen om utvandring avgjort trenger utvidelse er ikke en grunn til at utvandrer skal slutte å være en omdirigeringsside til utvandring eller at det skal skrives stoff om et så avgjort engelsk ord inn i en norsk WP artikkel i et sånt omfang som her foreslås. Jeg har foreslått at en av de involverte lager en kladdeside og så arbeider der og når det begynner å bli klart så kan resultate vises frem og det synes jeg er en grei løsning. Det er i alle fall ikke greit å spre diskusjonen over diverse diskusjonssider og i tillegg flytte det rundt fra den ene til den andre siden. Det går en diskusjon på Diskusjon:Utvandring og det hadde vært best å holde diskusjonen på ett sted. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. des. 2014 kl. 19:47 (CET)
Jeg støttet forøvrig også Migrant 
