Hopp til innhold

speil

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
En speilkule som reflekterer omgivelsene

speil n (bokmål/riksmål)

  1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt spegill, fra nedertysk spegel, fra latin speculum.

Beslektede termer

[rediger]

Avledede termer

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
speil speilet speil speilene (bokmål/riksmål)
speil speilet speil speila (bokmål)
eit speil speilet speil speila (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]