Jogging er lett småløping som kan ses på som en lavintensiv form for løping, som utføres i et roligere tempo. Jogging er en av de mest tilgjengelige treningsformene fordi den bare krever et par gode løpesko som gir tilstrekkelig støtdemping.
Jogging er populært blant både nybegynnere og erfarne mosjonister. Det er en helsefremmende aktivitet som passer for mennesker i alle aldre og ferdighetsnivåer.
Uansett intensitet eller mål gir jogging en rekke helsefordeler og reduserer risikoen for en rekke livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, samt bedrer mental helse.
Jogging kan gi belastningsskader om man ikke er godt trent, særlig dersom det bare drives på hardt underlag som for eksempel asfalt. Det anbefales derfor at man starter rolig og gradvis øker intensiteten. Nybegynnere kan med fordel begynne med gåturer i en tid før de begynner med jogging. Man kan også variere treningen med for eksempel sykling om sommeren og skigåing om vinteren slik at belastningen blir variert.
Ordet «jogging» har sine røtter i det engelske språket og dateres tilbake til 1500-tallet. Det ble først brukt om korte raske bevegelser, ofte uplanlagte. På 1900-tallet ble begrepet forbundet med mosjon og trening, mye takket være treneren Arthur Lydiard (1917–2004) fra New Zealand. Han populariserte jogging som en enkel og sosial treningsform, og det første organiserte «joggelaget» ble etablert i Auckland i 1962.
Den såkalte «joggebølgen» nådde i 1970-årene Norge fra USA. Med denne oppstod også mosjonsløpene, forholdsvis lange løpskonkurranser med deltakere på mange nivåer og i mange aldere og med forholdsvis liten vekt på plasseringer og premier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.