Ålesund lufthavn, Vigra

I midten av 1930-årene sørget staten for at norsk, sivil luftfart fikk et løft, og det ble gitt tilskudd til rutedrift. Det Norske Luftfartselskap (DNL) sikret seg konsesjon på stort sett alle ruter, og et nasjonalt rutenett, hovedsakelig basert på sjøfly, tok form.

Fra 1935 opererte DNL en sommerrute med sjøfly mellom Bergen og Tromsø, og her lå blant annet Ålesund inne i ruteplanen. Denne ble stoppet under andre verdenskrig, men kom igang igjen etter krigen. I 1948 startet DNL opp igjen, men ga seg etter et år. I 1951 fikk Vestlandske Luftfartselskap konsesjon på ruta. I tillegg hadde Lufttransport A/S i 1948 forsøkt seg med en rute mellom Ålesund og Oslo, men denne ble kortvarig.

I 1952 ble en plan for utbygging av flyplasser og sjøflyhavner i Norge vedtatt av Stortinget. Denne planen omfattet også en kombinert flyplass og sjøflyhavn for Møre og Romsdal på Gossen, i Aukra kommune. Her var det allerede under andre verdenskrig blitt etablert en plankerullebane av den tyske okkupasjonsmakten. Både i Ålesund og Kristiansund var de enige om at Gossen lå for langt unna byene, så det ble ingen etablering på Gossen.

Teknologien skjøt fart, og flere av de større byene i Norge ble tilgodesett med nye flyplasser. Sjøflyruter var på vei ut. Ålesund kommune tok derfor initiativ til å bygge en flyplass på Vigra, en øy i nabokommunen Giske. Den ble bygget med støtte fra staten, og åpnet i 1958. Med denne etableringen meldte flyselskapene sin ankomst, og snart gikk det direktefly både til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

I dag kan man også fly direkte til et titalls utenlandske destinasjoner fra Vigra. Utenlandstrafikken inkluderer både rutefly og charter, og økningen i trafikk førte til at flyplassen i 2009/2010 fikk egen utenlandsterminal.

• ICAO flyplasskode: ENAL
• IATA flyplasskode: AES
• Betjening: ATC (Air Traffic Control)
• Rullebane (TODA): 2314/2359 meter
• Høyde: 21 meter over havet

• lufthavn

• Avinor, Ålesund lufthavn Vigra