Argentina er en republikk i Sør-Amerika. Landet grenser til Chile i vest og i sør, til Paraguay og Bolivia i nord, og til Brasil og Uruguay i øst. Storparten av landet er lavland, men vest i Argentina finnes Andesfjellene og landet har en lang kystlinje mot Atlanterhavet i øst. Argentina er Sør-Amerikas nest største land (etter Brasil). Hovedstaden er Buenos Aires.
Innbyggertallet var 1. juli 2013 på 42,2 millioner (www.indec.mecon.ar). Omkring 90 % av den argentinske befolkningen regnes som etterkommere av europeiske immigranter som fant veien til Argentina på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. De fleste er av spansk og italiensk opprinnelse.
Det rike slettelandet, La Pampa, mellom La Plata, Paraná og Chaco har store kornåkre og ypperlige beiteforhold for landets store kvegflokker. Pampasen utgjør Argentinas økonomiske kjerneområde.
Argentina ble kolonisert av Spania i første halvdel av 1500-tallet og fikk sin uavhengighet fra Spania i 1816. Argentina gjør krav på en sektor av Antarktis og Falkland Islands (Islas Malvinas).
Argentina betyr 'Sølvlandet', og har fått sitt navn etter elva Rio de la Plata sin munning.
Geografi og miljø
Argentina utgjør sammen med Chile, Uruguay, Paraguay og Brasil den sørligste delen av det amerikanske kontinentet som kalles Cono Sur. Landet har et areal på 2 791 810 kvadratkilometer (pluss 969 464 kvadratkilometer i Antarktis). Argentina er det nest største landet i Sør-Amerika (etter Brasil) og det åttende største i verden målt i areal.
Landet består av 23 provinser og preges av stor variasjon i topografi og natur. De mektige Andesfjellene markerer grensa mot Chile i vest. I provinsen Mendoza finner vi Aconcagua, Amerikas høyeste fjell på 6962 m.o.h. Nordøst i Argentina karakteriseres naturen av et subtropisk klima. På grensa mellom Argentina, Brasil og Paraguay finner vi de imponerende Iguazú-fossefallene. Områdene rundt Buenos Aires kalles La Pampa. Dette er et grøderikt sletteområde, perfekt til husdyrhold. Fra La Pampa og sørover ligger Patagonia. Det vestlige Patagonia er fuktig, fjellrikt og inneholder skoger og store innsjøer formet av isbreer. Det østlige Patagonia er tørt og bekledt med busker.
Siden Argentina strekker seg så langt fra nord til sør, har landet et meget variert klima. Størstedelen har likevel et temperert klima, mens det helt i nord er tropisk klima og helt i sør er klimaet subarktisk. Medregnes Antarktis har landet også et arktisk klima.
Subtropiske planter dominerer floraen i nord. I de midtre områdene (La Pampa) fantes det oprinnelig ikke trær, men menneskelig aktivitet har innført blant annet eukalyptus. Sørover mot Patagonia finnes mange typer urter og busker. Argentinas nasjonaltre og -blomst heter "ceibo". Hva gjelder dyr finner man i det tropiske nord blant annet pumaer, jaguar, aper og kaimaner. På steppene kan vi møte beltedyr, ñandú og rever. I fjellene lever lamaer og Andeskondoren, mens delfiner, hvaler, spekkhoggere og delfiner lever på og ved kysten.
Les mer om: geografi, klima, planteliv, dyreliv.
Folk og samfunn
Den siste store folketellingen i Argentina ble gjennomført i 2010. Den viste at av en befolkning på 40,1 millioner var 19,5 millioner menn og 20,6 millioner kvinner. 10,2 millioner var fra 0-14 år, 25,7 millioner var fra 15-64 år, mens 4.1 millioner var over 65 år. 600 000 argentinere så på seg selv som indianere i følge denne folketellingen. Forventet levealder er 70 år for menn og 77,5 år for kvinner. I 2010 fødte hver kvinne i Argentina i gjennomsnitt 2,2 barn.
Argentina er en republikk bestående av 23 provinser samt hovedstaden Buenos Aires. Konstitusjonen fra 1853 slår fast at landet skal ha et føderalt styresett der provinsene er delvis autonome. Presidenten velges for fire år av gangen og kan sitte maks to perioder etter hverandre. Dersom ingen kandidater får flertall i første valgomgang, gjennomføres et nytt valg mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer. Den sittende presidenten, Cristina Fernández de Kirchner, ble valgt i 2011. Hun fikk 54,11 % av stemmene i første valgomgang. Aldri før hadde en kandidat fårr mer enn 50 % av stemmene i første valgomgang. Fernández de Kirchner representerer partiet Frente Para la Victoria - et parti bygget på prinsipper fra peronismen.
Det argentinake forsvaret er delt i tre: hæren, luftforsvaret og marinen. Det er ikke obligatorisk militærtjeneste i landet. Hver provins har sitt eget politi, men samarbeider i visse saker med det føderale politiet.
Argentina er medlem av ulike internasjonale organisasjoner, blant annet Mercosur, FN og Organisasjonen av amerikanske stater. Argentina støtter de fredsbevarende styrkene i Haiti og på Kypros med politi og miliært personell.Landet krever full råderett over de britiske Falklandsøyene (las Islas Malvinas).
Les mer om: Argentinas politiske system, forsvar.
Historie
De første sporene etter mennesker i Argentina finner vi lengst sør i Patagonia (Piedra Museo, Santa Cruz). Funnene indikerer at det levde mennesker her allerede 11 000 år før Kristus, og at disse var samlere og jegere. 9000 år før Kristus ble pampasen befolket av jegere og samlere, og rundt 7000 år før Kr. ble områdene i nordøst befolket av mennesker som dykret jorden. I Santa Cruz finnes det hulemalerier som dateres seg til 7300 før Kr. Disse er del av verdensarven.
Argentina ble kolonisert av spanjolene i 1516. 25. mai 1810 startet revolusjonen som inisierte uavhengighetskrigen. Argentina fikk sin selvstendighet 9. juli 1816. I perioden som fulgte ble landet preget av indre uro. Striden stod mellom unitarios (eliten i Buenos Aires og andre store byer, militæret og de intellektuelle) og federalistas. Los unitarios ville ha en sentralisert stat med Buenos Aires som hovedstad og liberalisme og frihandel hva gjaldt økonomi. Los federales ønsket mer autonomi til provinsene, men de ville samtidig ha en nasjonal regjering med ansvar for blant annet utenrikspolitikken.
I perioden mellom 1853 og 1880 har vi konsolideringen av Argentina. Mellom 1880 og 1910 ble landet styrt av konservative krefter. Jordbruket på pampasen ble kraftig utviklet og Argentina var i perioden en meget viktig produsent av korn og kjøtt. Landet hadde behov for arbeidskraft og åpnet for massiv innvandring fra Europa. Millioner av spanjoler, italienere og briter slo seg ned i landet. Buenos Aires utviklet seg til å bli en moderne og velstående by. Utenlandske investeringer økte kraftig, og spesielt britene investerte i jernbane, havner og kjølemetoder for kjøtt.
Europeiske innvandrere tok med seg ideer om sosialisme og anarkisme. Fagforeninger ble dannet, og mange grupperinger jobbet for å gjøre noe med den sosiale ulikheten i landet. Argentina preges således av radikale regjeringer mellom 1916 og 1930. I denne perioden ble det innført stemmerett for alle menn (1916) og en universitetsreform som gjorde studier tilgjengelig for folk flest (1918). I 1913 gjennomførte militæret et statskupp. Og fram til 1943 ble landet styrt av konservative regjeringer inspirert av fascisme. Perioden kjennetegnes av en politikk som kalles ISI (industrialización por sustitucion de importaciones), der man istedenfor import skulle produsere ting i Argentina - derav industrialisering.
Perón kom til makta i 1946. I løpet av hans tid som president fikk man blant annet innført minimumslønn. Perón gjorde også andre ting som kom de fattige delene av befolkningen til gode. Perón og hans regjering hadde en fordel av av Europa lå i ruiner, dermed kunne landet låne ut penger og bruke inntjeningen på reformer for de fattige. Perón var og blir kritisert for å ha fascistiske trekk (og han hadde sterke bånd til Mussolini).
Perón ble styrtet ved et militærkupp i 1955. De militære preger Argentinas historie fra 1955.
Den 24.3.1976 tar militæret makten gjennom et statskupp. Den militære juntaen satt grunnloven til side, bedrev statsterrorisme og gjennomførte arrestasjoner, henrettelser og andre brudd på menneskerettighetene. Begrunnelsen for disse handlingene var at de måtte fjerne elementer i samfunnet som kunne være til skade eller hinder for nasjonen. Dette diktaturet kalles da også "Prosessen for nasjonal reorganisering". Så mange som 30 000 mennesker forsvant i løpet av diktaturet, og den dag i dag jobber organisasjoner i Argentina med å finne ut hva som hendte med disse. I denne perioden ble det ført en neoliberal økonomi der den utenlandske gjelden steg til himmels.
I 1982 tapte Argentina Falklandskrigen mot Storbritannia. Som en følge av dette ble det i 1983 igjen gjennomført demokratiske valg i landet. På slutten av 1980-tallet var det økonomisk krise og inflasjon i landet, og da Carlos Menem ble valgt som president i 1989 innførte han en nyliberal økonomisk politikk for å bedre på de økonomiske forholdene. Menem privatiserte praktisk talt alle statlige selskaper og under hans andre presidentperiode (1995-1999) ble arbeidsløsheten skyhøy, fattigdommen økte drastisk og den utenlandske gjelden økte kraftig. I 1998 gikk landet inn i en økonomisk tilbakegang som skulle vare i mer enn fire år.
Da den økonomiske og sosiale krisa traff Argentina for fullt, ble det gjennomført ulike reformer som skulle redusere det store statlige underskuddet som hadde bygget seg opp i løpet av 1990-tallet. Reformene skulle samtidig gi landet nye lån fra Det internasjonale pengefondet. I desember 2001 ble det iverksatt en lov som gjorde det umulig for befolkningen å ta ut penger fra banken. Mange mistet alle sparepengene sine. Misnøyen var nå så stor at middelklassen strømmet ut i gatene for å protestere. 19. desember fyltes gatene i Buenos Aires (og andre byer) opp av folk som ropte slagord og slo på kasseroller og lokk for å vise sin misnøye med regjeringen. President Fernando de la Rúa erklærte unntakstilstand og politi og demonstranter barket sammen flere steder. 20. dessember hadde situasjonen eskalert såpass at de la Rúa valgte å trekke seg. Da Eduardo Duhalde ble president i januar 2002, ble det iverksatt ulike tiltak som skulle få landet ut av hengemyra. Blant annet ble pesoen devaluert og sosiale planer satt ut i live.
Les mer om: Argentinas historie.
Økonomi og næringsliv
Etter krisa på begynnelsen av 2000-tallet har den argentinske økonomien vokst seg stadig sterkere. I dag har Argentina en av de hurtigst voksende økonomiene i verden, og landet er medlem av G-20. I følge Verdensbanken (november 2012) vokste den argentinske middelklassen med 50 % mellom 2000 og 2010.
Argentina er det landet i verden med det 25. største bruttonasjonalproduktet (Verdensbanken). Men regner man bruttonasjonalprodukt per innbygger, er landet det 48. rikeste i verden, med en BNP på 18 709 dollar per innbygger (Verdensbankens tall for 2013).
Argentina eksporterte i 2013 varer for 83 000 millioner dollar, (30 000 i foredlede landbruksartikler, 28 500 i industriprodukter og 19 300 i råvarer). Soja og korn er de viktigste eksportartiklene, deretter kommer olje og gass. Landet eksporterer også fisk og storfekjøtt. Det siste tiåret har også eksport av høyteknologi (elektronikk og software) blitt en viktig inntektskilde for mange.
Turisme er viktig for Argentina. Rundt 6 millioner turister besøker Argentina årlig. Det er kun Mexico i Latin Amerika som har flere besøkende.
Les mer om: Argentinas økonomi og næringsliv.
Kunnskap og kultur
Argentina er kanskje mest kjent for tango og fotball. Tangoen oppstod på slutten av 1800- tallet. Argentinerne hevder tangoen oppstod i Buenos Aires, mens Uruguay hevder dansen oppstod i deres hovedstad, Montevideo. I 2008 ble landene enige om å senke stridsøksen og sende inn en felles søknad om å få tangoen med på Verdensarvlisten, og i 2009 kom tangoen med på lista.
Argentina har fostret mange gode fotballspillere, blant annet Diego Maradona og Lionel Messi. Kampen mellom Boca Juniors og River Plate kalles El Superclásico, og er verdt et besøk for de fotballinteresserte.
Vin er en meget viktig del av det argentinske kjøkken, og den argentisnke økonomien. Landet er verdens 5. strørste produsent av vin, og i 2006 drakk hver argentiner i gjennomsnitt 45 liter vin. Vin er landets nasjonaldrikk. Et eksempel på et argentinsk måltid er "asado" og vin.
Det argentisnke kjøkken er i stor grad preget av at innbyggerne er etterkommere etter europeere. Olivenolje, pasta og salater er ting vi kjenner igjen fra Middelhavslandene. Det skal nevnes at dette fenomenet først og fremst gjelder sentrale områder i og rundt Buenos Aires. I nord møter man andre skikker og tradisjoner. Locro, tamales, charqui og empanadas er blant matrettene man finner her.
Anbefalte lenker
- Statistiske opplysninger
- Turistinformasjon
- FN-sambandet - Argentina
- Organisasjonen av amerikanske stater
- UDs landsider - Argentina
- The World Factbook - Argentina
- Argentina - offisielle sider
- Verdensbanken