Alfred den store var sønn av kong Ethelwulf og Osburh, og konge av Wessex i perioden 871–899. Han er mest kjent for å ha beseiret den store vikinghæren under Guthrum i slaget ved Edington i 878 og bidratt til samlingen av de ulike engelske kongedømmene.
Barndom
Alfred var den yngste av Ethelwulfs barn, og var muligens tiltenkt en karrière i kirken. Han viste tidlig lærenem og det fortelles at han overgikk sine eldre brødre i boklig lærdom. Tre av brødrene ble riktignok konger av Wessex før Alfred – Ethelbald (død 860), Ethelbert (død 865) og Ethelred (d. 871). Asser forteller riktignok i Alfreds biografi at han som barn fulgte med faren Ethelwulf til Roma hvor den unge Alfred ble salvet til konge av pave Leo 4. Dette er imidlertid vanskelig å se for seg at Ethelwulf, som allerede hadde voksne sønner, ville gå med på en slik ordning. Alfred kalles heller ikke konge under brødrenes herredømme.
Konge
Både kong Ethelbald og kong Ethelbert døde barnløse, men kong Ethelred etterlot seg to unge sønner. Den politiske situasjonen var så prekær at Alfred, som på dette tidspunktet allerede hadde lang militær erfaring, tok tronen for å unngå potensielt kaos under en barnekonge. Den store hedenske vikinghæren som hadde invadert England i 865 erobret i løpet av få år kongedømmene Northumbria og East Anglia og svekket kongedømmet Mercia betraktelig.
De første årene av Alfreds herredømme var derfor preget av kampen mot vikingene, som i begynnelsen så ut til å stramme grepet om sine engelske erobringer, også i områdene rundt Wessex. Alfred selv ble nesten fanget ved Chippenham tidlig i 878, og flyktet ut i ødemarkene i Somerset med en håndfull menn.
Fra 1100-tallet er det bevart en anekdote om Alfreds tid i ødemarken som er blant de mest kjente fortellingene i engelsk historie. Kongen skal etter flukten fra Chippenham ha søkt tilflukt hos en svinerøkter, og mens han grublet på hvordan han skulle slå tilbake mot vikingene ba svinerøkterens kone kongen om å holde øye med noen brød hun nettopp hadde satt til steking. Kongen var imidlertid så fordypet i egne tanker at han ikke varet at rundstykkene ble svidd rett framfor ham. Den irriterte kona refset kongen, som straks snudde brødene og hjalp kona ta dem ut av ovnen. Historien, som er bevart i en senere helgenfortelling, kan nok ikke verifiseres, og bør vel helst sees på som en av de mange sagnene som oppsto om den populære kongen.
Situasjonen etter flukten fra Chippenham så håpløs ut. Men gjennom nøye planlegging klarte Alfred å samle en hær. I mai 878 vant Alfred en avgjørende seier mot vikinghæren i slaget ved Edington. Vikinghærens fører Guthrum konverterte etter sigende til kristendommen, og under den følgende fredsperiode bygget Alfred opp hær og flåte. I 892–895, da vikingene igjen gikk til alvorlige angrep, seiret Alfred den store. Alfred døde i 899 og ble etterfulgt av sønnen Edvard.
Litterær virksomhet
Alfred den store er godt kjent kjent for sine fredelige sysler. Han grunnla skoler, ga lover og skapte respekt for domstolene. Han lot mange lærde verk oversette fra latin til angelsaksisk, og ofte oversatte han selv eller skrev forord. Kongens egne tekster røper at han ønsker å bøte på Englands litterære forfallet i kjølvannet av vikingenes herjinger. Særlig gjaldt det ferdighetene i latin blant presteskapet og kristendomskunnskapen. Alfreds bidro derfor til en blomstringstid for litteratur og historieskrivning i England. Det var sannsynligvis under Alfred at arbeidet med den angelsaksiske krønike tok til, og waliseren Asser (død 909) skrev Alfreds egen biografi på 890-tallet.
Av særlig interesse for Norge er Alfreds oversettelse av Orosius' verdenshistorie, hvor Ottars beretning om Norge er tatt med.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Keynes, S. og Lapidge, M. (2004). Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred and other contemporary sources. London: Penguin Classics.
- Smyth, A. P. (1995) Alfred the Great. Oxford: Oxford University Press.
- Wormald, P. (2004). Alfred [Ælfred] (848/9–899), king of the West Saxons and of the Anglo-Saxons. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press .
- Wormald, P. (2004). Asser (d. 909), bishop of Sherborne. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.