Dødehavet er en avløpsløs innsjø i Midtøsten, i en forsenkning mellom Jordan, Israel og Vestbredden.
Vannspeilet til Dødehavet ligger cirka 400 meter under Middelhavets overflate, og er jordoverflatens laveste punkt. Sjøen er tilnærmet 65 kilometer lang, og 18 kilometer på sitt bredeste. Eneste tilløpselv med vannføring hele året er Jordanelven. Som følge av høyt forbruk av vann fra Jordanelven er fordampningen fra Dødehavet nå større enn vanntilførselen, og vannspeilet er derfor synkende.
Ved halvøya al-Lisan var innsjøen inntil 1970-årene delt i en nordlig og en sørlig del. Den sørlige delen, som var meget grunn, er nå i ferd med å tørke ut. Den får, som ledd i mineralutvinningen fra sjøen og på grunn av behovet for utvinningsbassenger, tilført vann gjennom kanaler fra den nordlige hoveddelen.
Langs Jordandalen på øst- og vestsiden er sjøen omgitt av fjell som når opp til 800 meter over havet. Fjellene er gjennomfuret av tallrike dalfører med litt plantevekst, men er ellers øde. Vannet i sjøen har klar blå farge, men det er en mettet saltløsning som ingen høyere organismer kan leve i. De løste saltene dannes av magnesium-, kalsium-, kalium- og natriumklorid i en gjennomsnittlig mengde av cirka 30 prosent, noe lavere i de øvre vannlagene og noe høyere i de nedre (saltholdighet i alminnelig havvann er cirka 3,5 prosent). Den store saltholdigheten skyldes at sjøen ikke har noe avløp. Både på israelsk og jordansk side utvinnes det mineraler fra sjøen, henholdsvis av firmaene Dead Sea Works Ltd. og Arab Potash Company.
Den senkningen Dødehavet ligger i er en nedsunket strimmel av jordskorpen mellom to bruddlinjer. Den fortsetter nordover mot foten av Hermonfjellene på grensen mellom Israel, Libanon og Syria. Sørover fortsetter den ut i Rødehavet og strekker seg videre innover i det østlige Afrika. Gamle strandlinjer i Jordandalen viser at vannet har stått mer enn 435 meter over det nåværende vannspeilet. I eem-tiden var temperaturene omtrent som i dag eller marginalt høyere, og da var innsjøen helt eller delvis uttørret. Også i dag er Dødehavet på retur; vannstanden er per 2012 ti meter lavere enn i 1997.
Bibelens Sodoma og Gomorra lå visstnok lengst sør i Dødehavet (Første Mosebok 13, 14 og 18, 19).
Dødehavet har fått navnet fordi saltinnholdet er så høyt at det er svært vanskelig for liv å eksistere i det.