Ahmed Ben Bella

Ben Bella vokste opp i Maghnia i departementet (fylket) Oran, hvor han fikk fransk utdanning, og samtidig ble bevisst på diskriminering av Algeries muslimske befolkning. Han ble innrullert i det franske forsvaret i 1937, og ble dekorert for sin innsats under andre verdenskrig.

Etter krigen vendte han tilbake til Maghnia, og engasjerte seg i nasjonalistisk politikk. Han sluttet seg til nasjonalistbevegelsen startet av Messali Hadj, og gikk inn i undergrunnsbevegelsen. I 1950 ble han dømt til sju års fengsel etter å ha deltatt i et ran av et postkontor i Oran, for å skaffe midler til kampen.

Etter to år rømte han, og tok seg til Kairo i Egypt. Sammen med andre nasjonalistledere var han derfra med på å dreie motstandskampen i en væpnet retning, blant annet ved å etablere den paramilitære organisasjonen Organisation spéciale (OS) – den tidligste væpnede motstanden mot det franske styret, etter at den politiske kampen ble oppgitt som nytteløs. OS var en av forløperne til FLN, som Ben Bella også var en av grunnleggerne – og tidligste lederne – av.

Ben Bella spilte en avgjørende rolle i FLNs ledelse, blant annet knyttet til anskaffelse av våpen. I 1956 ble han og andre nasjonalistledere arrestert i Alger etter at fransk etterretning hadde fått omdirigert et fly dit. Han satt så fengslet til 1962, da han ble løslatt i forbindelse med fredsforhandlingene mellom FLN og Frankrike, forut for Algeries selvstendighet samme år.

Ved selvstendigheten i 1962 hadde Ben Bella en sterk stilling i offentligheten, både fordi han var en av grunnleggerne av frigjøringsbevegelsen – og fordi han under arrestasjonen unngikk en del av de interne kampene i FLN, og feilene som ble gjort. I maktkampen etter selvstendigheten fikk Ben Bella støtte fra toneangivende krefter i forsvaret, blant dem forsvarssjefen Houari Boumedienne, og han ble utpekt til statsminister.

Ved det første presidentvalget i 1963 ble Ben Bella av FLN utpekt som eneste kandidat, og ble deretter innsatt som statssjef. Han var sentral i å bygge opp den nye algeriske staten, i en sosialistisk retning, inspirert av politikken til Gamal Abdel Nasser i Egypt og med nær tilknytning til Sovjetunionen. Samtidig vokste motstanden mot en politisk ensretting og tiltagende maktkonsentrasjon også innad i FLN.

Denne førte til at han i 1965 ble avsatt i et militærkupp ledet av Boumedienne, som overtok makten. Ben Bella ble satt i husarrest til 1980, da han dro i frivillig eksil til Sveits. På midten av 1980-tallet sto han fra sitt eksil fram som en av de ledende opposisjonspolitikerne, med en religiøs, islamsk forankring i Mouvement pour la démocratie en Algérie, som ble etablert i 1984.

I 1990 vendte han tilbake til hjemlandet for på ny å ta direkte del i algerisk politikk, uten å innta en sentral posisjon. Han ledet også en gruppe av eldre statsledere etablert av Afrikanske union (AU).

• Algeries historie
• Algeries samtidshistorie
• FLN