Aurelian

Aurelian var romersk keiser i perioden 270–275. Han kom fra en beskjeden bakgrunn i den østlige delen av Romerriket, men gikk gradene i hæren og nådde høyt som offiser under keiser Gallienus. Han bidro imidlertid til felle denne og ble etter det sjef for kavaleriet under den nye keiseren, Claudius Gothicus. Da Claudius døde, var Aurelian, takket være sin popularitet i hæren, en markant kandidat som hans etterfølger. Selv om han nølte og keisertronen tilfalt Claudius' bror Quintillus, ble han etter kort tid utropt til keiser av troppene i Sirmium og tok lett makten over riket i september 270.

Aurelian organiserte effektivt forsvar mot alemannere, gotere og markomannere. Han sikret også rikets enhet i øst ved erobringen av Palmyra fra dronning Zenobia og ved å gjenerobre utbryterriket Imperium Gallorum i vest. Han ble drept før et påtenkt tokt mot perserne. Aurelian prøvde også administrativt, økonomisk og ideologisk (ved dyrkelsen av Sol invictus, den uovervinnelige sol) å stramme opp riket. Et forsøk på å introdusere nye sølv- og gullmynter førte imidlertid til sterk inflasjon. Han reorganiserte kornutdelingen i Roma slik at mottakerne fikk gratis brød og ikke en kornrasjon. Mest kjent er Aurelian kanskje for sitt arbeid med å sikre byen Roma en skikkelig bymur – noe byen ikke hadde hatt behov for på mange hundre år. Deler av denne muren står fremdeles i flere områder av Roma.