Basilan

Plantasjejordbruk er utbredt med dyrking av gummi , pepper og palmeolje , mens ris , grønnsaker og kjøtt må importeres. Det drives også fiske og skogbruk .

Muslimske migranter begynte å ankomme fra øyer lenger vest på 1300-tallet og fordrev den papuanske urbefolkningen opp i høydene. Senere ble de også omvendt til islam. Da Filippinene ble en amerikansk koloni ble det etablert plantasjer for gummi og kopra. Dette plantasjejordbruket førte til en sosial lagdeling mellom en relativ rik landeiende klasse og en jordløs bondebefolkning med sosial ustabilitet som resultat.

I 1971 startet den muslimske separatistbevegelsen Moro National Liberation Front (MNLF) geriljakrig mot myndighetene på Suluøyene. Denne geriljakrigen spredte seg til øya Basilan, hvor opprørene ville løsrive øya fra Filippinene. Dette førte til at president Ferdinand Marcos i 1972 erklærte unntakstilstand på Basilan og i 1973 etablerte provinsen Basilan. Kampene fortsatte imidlertid til slutten av 1980-årene, med blant annet brenning av Isabel City i 1987. I 2001 ble Basilan (med unntak av Isabel City) en del av «Autonomous Region in Muslim Mindanao (ARMM)», som opprinnelig ble opprettet i 1989 for å gi Suluøyene autonom status. Videre ble de filippinske og amerikanske militære styrker på Basilan styrket. Det ble også igangsatt utviklingsprosjekter i regi av Filippinene, USA og en rekke frivillige organisasjoner.

Etter initiativ av president Rodrigo Duterte ble ARMM i 2019 erstattet av «Bangsamoro Autonomous Region in Mislum Mindanao». Lokale myndigheter opplyste i 2019 at det på øya er om lag 200 opprørere som støtter Den islamske stat (IS).

• Filippinenes geografi
• Mindanao
• Filippinene
• Filippinenes historie
• Ferdinand Marcos

• Province of Basilan