Einsatzstab

Ved opprettelsen av Einsatzstab ble distriktskommissær i Trondheim, Paul Wegener, innsatt som leder, og den første tiden gikk avdelingen under navnet «Einsatzstab Wegener». Det var i denne perioden at Einsatzstab hadde størst innflytelse, og arbeidet da i det skjulte for ikke å kompromittere NS sine egne bestrebelser overfor den norske befolkningen. I perioden han var leder av Einsatzstab bidro Wegener vesentlig til profesjonaliseringen av Nasjonal Samlings partiorganisasjon. Etter Statsakten den 1. februar 1942 ble eksistensen av Einsatzstab ikke lenger hemmeligholdt.

I mai 1942 overtok SS-Obersturmbannführer Hans-Hendrik Neumann ledelsen for Einsatzstab, en stilling han beholdt fram til slutten av 1944, da Heinrich Schnurbusch tok over.

Formelt var Einsatzstab ikke en del av Reichskommissariat Norwegen, men var direkte underlagt rikskommissær Josef Terboven. Einsatzstab er av den grunn ofte blitt betegnet som en egen hovedavdeling i Rikskommissariatet, og selv om Einsatzstab kanskje kunne framstå slik, var den strengt tatt en adskilt enhet i det sivile tyske forvaltningsapparatet i det okkuperte Norge.

Innledningsvis var oppgavene Einsatzstab utførte knyttet til rådgivning av NS, særlig i såkalte «weltanschauliche Fragen» (verdensanskuelige spørsmål), det vil si ideologiske «spørsmål» nazistene var spesielt opptatt av, særlig knyttet til frimurere, jøder og «rase», altså personer og folkegrupper nazistene anså som sine fiender. I en del tilfeller kom de tyske nazistene fram til at de norske kollaboratørene ikke hadde tilstrekkelig forståelse av den nazistiske verdensanskuelsen, slik at rollen til Einsatzstab etter hvert fikk karakter av å føre kontroll med hva det norske kollaboratørpartiet foretok seg, for å sikre at det ikke drev for langt vekk fra tyskernes standpunkter i ideologiske spørsmål.

Lederen av Einsatzstab fungerte samtidig som leder for Landesgruppe der NSDAP in Norwegen, det vil si NSDAPs utenlandsavdeling i Norge, og medarbeiderne i Einsatzstab besto av utvalgte medlemmer av det tyske nazi-partiet. Tidvis blir derfor betegnelsen «NSDAP-Einsatzstab» benyttet om avdelingen. Gnisninger i dette tysk-norske samarbeidet oppsto etter hvert.

Samtidig som støtten fra Einsatzstab bidro til en profesjonalisering av partiarbeidet i NS, kom oppslutningen om partiet aldri til å nå de målene som opprinnelig var satt. Allerede under Neumanns ledelse ble Einsatzstabs oppgaver endret til å bli et forbindelsesledd mellom Vidkun Quislings regjering og Rikskommissariatet, og under Schnurbusch ble antallet medarbeidere redusert.

Det forelå planer om å slå sammen Einsatzstab og Hauptabteilung Volksaufklärung und Propaganda i Rikskommissariatet, men til tross for at Schnurbusch i mars 1945 overtok ledelsen også for denne hovedavdelingen, var ikke sammenslåingen gjennomført ved kapitulasjonen.

• Norge under andre verdenskrig
• okkupasjonen
• rasisme
• nazisme
• Josef Terboven
• Reichskommissariat Norwegen
• NSDAP
• Johan Lippestad
• andre verdenskrig

• Berit Nøkleby, Josef Terboven. Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal, 1992
• Berit Nøkleby, Det tyske okkupasjonsstyret i Norge. Oslo: Norges Hjemmefrontmuseum, 2002
• Hans Fredrik Dahl et al (red.), Norsk krigsleksikon, 1940–1945. Oslo: Cappelen, 1995
• Robert Bohn, Reichskommissariat Norwegen. «Nationalsozialistische Neuordnung» und Kriegswirtschaft. München: R. Oldenbourg Verlag, 2000