Eros – Store norske leksikon

Eros, Afrodite og Pan, detalj av gresk marmorskulptur, ca. 100 f.Kr. Skogguden Pan gjør tilnærmelser til Afrodite, som verger seg med sandalen. Den vingede Eros kommer henne til unnsetning.

Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Eros, kjærlighetens gud. I romersk mytologi er Eros den samme som Cupido eller Amor. Ifølge dikteren Hesiod er Eros et av de guddommelige urvesnene. Senere blir Eros for det meste tenkt som et skjønt menneske i den tidlige ungdom, og etter hvert også som barn. Ofte omtales også flere eroter (amoriner på latin).

Faktaboks

Uttale: ˈeros
Etymologi: gresk mytologi

Eros kan fremstå som en selvstendig person med egen personlighet, som i Sapfos og Alkaios' diktning og hos tragikerne, blant annet i en berømt korsang i Evripides' sagn Hippolytos. Men Eros kan også være en personifikasjon av kjærlighetens begrep. Særlig kjent er rollen han spiller i Symposion, en av Platons dialoger.

Hovedstedet for Eros-kulten var i Thespiai i Boiotia; dessuten ble han dyrket i gymnasiene. På Kreta og i Sparta var han skytsguddom for våpenfellers ubrytelige vennskap.

I billedkunst

Eros er en av skikkelsene fra gresk mytologi som er mest fremstilt i kunsten. Ingen andre guddommer er fremstilt så ofte som ham, særlig fra slutten av 500-tallet fvt.

Noen ganger blir Eros fremstilt sammen med Afrodite. Han sees ofte med vinger, med lyre eller med en blomst, først i yngre tid med buen eller med en fakkel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gresk religion

Synnøve des Bouvrie

Professor emerita, UiT – Norges arktiske universitet