Gaula

Elva kommer fra traktene øst for Kjølifjellet (1288 meter over havet) på grensen mellom Tydal og Holtålen, løper først i sørlig, senere i vestlig retning før den etter sammenløpet med Rugla renner mot nordvest gjennom Gauldalen og faller ut i Gaulosen, en gren av Trondheimsfjorden på grensen mellom Melhus og Trondheim.

Elvas tilløp fra sør nedenfor Rugla er sideelvene Hesja, Forda, Bua og Sokna og fra nord Holda og Lundesokna. Samlet nedbørfelt er 3668 kvadratkilometer og middelvannføringen ved utløpet er 97 kubikkmeter per sekund (m³/s); største lengde 152,8 kilometer.

Største naturlige innsjø i vassdraget er Øyungen (6,1 km²). Den regulerte Samsjøen er 10,1 km².

Ovenfor Støren har elva forholdsvis sterkt fall og bratte bredder. Nedenfor Gaulfossen går elva bred og rolig, først i leiret jordsmonn, senere i sand og leire.

Under store vannføringer er erosjonen og materialføringen i vassdraget meget stor og resulterende endringer av profil og strømforhold har gjennom årene ført til hyppige leirskred og forandringer av elveleiet. Da Gaula har liten naturlig selvregulering i sjøer og vann, er flommene ofte store og plutselige og volder skade. Gaula ansees derfor å være blant Norges farligste flomelver.

Fra historisk tid kjenner man tre katastrofeflommer i Gaula: I 1345, 1675 og 1789 (Storofsen). I 1940 var vannstanden ved Haga bru og Gaulfossen hhv. 7,60 m og 14,50 m over lavvannstand og vannføringen 3060 m³/s. Ved Rognes og Støren raserte flommen jernbanestasjonene, og bruddene på jernbanelinjer og riksveier samt skadene på bebyggelse og dyrket mark var betydelige.

Også 1995 var det flom i Gaula, ved Haga bru var vannføringen på det meste 1318 m³/s. I august 2011 gjorde elva skade for 16 millioner kroner under en flom som spesielt rammet Holtålen.

Til beskyttelse av elvebredden er det utført omfattende forbygningsarbeider.

Gaula er ei god lakseelv. Den lakseførende strekningen er hele 120 kilometer lang. Fisket utgjorde 29,3 tonn i 2020, og elva var med det den fjerde største lakseelva i landet.

Sidevassdraget Lundesokna (også kalt Samsjøvassdraget) er regulert og bygd ut med tre kraftstasjoner; Sama, Håen og Sokna. Dessuten småkraftverkene Gaula og Raubergfossen i Holtålen kommune. Til sammen har disse fem kraftverkene en ytelse på 73,2 megawatt (MW). Gaula er vernet mot ytterligere regulering for kraftproduksjon gjennom Verneplan III av 1983.

Navnet Gaula forklares av både Oluf Rygh (1904) og Per Hovda (1966) som dannet av verbet å gaule (rope, brøle), og må henspille på lyden elva lager gjennom dalen.

• verneplan for vassdrag
• Gaula – vern
• Gauldalen
• nasjonale laksevassdrag
• fritidsfiske

• Gaula natursenter

• Sæther, Bjørn. Natur i Gauldalen. Utgitt av Sør-Trøndelag fylke, 1996. 29 sider. Finn heftet
• Ree, Tor Ole. Gaula : et lakseeventyr. Eget forlag, 2013.
• Ree, Ingvar. Fangst og fisketradisjoner i Gaula. Snøfugl forlag, 2019.