Hellekister er en gravform som var utbredt først og fremst på Vestlandet i eldre jernalder. Det dreier seg om forseggjorte gravrom, vanligvis lengre enn et voksent menneske, men oftest relativt smale og lave. Byggematerialet er stein, og sidene er enten bygd av av kantstilte heller eller mindre rullesteiner. Taket utgjøres av én eller flere store heller. Hellekistene er oftest dekket av gravhauger eller –røyser.
Hellekistene rommer ubrente begravelser, og den døde er i mange tilfeller lagt på ryggen på et leie av tekstiler og skinn. Den døde er gravlagt fullt påkledd og utstyrt med personlig utstyr, smykker og så videre. Kar, enten hjemlig fremstilte av leire eller importerte av kobberlegering eller glass, finnes alltid i en av gavlendene, vanligvis i fotenden. Denne delen av kisten er av og til organisert som et eget rom.
Graver av denne typen kan vært svært store. En hellekiste fra Eikeland i Time, Rogaland, var hele 7 meter lang, men bare 1 meter bred og 80 centimeter høy. Eikelandsgraven rommet to gravlagte individer.
Denne gravskikken opptrer for første gang i yngre romertid og når sin største utbredelse i folkevandringstid. Selv om hellekistene forekommer ved Oslofjorden og i Trøndelag er de i stor grad en regionalt fenomen i Vest-Norge. Hovedmengden av funn er fra Vest-Agder i sør til Sogn og Fjordane i nord. I disse fylkene utgjør hellekistene den typiske gravskikken i folkevandringstid, hva jordfestegravene angår.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.