Vassdraget har sine kilder på vestskråningen av Hebronfjellene i grenseområdene mellom Libanon, Israel og Syria, og går sammen i ett markert løp sør for den nå nesten tørrlagte Hulasjøen (71 meter over havet), lengst nordøst i Israel. Lenger sør renner den gjennom en basaltterskel og faller ut i Genesaretsjøen. I Jordandalen, mellom Genesaretsjøen og Dødehavet går den med sterkt buktet løp.
Tilløpene er små. Viktigste sideelv er Jarmuk (Yarmuk), som med tilløp fra øst er grenseelv mellom Syria, staten Jordan og Israel. Den munner ut i Jordanelven åtte kilometer sør for Genesaretsjøen.
Fra traktene nord i Jordandalen og videre nordover er elven stedvis omgitt av frodig landskap, lenger sør mot det sentrale dalpartiet er breddene bevokst med krattskog, mens områdene omkring er ørken, unntatt oaser og irrigerte jordbruksområder. Fra tilløpet av Jarmuk til grensen mot den palestinske Vestbredden, 25 kilometer lenger sør, danner Jordan grensen mellom Israel og staten Jordan. Herfra og til utløpet i Dødehavet markerer den grensen mellom Vestbredden og Jordan. På strekningen mot staten Jordan er det to viktige grensekrysninger over elven: én fra Israel i nord, og én fra Vestbredden; den kjente Allenby-broen øst for Jeriko, som er den mest trafikkerte.
Jordanvassdraget, og spesielt den nordlige delen til områdene sør for Genesaretsjøen, er meget viktig i Israels vannforsyning, mens sideelven Jarmuk er en viktig vannressurs for staten Jordan. På grunn av underskudd på vann i regionen tar begge landene ut mest mulig vann fra elvene. Jordan har derfor meget lav vannføring, og betydelig mindre enn hva som skal til for å holde vannstanden i Dødehavet på et stabilt nivå.
Jordan renner gjennom områder med meget gammel bosetting. Forskjellige kulturer og statsdannelser fra ulike tider har etterlatt seg mange historiske steder og fornminner i traktene omkring elven. Den er også kjent fra bibelhistorien som elven hvor Jesus ble døpt (Markus 1:6-9); dåpsstedet antas å være et gammelt vadested ni kilometer sørøst for Jeriko.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.