Karl 10.

Karl 10 var konge av Frankrike i perioden 1824–1830. Han var bror av Ludvig 16 og Ludvig 18.

Karl, som bar tittelen greve av Artois, emigrerte fra Frankrike under den franske revolusjon, og kom først tilbake i 1814 som sjef for de franske emigranttroppene. Han ble snart den egentlige leder for les ultras – de tidligere emigranter som ville ha erstatning for sine tap og hevn over de revolusjonære. Da han overtok makten i 1824, la han styret om i reaksjonær retning, og prøvde blant annet å gi adelen og kirken deres privilegier tilbake.

Da Karl i 1830 med de såkalte juli-ordonnanser oppløste nasjonalforsamlingen, opphevet pressefriheten og den liberale grunnloven, ble resultatet julirevolusjonen. Karl ble avsatt og igjen drevet i landflyktighet i Storbritannia.