Kasakhstan

Kasakhstan ligger i Sentral-Asia. Siden Kasakhstan strekker seg over begge sidene av Uralfjellene, som regnes som grensen mellom Europa og Asia, har landet også en liten del av territoriet sitt i Europa.

Med sine 2,7 millioner kvadratkilometer, er Kasakhstan omtrent på størrelse med Vest-Europa. Det er det niende største landet i verden, og det største landet i verden uten kyst. I vest grenser Kasakhstan til innlandssjøen Det kaspiske hav. Derfra strekker landet seg til Altaj-fjellene i øst. Den kasakhiske steppen på 800 000 kvadratkilometer fyller en tredel av arealet, og er verdens største tørre steppe.

Det høyeste punktet er fjellet Khan Tengri («Kongens himmel»), som ligger på grensen mot Kirgisistan og Kina. Fjelltoppen reiser seg 6995 meter over havet uten snø, og 7010 meter over havet med snø. Derfor regnes fjellet som en 7000-meterstopp av klatrere.

Det laveste punktet er kløften Karagije («den svarte kjeven»), som ligger ved Det kaspiske hav, 132 meter under havet.

Kasakhstan har kontinentalt klima. Temperaturene varierer fra et gjennomsnitt på 30 °C om sommeren til minus 20 °C om vinteren. I nord er jorda fruktbar og det er en del nedbør. Der er store områder dekket av skog, mens klimaet i sør er tørt, med tørre stepper og ørken. Nesten ingen av elvene i Kasakhstan renner ut i havet. De renner ut i innsjøer som Det kaspiske hav eller fordamper i ørkenen. Mange av elveleiene er tørre store deler av året.

Kasakhstan er tilholdssted for 500 fuglearter, nær 180 pattedyrarter, rundt 50 arter reptiler, tolv amfibiearter og over 100 forskjellige fiskearter. Noen dyrearter, som den transkaspiske urial (også kjent som steppesau) og asiatisk villkatt, finnes få andre steder i verden.

Kasakhstan har flere alvorlige miljøproblemer, som i stor grad oppsto mens landet var en del av Sovjetunionen. Aralsjøen har skrumpet inn til en tidel av sin opprinnelige størrelse. Hovedårsaken er at vannet i tilførselselvene er blitt brukt til kunstig vanning.

Mye av Kasakhstans grunnvann er forurenset på grunn av utslipp fra den sovjetiske industrien. I Semipalatinsk hadde Sovjetunionen et prøvesprengningsanlegg for atomvåpen, noe som har ført til radioaktiv forurensning.

• Les mer om Kasakhstans geografi og Dyreliv i Kasakhstan.

Kasakhstan har innbyggere fra ulike folkegrupper. Kasakher er den største gruppen, og utgjør 71 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er russere (15 prosent), usbeker (3 prosent) og ukrainere (2 prosent), i tillegg til mindre grupper uigurer, tatarer, tyskere og andre.

Befolkningssammensetningen bærer preg av at noen av Sovjetunionens største gulag-leirer lå i Kasakhstan, og mange ble deportert hit av Josef Stalin, enten fordi de ble ansett som politiske dissidenter eller fordi Stalin anså hele folkegrupper som potensielle trusler. Det gjaldt blant annet tyskere, tsjetsjenere og koreanere, i tillegg til mange russere og ukrainere. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, bodde det en million tyskere i Kasakhstan. De fleste av disse har senere emigrert til Tyskland.

58 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er Almaty (2 millioner innbyggere), Sjymkent (1 160 000) og hovedstaden Astana (1,3 millioner).

I ei folketelling fra 2021 oppga omtrent 2 prosent av respondentene at de var ateister. 11 prosent ville ikke svare på om de hadde en religiøs tro eller ikke. Blant de troende, var islam den mest utbredte religionen som 70 prosent av respondentene oppga å tilhøre. De fleste muslimene i Kasakhstan anser seg ikke å tilhøre noen spesiell retning innen islam. 17 prosent av de troende i landet er kristne, hovedsakelig russisk-ortodokse.

Russisk og kasakhisk er offisielle språk. 95 prosent av befolkningen snakker russisk og 65 prosent snakker kasakhisk. I tillegg finnes en rekke minoritetsspråk, som usbekisk, ukrainsk, tysk, kirgisisk og uighur.

Medianalderen er 31,9 år, og nærmere 40 prosent av Kasakhstans befolkning er under 25 år. Forventet levealder er 69 år for menn og 78 år for kvinner.

Fertilitetsraten, altså hvor mange barn en kvinne får i løpet av livet, har svingt kraftig etter at Kasakhstan ble selvstendig. Fra å ha ligget på 2,84 i 1989, sank den til 1,8 i 1999 før den deretter begynte å stige igjen og nådde tre barn per kvinne i 2018. Den økonomiske krisen og den vanskelige overgangen til selvstendighet etter Sovjetunionens fall, bidro til at fødselsraten sank. Etter år 2000, derimot, tok økonomien seg opp. Fødselsraten steg da igjen og i dag ligger den relativt stabilt rundt nivået fra før uavhengigheten.

• Les mer om Kasakhstans befolkning.

Kasakhstan er en republikk. Presidenten er statsoverhodet og utnevner statsministeren og regjeringen. Svært mye makt er samlet i presidentens hender. Presidenten kan oppløse regjeringen, oppløse parlamentet, utlyse folkeavstemninger og foreslå grunnlovsendringer. Presidenten er også øverste leder for de militære styrkene.

Nursultan Nazarbajev ble president da Kasakhstan ble selvstendig i 1991, og ble deretter gjenvalgt flere ganger med stort flertall. 19. mars 2019 kunngjorde Nazarbajev at han gikk av som president, men han beholdt flere sentrale maktposisjoner, blant annet som formann i sikkerhetsrådet og i det dominerende regjeringspartiet Nur-Otan.

Da Nazarbajev gikk av, tok senatslederen i parlamentet, Kassym-Jomart Tokajev, over presidentembetet. Tokajev, også han fra Nur-Otan, ble offisielt valgt til president i juni 2019 med 71 prosent av stemmene og gjenvalgt med 81 prosent av stemmene i et nyvalg i november 2022. Etter en grunnlovsendring i 2022 velges presidenten for en periode på sju år og kan ikke gjenvelges.

Internasjonale observatører fra Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE/ODIHR) har regelmessig observert presidentvalg og parlamentsvalg i Kasakhstan siden landet ble uavhengig i 1991. Valglovene er betydelig revidert i de senere år med sikte på å sikre mer demokratiske valg. Likevel har OSSE understreket at sentrale deler av valgprosessen fortsatt ikke er i samsvar med internasjonale standarder eller OSSEs egne prinsipper for demokratiske valg.

Etter parlamentsvalget i mars 2023 bemerket OSSE at at kasakhstanske velgere da hadde flere valgmuligheter enn i tidligere valg og at kandidatene hadde drevet frie og aktive valgkampanjer. Medienes begrensede ytringsfrihet gjorde likevel at velgernes mulighet til å ta et informert valg ble redusert, og OSSE understreket at ytterligere endringer i det juridiske rammeverket må til for å gi et tilstrekkelig grunnlag for demokratiske valg.

Politikken domineres av partiet Amanat (det tidligere Nur-Otan som byttet navn i 2022). Alternative, men regjeringsvennlige partier som Aq Jol, QHP og Auyl deltar også i valgene. Opposisjonspartiet Alga Kazakhstan har blitt nektet å delta i alle valg trass i gjentatte forsøk på å registrere seg. En av partiets ledere, Vladimir Kozlov, satt i fengsel 2012–2016 og var anerkjent av Amnesty International og andre menneskerettsorganisasjoner som samvittighetsfange.

Partiets nye leder, Marat Zhylanbaev, ble i november 2023 dømt til sju års fengsel for «deltakelse i en ekstremistisk organisasjon». Human Rights Watch har beskrevet rettsprosessen som politisk motivert.

I 2019 uttalte president Tokajev at Kasakhstan trengte reell politisk opposisjon i parlamentet. Han beordret derfor at det skulle bli enklere for politiske partier å registrere seg. Minst 18 partier forsøkte deretter å registrere seg hos myndighetene, men i parlamentsvalget i 2023 sto likevel bare to nye partier på lista. Til sammen deltok sju partier i valget.

Parlamentet har to kamre. Underhuset, kalt Mazhilis, har 105 representanter. Av disse velges 98 fra partilister ved allmenne valg, og sitter i perioder på fire år. Overhuset, Senatet, har to valgte representanter fra hver region og fra byene Almaty og Astana. I tillegg utnevner presidenten 15 representanter. De valgte representantene sitter i seks år. Hvert tredje år er halvparten av dem på valg.

Rettsvesenet er delt opp i lokale og regionale domstoler, i tillegg til høyesterett. Dommerne i regionale og lokale domstoler utnevnes av presidenten og sitter på livstid. Presidenten utnevner også et råd, som utnevner dommere til høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol, som skal avgjøre om lovene som blir vedtatt av parlamentet er i henhold til grunnloven. Grunnlovsdomstolen har syv dommere. Tre av dem utnevnes av presidenten.

Kasakhstan har et autoritært styre. Den amerikanske tenketanken Freedom House rangerer Kasakhstan som et ufritt land i sin årlige Freedom in the World-rapport.

• Les mer om Kasakhstans politiske system og Kasakhstans forsvar.

Det har bodd mennesker i området som i dag er Kasakhstan siden steinalderen. De nomadiske folkegruppene sakaene og hunerne dukket opp mellom år 500 fvt. og 500 evt. Den første staten, eller i det minste statslignende enheten, som ble opprettet i området var Det tyrkiske khaganatet (også kalt Göktürk-khaganatet). Det finnes spor av khaganatet tilbake til 500-tallet.

På 1200-tallet ble området erobret av Djengis khan og mongolene. Da mongolriket ble delt i 1240-årene, ble området en del av Den gylne horde.

Mellom 1456 og 1465 ble Det kasakhiske khanatet grunnlagt i den sørøstlige delen av dagens Kasakhstan. Kasakhene regner i dag Det kasakhiske khanatet som en historisk forgjenger til Kasakhstan, selv om khanatet bare var en løs sammenslutning av lokale stammer. Khanen og hans adel hadde begrenset innflytelse.

I 1731 ble khanatet innlemmet i det russiske imperiet. Kasakhene gjorde sporadisk motstand mot den russiske koloniseringen utover 1700- og 1800-tallet. Russiske bønder som flyttet til området bidro til å ødelegge den tradisjonelle nomadiske livsstilen til kasakhene. Da tsar Nikolaj 2. i 1916 forlangte at muslimer i Russland måtte utføre militærtjeneste for å kjempe mot tyskerne i første verdenskrig, gjorde mange kasakher opprør sammen med andre sentralasiatiske folkegrupper. Det førte til at flere tusen kasakher ble drept av russerne eller måtte flykte til Kina og Mongolia.

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 benyttet en gruppe nasjonalister sjansen til å opprette en selvstendig kasakhisk stat, som fikk navnet Alasj Orda. Men den eksisterte bare i litt over to år før nasjonalistene måtte overgi seg til bolsjevikene i 1920, og Kasakhstan ble en egen sovjetrepublikk.

Josef Stalins kollektivisering av jordbruket i perioden 1929 til 1934 førte til hungersnød. Flere enn én million kasakher mistet livet. I løpet av Stalins styre ble flere folkegrupper deportert til Kasakhstan fra andre deler av Sovjetunionen, blant annet Krim-tatarene og flere grupper fra Kaukasus.

Mye sovjetisk industri ble lagt til Kasakhstan, for at den skulle ligge nær olje- og gassforekomstene i republikken.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Kasakhstan et selvstendig land. Presidenten i sovjetrepublikken Kasakhstan, Nursultan Nazarbajev, var i utgangspunktet motstander av å oppløse Sovjetunionen, men beholdt makten etter uavhengigheten. Han gikk av i 2019.

Etter selvstendigheten har Kasakhstan fortsatt å ha tett forbindelse til Russland. President Nazarbajev forsøkte også å knytte bånd til de andre sentralasiatiske landene, til Midtøsten og til Vesten.

• Les mer om Kasakhstans historie og Kasakhstans samtidshistorie.

Kasakhstan har den sterkeste økonomien i Sentral-Asia, og økonomien er i stor grad drevet av fossile brennstoff. Landet har store reserver av olje, gass og kull. I tillegg er Kasakhstan en stor produsent av andre mineraler, som uran, kobber og sink.

Landbruket er også en viktig del av økonomien. Kjøtt og hvete er viktige eksportvarer. Fordi landet er såpass avhengig av råvareproduksjon, har regjeringen investert mye i å skape et bredere næringsliv, med satsinger på legemidler, petrokjemisk industri og telekommunikasjon.

I sovjettiden var mye av Sovjetunionens romfartsindustri lagt til Kasakhstan. Bajkonur Kosmodrom er verdens største romrakettoppskytingsanlegg. Det er leid ut til Russland på langtidskontrakt frem til 2050. Alle bemannede russiske romraketter sendes opp herfra.

Kasakhstans brutto nasjonalprodukt (BNP) var på 261,4 milliarder dollar i 2023. Justert for kjøpekraftparitet var BNP på 705 milliarder dollar. I 1990-årene sank BNP per kapita, men da oljeprisene begynte å stige på begynnelsen av 2000-tallet, opplevde landet en eventyrlig vekst. Fra 2000 til 2007 hadde Kasakhstan en årlig økonomisk vekst på mellom 9 og 13 prosent. Veksten falt til nær null i 2009 som følge av finanskrisen i 2008. Etter det tok den seg raskt opp igjen, men falt så på nytt gradvis. I forbindelse med koronapandemien i 2020 falt veksten til godt under null. I 2023 var den økonomiske veksten i Kasakhstan oppe i 5,1 prosent.

Kasakhstan er sammen med Russland og Belarus medlem av det økonomiske fellesskapet Den eurasiske union.

Korrupsjon er utbredt og bremser den økonomiske utviklingen. I 2023 lå Kasakhstan som nummer 93 av 180 land på Transparancy International Corruption Perceptions Index.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kasakhstan og Mynt, mål og vekt i Kasakhstan.

Grunnloven gir alle barn i Kasakhstan rett til gratis grunnskole og videregående skole. Høyere utdanning på statlige institusjoner er også gratis. Det er vanlig å begynne skolegangen som syvåring. Skolen er delt opp i en fireårig grunnskole, femårig lavere videregående skole og flere varianter av høyere videregående skoler.

Mediene i Kasakhstan domineres og kontrolleres i høy grad av myndighetene. De største avisene og TV-kanalene er statseide. Det finnes hundrevis av private aviser, radio- og TV-kanaler, men regimekritiske medier har vanskelig for å klare seg økonomisk, blant annet fordi statsstøtte avhenger av lojalitet til regimet.

Det hender at journalister og bloggere trakasseres eller arresteres, og i 2024 lå Kasakhstan på 142. plass av 180 land på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks.

Av de tradisjonelle mediene, er TV det mest populære. Det finnes både russisk- og kasakhiskspråklige aviser, radio- og TV-kanaler.

Sosiale medier har etter hvert stor utbredning i Kasakhstan og er en arena med større rom for ytringsfrihet enn de tradisjonelle mediene. Journalister har publisert saker med tildels kontroversielle budskap på kanaler som YouTube, Instagram og Telegram. I starten av 2024 hadde TikTok rundt 13 millioner brukere og Instagram om lag 12 millioner. På tredjeplass lå det russiske nettsamfunnet VK med over 5 millioner brukere. Facebook har rundt 2,5 millioner brukere i Kasakhstan. Landet hadde om lag 17,5 millioner internettbrukere i 2023 og tallet var økende.

Historisk har Kasakhstan en lang tradisjon for muntlig overlevert poesi og historiefortelling. Mye av dette ble ikke skrevet ned før i moderne tid. Eposet Boken om Dede Korkut er et av de mest kjent verkene fra Kasakhstan og forteller om de tyrkiske folkegruppenes historie. Den er en sentral del av kulturhistorien til kasakher, usbeker, aserbajdsjanere, turkmenere og tyrkere. Historiene stammer minst tilbake til 900–1000-tallet, og ble antagelig først skrevet ned på 1300-tallet.

Poeten Abaj Ibragim Qunanbajulij (1845–1904) regnes som grunnleggeren av moderne kasakhisk litteratur. Verkene hans er ofte inspirert av kasakhisk folklore.

Det ble etablert profesjonell teaterdrift under sovjettiden. Det kasakhiske dramateateret i Almaty åpnet i 1925 og ble senere kjent som Auesov-teatret. Nasjonale folkelige tradisjoner knyttet til folklore og sangtradisjoner ble brukt som et grunnlag. I 1934 åpnet det også en kasakhisk opera og ballett i Almaty.

Den tradisjonelle kasakhiske musikken utøves på forskjellige typer strengeinstrumenter, som den tostrengede domra. Kasakhstan har også en tradisjon for sang, som ofte utøves i forbindelse med fester og seremonier. Moderne kasakhisk musikk er i hovedsak inspirert av vestlig populærmusikk.

Kasakhstan bruker en god slump av petrodollarene landet tjener på spektakulære prestisjebygg, og derfor er hovedstaden blitt et utstillingsvindu for futuristisk arkitektur. Den japanske arkitekten Kisho Kurokawa har stått for hovedutformingen av byen.

• Les mer om Skole og utdanning i Kasakhstan, Kasakhstans litteratur, Kunst i Kasakhstan, Arkitektur i Kasakhstan og Musikk i Kasakhstan.

Norge anerkjente Republikken Kasakhstans uavhengighet 2. januar 1992. 5. juni samme år etablerte de to landene diplomatiske forbindelser.

Norge hadde ambassade i Astana fra 2010 til 2015. Etter det har Norge hatt en såkalt hjemmebasert ambassadør i Oslo. Fra 2020 har John Mikal Kvistad hatt denne stillingen. Kasakhstan opprettet diplomatisk representasjon i Oslo 2004 med ambassadør akkreditert fra London. Siden ble stasjonen omgjort til ambassade. Kasakhstan har fortsatt ambassade i Norge.

Norske personer trenger ikke visum til Kasakhstan for opphold inntil 30 dager.

Statoil var involvert i oljeutvinning i Kasakhstans sektor i Det kaspiske hav, men trakk seg ut av prosjektet i 2013. Equinor og Kasakhstans nasjonale olje- og gasselskap KazMunayGaz har senere undertegnet en mindre avtale om felles olje- og gassaktiviteter i Kasakhstan.

• Sentral-Asia

• FN-sambandet om Kasakhstan
• Utenriksdepartementets landsider om Kasakhstan
• BBCs landside om Kasakhstan
• CIA World Factbook om Kasakhstan