Billedkunsten i Indonesia avspeiler områdets skiftende politiske historie. Det er få levninger som kan karakteriseres som kunstverker fra tiden før den indiske innflytelse satte inn. De templer og palasser som ble bygd rett etter Kristi fødsel, skyldes den indiske ekspansjon som da begynte. Kinesiske impulser, særlig på de nordlige øyene, skriver seg også fra denne tiden.
Gjennom de vel 1000 år forskjellige hinduiske fyrster hadde fotfeste på de store øyer, fikk indonesisk arkitektur og skulptur et preg som har sine forbilder i de forskjellige indiske stilepoker. Buddhismen har spilt en sentral rolle i orientalsk kunst, også i Indonesia. Et av de mest monumentale buddhistiske kunstverker, stupaen Borobudur, på Sentral-Java ble i regi av UNESCO fullstendig rehabilitert i 1970- og 1980-årene og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Fra 1200-tallet satte den persiske og arabiske innflytelse inn. Dette fikk store kunsthistoriske konsekvenser på grunn av islams billedfiendtlighet. Den politiske kampen som oppstod mellom de gamle småkonger av indisk opprinnelse og nykommerne, førte til nedgang i den kunstneriske aktivitet, bortsett fra når det gjaldt rent ornamentell kunst, som islam aksepterer. Bali ble imidlertid spart av «billedstormerne». Hit flyktet sønnen til den siste hinduiske fyrste på Java sammen med hoffolk, litterater og kunstnere i 1478. Siden har Bali vært en kulturell øy og er med sin frodige kunst, dans og musikk som et kjempemessig «friluftsmuseum» for landets turistnæring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.