Nikolaj 2.

Samme år som Nikolaj overtok tronen giftet han seg med tyskættede Alix av Hessen, som tok navnet Aleksandra. Denne sterkt overtroiske kvinnen kom til å få stor innflytelse på sin ektemann. Nikolaj var fast bestemt på å opprettholde prinsippet om et absolutt autokrati og avviste forslag om konstitusjonelle reformer som «meningsløse drømmer».

Nikolajs regjeringstid fikk en uhellsvanger start da folkelige festligheter i forbindelse med hans kroning endte med panikk blant de tilstedeværende. Nesten 1400 mennesker ble trampet i hjel. Dette hindret likevel ikke Nikolaj fra å delta i kroningsballet samme kveld, noe som skapte inntrykk hos mange om at tsaren var ufølsom overfor sitt folk.

Dette inntrykket ble bestyrket under den russisk-japanske krig i 1904–1905, der Nikolaj gikk inn for å fortsette krigen lenge etter at det var klart at den var tapt. Nederlaget mot Japan bidro sterkt til svekket prestisje for regimet og for tsaren personlig.

«Den blodige søndag», under innledningen til revolusjonen i 1905, skapte også uvilje og sinne mot tsaren. En fredelig og uvæpnet demonstrasjon i St. Petersburg, som skulle overrekke en petisjon til tsaren, ble møtt med geværild fra militære styrker. Offisielt ble 92 mennesker drept og flere hundre såret.

Blant sine politiske motstandere fikk tsaren kallenavnet «Nikolaj den blodige». Inntrykket av en hard og ufølsom tsar ble ikke mindre under den kraftige undertrykkelsen i kjølvannet av revolusjonen, der flere tusen mennesker ble henrettet. Selv om Nikolaj ikke var initiativtaker eller pådriver for undertrykkelsen, lot han seg lede av sine ministre til å akseptere den.

Under 1905-revolusjonen var Nikolaj lenge uvillig til å akseptere reformer som begrenset hans personlige makt. Men om høsten ble han presset til å gi etter og godta det såkalte «Oktobermanifestet», som lovte grunnleggende borgerrettigheter til innbyggerne og opprettelsen av en valgt forsamling, en Duma, som begrenset tsarens makt. «Oktobermanifestet» splittet opposisjonen og bidro til revolusjonens nederlag. I ettertid ble manifestet utvannet, og det autokratiske regimet fortsatte med noen endringer. Nikolaj ønsket å kvitte seg med Dumaen. Etter at de to første dumaene, valgt i 1905 og 1906, hadde fått et radikalt flertall, ble valglovene endret slik at de senere dumaene ble helt dominert av konservative og reaksjonære partier.

Under første verdenskrig gikk det snart dårlig for de russiske styrkene. Den politiske ledelsen var udugelig. Tsar Nikolaj unnlot å utnytte muligheten for støtte og hjelp fra frivillige organisasjoner og representative organer. Han var ikke villig til å samarbeide med Duma-flertallet. I stedet lot han seg i stadig større grad influere av tsarinaen, Aleksandra, og Rasputin, en omvandrende «hellig mann», som hadde fått Aleksandras fortrolighet fordi hun trodde Rasputin kunne helbrede hennes sønn, tronarvingen Aleksej, som led av blødersykdom.

I mars 1917 (februar etter den julianske kalender som var i bruk i Russland) brøt det ut revolusjon i Russland og Nikolaj ble etter få dager presset til å abdisere. Etter oktoberrevolusjonen, der bolsjevikene overtok makten, ble Nikolaj sammen med sin kone og sine fem barn, fire døtre og en sønn, etter en tid sendt til Jekaterinburg, der de ble internert. Bolsjevikene planla en rettssak mot tsaren, men da fiendtlige styrker i juli 1918 nærmet seg Jekaterinburg, ble de alle henrettet.

Historikernes dom over Nikolaj er ikke nådig. Han blir ansett som svak, udugelig og fullstendig uskikket som statsleder. Han manglet viljestyrke og lot seg manipulere av sine ministre, sin kone og eventyrere som Rasputin. Det eneste punktet der han viste viljekraft var i sin insistering på å bevare det absolutistiske regimet for enhver pris, og dette var også hans eneste idé om statsstyre.

I 2000 ble Nikolaj sammen med sin familie kanonisert av den russisk-ortodokse kirke fordi han hadde blitt drept av fiender av kirken. I 2008 besluttet Russlands høyesterett at Nikolaj og hans familie hadde vært offer for politisk undertrykking og at de skulle rehabiliteres.

• Den russiske revolusjon
• den russiske borgerkrigen
• Statsoverhoder i Russland
• Russlands historie
• Oversikt over Russlands historie