Regina King deler ut Oscarprisen til Brad Pitt i 2020
Regina King deler ut Oscarprisen til Brad Pitt i 2020. Av /AFP/NTB. Begrenset gjenbruk

Oscar (filmpris)

Oscar-statuetten
Oscar-prisen for Toot, Whistle, Plunk and Boom er stilt ut på The Walt Disney Family Museum i San Fransisco.
Oscar-statuetten
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Oscar er en filmpris som deles ut hvert år av den amerikanske organisasjonen The Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Den regnes som filmbransjens mest prestisjetunge pris. Den ble utdelt første gang i 1929, og fikk sitt populære kallenavn Oscar i 1931, men opprinnelsen til dette navnet er usikker. Det formelle navnet på prisen er Academy Award of Merit.

Faktaboks

Også kjent som
Academy Award

Historisk sett er Oscar filmbransjens mest prestisjetunge pris. Den får ofte stor betydning for vinnerne, som følge av internasjonal anerkjennelse og økt oppmerksomhet. For skuespillere kan det bety flere og mer varierte rolletilbud, bedre økonomiske betingelser og økt frihet.

Prisene

Det er kun medlemmer av akademiet som kan nominere og stemme på priskandidatene. Oscar-prisen deles ut innen 24 ulike kategorier, deriblant beste film, regi, hovedroller, biroller, manuskript, foto, klipping, musikk, scenografi og kostymer. Prisene deles hovedsakelig ut til amerikanske filmer, med en særskilt pris for beste fremmedspråklige film. Oscar-akademiet deler også ut flere spesialpriser samt ærespriser som gir honnør til ulike aktører som har gjort en spesiell innsats innenfor filmbransjen. Disse deles ikke nødvendigvis ut hvert år.

Oscarstatuetten

Selve prisen er en 34 cm høy forgylt statuett som forestiller en ridder som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er utformet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons, som for øvrig selv vant den tolv ganger.

Historie

Susan Hayward want prisen for sin hovedrolle i I Want to Live i 1959.
.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

The Academy of Motion Picture Arts and Sciences ble grunnlagt i 1927. Formålet var å styrke filmindustriens posisjon, samt å fungere som et meklingsorgan for filmarbeidere uten å måtte involvere fagforbund. I 1928 bestemte akademiet at de også skulle hedre industrien med en pris. Det ble valg ut 12 kategorier, deriblant beste film, beste kunstneriske eller unike film, beste skuespiller, beste skuespillerinne, beste regi innen dramafilm og beste regi innen komedie.

Den første prisutdelingen fant sted 16. mai 1929 på Hollywood Roosevelt Hotel i Los Angeles. Året etter var antall priskategorier redusert til sju, og siden har akademiet med jevne mellomrom gjort endringer innen reglement, kategorier og nominasjonsprosessen. En av de viktigste endringene var opprettelsen av kategoriene for beste mannlige og kvinnelige birolle i 1936.

TV-show

Prisutdelingen ble sendt på amerikansk TV for første gang i 1953, og har fra 1969 blitt kringkastet til store deler av verden. Den var lenge en av underholdningsbransjens største og viktigste hendelser, og ble sett av flere millioner TV-seere. Gjennom årene har utdelingen hatt mange ulike programledere, og noen har innehatt rollen flere ganger, deriblant Whoopi Goldberg, Johnny Carson, Jane Fonda, Frank Sinatra og Billy Crystal. Det er Bob Hope som innehar rekorden. Han var Oscar-vert hele 19 ganger.

Norske nominerte og vinnere

Filmskaper Nils Gaup (til høyre) og hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup (nr. to fra høyre) på den røde løperen før Oscar-utdelingen i 1988. Nils Gaups Veiviseren var nominert i kategorien beste fremmedspråklige film.
.
Lisens: CC BY SA 2.0

Seks norske spillefilmer er blitt nominert i klassen for beste fremmedspråklige film:

Thor Heyerdahls dokumentarfilm Kon-Tiki fra 1950 fikk prisen for beste dokumentarfilm i 1951, og Torill Koves The Danish Poet (2006, Den danske dikteren) fikk prisen for beste animerte kortfilm i 2006.

Den norske regissøren Morten Tyldums film The Imitation Game var nominert til åtte priser i 2015 og vant i kategorien for beste tilrettelagte manus.

I 2021 ble Liv Ullmann tildelt en ærespris fra Oscar-akademiet, for «sitt mot og følelsesmessige åpenhet som har beriket publikum med sine dypt berørende portrett på filmlerretet», het det i tildelingen.

Kritikk

I 2010 ble Kathryn Bigelow første kvinne til å vinne Oscar-prisen for beste regi.

.
Lisens: CC BY SA 2.0
Sidney Poitier ble i 1963 første afroamerikaner til å vinne en Oscar-pris for beste hovedrolle. Han vant for sin innsats i Lilies of the Field (Markens liljer).
.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Oscar-prisen har blitt kritisert for å bidra til å holde ikke-hvite skuespillere og filmskapere utenfor filmbransjen, og for å ha en lav kvinneandel, både blant akademiets medlemmer og blant nominerte og vinnere av de gjeveste prisene.

I 2010 ble Kathryn Bigelow den første kvinnelige vinneren av prisen for beste regissør med krigsdramaet The Hurt Locker. I 2020/2021 ble Chloé Zhao tidenes andre kvinnelige vinner av regiprisen for Nomadland.

I 2015 anklaget aktivisten April Reign Oscar-akademiet for rasisme. I en melding på Twitter tok hun i bruk emneknaggen «Oscars So White», som en reaksjon på at alle de nominerte i skuespillerkategoriene dette året var hvite. Reigns utspill fikk bred støtte fra mange i bransjen, og førte til en diskusjon om mangelfull representasjon av minoriteter, ikke bare i Oscar-akademiet, men også i Hollywood og filmindustrien som helhet. Kritikere hevdet at det er ikke er mulig å gjenspeile mangfold i en bransje som alltid har vært og fortsatt er dominert av hvite menn.

Prisutdelingen i 2016 ble boikottet av prominente navn som regissør Spike Lee og skuespiller Jada Pinkett Smith.

Initiativ til endring

Bong Joon-ho i 2020

Filmen Parasitt (2019) av den sørkoreanske regissøren Bong Joon-ho er den første ikke-engelskspråklige filmen som har vunnet Oscar-prisen for beste film. Den vant også tre andre Oscar-priser.

Bong Joon-ho i 2020
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akademiet svarte på kritikken ved å lanserte det såkalte A2020-initiativet. Målsetningen var å doble antallet kvinner og etniske minoriteter blant akademiets medlemmer innen fire år. I 2020 annonserte akademiet at antall kvinner var doblet fra 2016, mens antallet tilhørende etniske minoriteter var tredoblet fra 554 til 1787.

Debatten har pågått siden, og hvert år blir offentliggjøringen av listen over de nominerte gjenstand for stor oppmerksomhet. Aktivister, interessegrupper og organisasjoner har fortsatt å utøve press på akademiet med krav om større representasjon av minoriteter. Akademiet har svart med å lansere en femårsplan kalt Academy Aperture 2025, som skal videreføre arbeidet for å sikre mangfold og inkludering.

Rekorder

Av Oscar-prisens 24 kategorier, er det beste film, beste regi samt beste mannlige og kvinnelige hovedrolle som er de viktigste og mest populære. Disse vies stor mediedekning og oppmerksomhet, ofte på bekostning av kategorier med mindre prestisje, som de for kortfilm og animert film.

Katharine Hepburn er tidenes mestvinnende i skuespillerkategoriene, hun har blitt tildelt 4 statuetter for beste kvinnelige hovedrolle. Meryl Streep innehar rekorden for antall nominasjoner innen skuespillerkategoriene. Hun har blitt nominert hele 21 ganger, og har vunnet ved 3 tilfeller. Martin Scorsese har rekorden i flest nominasjoner for beste regi/regissør (10 ganger). Tre filmer deler æren av å ha vunnet flest Oscar-priser: Ben-Hur (1959), Titanic (1997) og Lord of the Rings: The Return of the King (Ringenes herre: Atter en konge, 2003), alle med 11 priser.

Prisvinnere

Fra prisutdelingen i 2011, fra venstre: Christian Bale (beste mannlige birolle), Natalie Portman (beste kvinnelige hovedrolle), Melissa Leo (beste kvinnelige birolle) og Colin Firth (beste mannlige hovedrolle).

.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Vinnere i et utvalg av kategorier. Årstallene viser til når selve prisutdelingene fant sted, mens filmene ble produsert/lansert foregående år.

Beste film

It Happened One Night vant prisen for beste film i 1935.
.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)
  • 1929: Wings
  • 1930: The Broadway Melody
  • 1931: All Quiet on the Western Front (Intet nytt fra vestfronten)
  • 1932: Cimarron
  • 1933: Grand Hotel
  • 1934: Cavalcade
  • 1935: It Happened One Night (Det hendte en natt)
  • 1936: Mutiny on the Bounty (Mytteriet på Bounty)
  • 1937: The Great Ziegfeld
  • 1938: The Life of Emile Zola (Emile Zolas liv)
  • 1939: You Can't Take It With You (Du kan ikke ta det med deg)
  • 1940: Gone With the Wind (Tatt av vinden)
  • 1941: Rebecca
  • 1942: How Green Was My Valley (Grønn var min barndoms dal)
  • 1943: Mrs. Miniver
  • 1944: Casablanca
  • 1945: Going My Way (Vandre min vei)
  • 1946: The Lost Weekend (Forspilte dager)
  • 1947: The Best Years of Our Lives (De beste år av vårt liv)
  • 1948: Gentlemen's Agreement (Mellom gentlemen)
  • 1949: Hamlet
  • 1950: All the King's Men (Det kan hende overalt)
  • 1951: All About Eve (Alt om Eva)
  • 1952: An American in Paris (En amerikaner i Paris)
  • 1953: The Greatest Show on Earth (Verdens største show)
  • 1954: From Here to Eternity (Herfra til evigheten)
  • 1955: On the Waterfront (Storbyhavnen)
  • 1956: Marty
  • 1957: Around the World in 80 Days (Jorden rundt på 80 dager)
  • 1958: The Bridge on the River Kwai (Broen over Kwai)
  • 1959: Gigi
  • 1960: Ben-Hur
  • 1961: The Apartment (Ungkarsleiligheten)
  • 1962: West Side Story
  • 1963: Lawrence of Arabia
  • 1964: Tom Jones
  • 1965: My Fair Lady
  • 1966: The Sound of Music
  • 1967: A Man for All Seasons (En mann fremfor alt)
  • 1968: In the Heat of the Night (Natten var het)
  • 1969: Oliver!
  • 1970: Midnight Cowboy (Asfalt-cowboy)
  • 1971: Patton (Patton – menneske og soldat)
  • 1972: The French Connection (Brennpunkt New York)
  • 1973: The Godfather (Gudfaren)
  • 1974: The Sting (Stikket)
  • 1975: The Godfather: Part II (Gudfaren: del II)
  • 1976: One Flew over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet)
  • 1977: Rocky
  • 1978: Annie Hall (Jeg og Annie – en nervøs romanse)
  • 1979: The Deer Hunter (Hjortejegeren)
  • 1980: Kramer vs. Kramer (Kramer mot Kramer)
  • 1981: Ordinary People
  • 1982: Chariots of Fire (Ildvognene)
  • 1983: Gandhi
  • 1984: Terms of Endearment (Tid for ømhet)
  • 1985: Amadeus
  • 1986: Out of Africa (Mitt Afrika)
  • 1987: Platoon
  • 1988: The Last Emperor (Den siste keiseren)
  • 1989: Rain Man
  • 1990: Driving Miss Daisy (På tur med Miss Daisy)
  • 1991: Dances With Wolves (Danser med ulver)
  • 1992: The Silence of the Lambs (Nattsvermeren)
  • 1993: Unforgiven (Nådeløse menn)
  • 1994: Schindler's List (Schindlers liste)
  • 1995: Forrest Gump
  • 1996: Braveheart
  • 1997: The English Patient (Den engelske pasienten)
  • 1998: Titanic
  • 1999: Shakespeare in Love
  • 2000: American Beauty
  • 2001: Gladiator
  • 2002: A Beautiful Mind (Et vakkert sinn)
  • 2003: Chicago
  • 2004: The Lord of the Rings: The Return of the King (Ringenes herre: Atter en konge)
  • 2005: Million Dollar Baby
  • 2006: Crash
  • 2007: The Departed
  • 2008: No Country for Old Men
  • 2009: Slumdog Millionaire
  • 2010: The Hurt Locker
  • 2011: The King's Speech (Kongens tale)
  • 2012: The Artist
  • 2013: Argo (Operasjon Argo)
  • 2014: 12 Years a Slave
  • 2015: Birdman
  • 2016: Spotlight
  • 2017: Moonlight
  • 2018: The Shape of Water
  • 2019: Green Book
  • 2020: Parasite (Parasitt)
  • 2021: Nomadland
  • 2022: Coda
  • 2023: Everything Everywhere All at Once
  • 2024: Oppenheimer

Beste regi

Gjennom karrieren fikk Elia Kazan til sammen fem nominasjoner for beste regi. Han vant prisen to ganger; for Gentleman's Agreement (Mellom gentlemen) og On the Waterfront (Storbyhavnen).

.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Beste mannlig hovedrolle

Captains Corageous
Spencer Tracy som Manuel i Captains Corageous: Beste mannlige hovedrolle 1938.
Captains Corageous
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Beste kvinnelige hovedrolle

Vivien Leigh
Vivien Leigh i rollen som Scarlett O'Hara i Tatt av vinden. Beste kvinnelige hovedrolle i 1940.
Vivien Leigh
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Beste internasjonale spillefilm (Tidligere Beste fremmedspråklige film*

  • 1948: Sciuscià (Skopusserne, regi: Vittorio De Sica, Italia)
  • 1949: Monsieur Vincent (regi: Maurice Cloche, Frankrike)
  • 1950: Ladri di biciclette (Sykkeltyvene, regi: Vittorio De Sica, Italia)
  • 1951: Au-delà des grilles (Tre hektiske døgn, regi: René Clément, Frankrike)
  • 1952: Rashomon (regi: Akira Kurosawa, Japan)
  • 1953: Jeux interdits (Forbudt lek, regi: René Clément, Frankrike)
  • 1954: -
  • 1955: Jigokumon (Helvetes porter, regi: Teinosuke Kinugasa, Japan)
  • 1956: Miyamoto Musashi (regi: Hiroshi Inagaki, Japan)
  • 1957: La strada (Landeveien, regi: Federico Fellini, Italia)
  • 1958: Le notti di Cabiria (Cabirias netter, regi: Federico Fellini, Italia)
  • 1959: Mon oncle (Min forunderlige onkel, regi: Jacques Tati, Frankrike)
  • 1960: Orfeu negro (regi: Marcel Camus, Brasil)
  • 1961: Jungfrukällan (Jomfrukilden, regi: Ingmar Bergman, Sverige)
  • 1962: Såsom i en spegel (Som i et speil, regi: Ingmar Bergman, Sverige)
  • 1963: Les Dimanches de Ville d'Avray (Søndager med Cybèle, regi: Serge Bourguignon, Frankrike)
  • 1964: Otto e mezzo (Åtte og en halv, regi: Federico Fellini, Italia)
  • 1965: Ieri, oggi e domani (I går, i dag og i morgen, regi: Vittorio De Sica, Italia)
  • 1966: Obchod na korze (Den lille butikk, regi: Ján Kádar og Elmar Klos, Tsjekkoslovakia)
  • 1967: Un homme et une femme (En mann og en kvinne, regi: Claude Lelouch, Frankrike)
  • 1968: Ostre sledované vlaky (Tog under oppsikt, regi: Jirí Menzel, Tsjekkoslovakia)
  • 1969: Vojna i mir (Krig og fred, regi: Sergej Bondartsjuk, Sovjetunionen)
  • 1970: Z (regi: Constantin Costa-Gavras, Frankrike)
  • 1971: Indagine su un cittadino al di sopra di ogni sospetto (Hevet over mistanke, regi: Elio Petri, Italia)
  • 1972: Il giardino dei Finzi-Contini (Finzi-Continis have, regi: Vittorio De Sica, Italia)
  • 1973: Le charme discret de la bourgeoisie (Borgerskapets diskrete sjarm, regi: Luis Buñuel, Frankrike)
  • 1974: La nuit américaine (Natt-effekt, regi: François Truffaut, Frankrike)
  • 1975: Amarcord (regi: Federico Fellini, Italia)
  • 1976: Dersu Uzala (regi: Akira Kurosawa, Sovjetunionen/Japan)
  • 1977: Noirs et blancs en couleurs (Svart og hvitt i farger, regi: Jean-Jacques Annaud, Frankrike)
  • 1978: La vie devant soi (Med livet foran seg, regi: Moshé Mizrahi, Frankrike)
  • 1979: Préparez vos mouchoirs (Vil du elske min kone?, regi: Bertrand Blier, Frankrike)
  • 1980: Die Blechtrommel (Blikktrommen, regi: Volker Schlöndorff, Vest-Tyskland)
  • 1981: Moskva slesam ne verit (Moskva tror ikke på tårer, regi: Vladimir Mentsjov, Sovjetunionen)
  • 1982: Mephisto (regi: István Szabó, Ungarn)
  • 1983: Volver a empezar (regi: José Luis Garci, Spania)
  • 1984: Fanny och Alexander (regi: Ingmar Bergman, Sverige)
  • 1985: La Diagonale du fou (Farlige trekk, regi: Richard Dembo, Frankrike)
  • 1986: La historia oficial (Den offisielle historien, regi: Luis Puenzo, Argentina)
  • 1987: De aanslag (regi: Fons Rademakers, Nederland)
  • 1988: Babettes gæstebud (Babettes gjestebud, regi: Gabriel Axel, Danmark)
  • 1989: Pelle Erobreren (regi: Bille August, Danmark)
  • 1990: Nuovo Cinema Paradiso (Cinema Paradiso, regi: Giuseppe Tornatore, Italia)
  • 1991: Reise der Hoffnung (Håpets reise, regi: Xavier Koller, Sveits)
  • 1992: Mediterraneo (Jeg elsker soldater, regi: Gabriele Salvatores, Italia)
  • 1993: Indochine (Indokina, regi: Régis Wargnier, Frankrike)
  • 1994: Belle époque (Herlige tider, regi: Fernando Trueba, Spania)
  • 1995: Utomljonnyje solntsem (Brent av solen, regi: Nikita Mikhalkov, Russland)
  • 1996: Antonia (Antonias verden, regi: Marleen Gorris, Nederland)
  • 1997: Kolya (regi: Jan Sverák, Tsjekkia)
  • 1998: Karakter (regi: Mike van Diem, Nederland, Belgia)
  • 1999: La vita è bella (regi: Roberto Benigni, Italia)
  • 2000: Todo sobre mi madre (Alt om min mor, regi: Pedro Almodóvar, Spania)
  • 2001: Wo hu cang long (Snikende tiger, skjult drage, regi: Ang Lee, Kina, Taiwan)
  • 2002: No Man's Land (Ingenmannsland, regi: Danis Tanovic, Storbritannia, Bosnia-Herzegovina, Slovenia)
  • 2003: Nirgendwo in Afrika (regi: Caroline Link, Tyskland)
  • 2004: Les Invasions barbares (Barbarenes invasjon, regi: Denys Arcand, Canada)
  • 2005: Mar adentro (regi: Alejandro Amenábar, Spania)
  • 2006: Tsotsi (regi: Gavin Hood, Sør-Afrika)
  • 2007: Das Leben der Anderen (De andres liv, regi: Florian Henckel von Donnersmarck, Tyskland)
  • 2008: Die Fälscher (Falskmyntnerne i Sachsenhausen, regi: Stefan Ruzowitzky, tysk-østerriksk)
  • 2009: Okuribito (regi: YojiroTakita, Japan)
  • 2010: El secreto de sus ojos (Hemmeligheten i deres øyne, regi: Juan José Campanella, Argentina)
  • 2011: Hævnen (I en bedre verden, regi: Susanne Bier, Danmark)
  • 2012: Jodái-e Náder az Simin (Nader og Simin – et brudd, regi: Asghar Farhadi, Iran)
  • 2013: Amour (regi: Michael Haneke, Østerrike)
  • 2014: La Grande Bellezza (Den store skjønnheten, regi: Paolo Sorrentino, Italia)
  • 2015: Ida (regi: Paweł Pawlikowski, Polen)
  • 2016: Son of Saul (regi: László Nemes, Ungarn)
  • 2017: The Salesman (regi: Asghar Farhadi, Iran)
  • 2018: Una mujer fantástica (En fantastisk kvinne, regi: Sebastiàn Leilo, Chile)
  • 2019: Roma (regi: Alfonso Cuarón, Mexico)
  • 2020: Parasite (Parasitt, regi: Bong Joon-ho, Sør-Korea)
  • 2021: Druk (Et glass til, regi: Thomas Vinterberg, Danmark)
  • 2022: Doraibu mai kâ (Drive my car, regi: Ryûsuke Hamaguchi, Japan)
  • 2023: Im Western Nicht Neues (Intet nytt fra vestfronten, regi: Edward Berger, Tyskland)
  • 2024: The Zone of Interest (regi: Jonathan Glazer, Storbritannia)

*Etablert som fast kategori fra 1956. De tidligere prisene er gitt som ærespriser (Honorary Awards) uten forhåndsnominasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Aksel-Johan Hegrem

Ekstern lenke til "The Academy …" virker ikke.

svarte Ann-Sofi S. Emilsen

Hei, og takk for beskjed! Lenken er nå oppdatert og endret, og skal fungere. Vennlig hilsen Ann-Sofi

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Institusjoner, selskaper og priser i film og TV

Ann-Sofi S. Emilsen