Pramoedya Ananta Toer var en indonesisk forfatter.
Han var aktiv i frigjøringskrigen mot Nederland, og satt fengslet i 1947–1949. I årene som fulgte, ga han ut en rekke selvbiografisk pregede romaner og noveller fra barndomsmiljøet i en javanesisk landsby og fra frigjøringskrigen og det sosiale kaoset etter krigen. «Den lille mann» står sentralt i hans forfatterskap.
Etter 1960 var han med i den kommunistisk orienterte kulturorganisasjonen Lekra. Toer var politisk fange i 1965–1979, og siden bosatt i Jakarta med utreiseforbud. Etter fangenskapet ga han ut et firebindsverk (1980–1988) som skildrer kolonisamfunnet Nederlandsk India på begynnelsen av 1900-tallet og de første spirene til en indonesisk nasjonal bevissthet. Dette verket, som kalles Buru-kvartetten etter fangeøya Buru i Molukkene, der Toer var internert i ti år, er oversatt til norsk. Menneskenes jord og Et barn av alle nasjoner kom i 2003, og Glasshus og Fotspor i 2004.
Ellers utga han to andre historiske romaner, memoarer og brev fra fangenskapet på Buru. Hans første roman, skrevet i 1945–1949, kom i norsk oversettelse i 1999 under tittelen Flukt. Verkene hans var forbudt i Indonesia fram til 1998, og har siden til dels vært vanskelige å få tak i.
Kommentarer (2)
skrev Jan Christensen
svarte Redaksjonen i Store norske leksikon
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.