Synnøve Anker Aurdal

Synnøve Anker Aurdal vokste opp i en kunst- og kulturinteressert familie. Hun fattet tidlig interesse for gamle åklær og sengetepper fra Gudbrandsdalen som hun så utstilt på Maihaugen på Lillehammer. Som 15-åring gikk Anker Aurdal på kurs i billedvev hos søstrene Karen og Ragnhild Prestgard, og som 18-åring laget hun en kopi etter et Helligtrekonger-teppe.

Sammen med ektemannen Leon Aurdal utstilte Synnøve Anker Aurdal på Kunstnerforbundet i Oslo. Der viste hun portierer, puter og tepper etter eget design, men også arbeider etter gamle mønstre. Mest originalt var dog hennes appliserte billedtepper i flat ornamental stil inspirert av fortids fremmede kulturer. Gjennombruddet kom i 1946 da hun sammen med moren Gudrun Anker igjen viste arbeider på Kunstnerforbundet. Til denne utstillingen hadde hun utviklet applikasjonsteknikken, arbeidene var blitt mer tredimensjonale, og det selvstendige kunstneriske uttrykket blomstret.

Etter at Leon Aurdal døde i 1949 og hun ble sammen med billedkunstneren Ludvig Eikaas, synes arbeidene ha tatt en ny retning. Billedteppene fra midten av 1950-tallet var ofte komponert over tydelige vertikaler. Disse vertikalene avgrenset ulike formelementer, og fargenyanser som rødt, gult og valører i grått dominerte.

Billedteppet Musikanter fra 1958 er et godt eksempel på Anker Aurdals utvikling. Teppet forestiller fire musikere som delvis er komponert etter det gylne snitt. Ansikter, hender og instrumenter er lett identifiserbare, mens kroppene er en del av de nonfigurative formelementene. Veven er til dels vevet i hakketeknikk, noe hun hadde sett mange eksempler på da hun studerte gamle billedtepper på Maihaugen.

Anker Aurdals mest prestisjefulle oppdrag var utsmykningen til Håkonshallen i Bergen. Sammen med tekstilkunstner Sigrun Berg og ektemannen Ludvig Eikaas vant hun førstepremien i Håkonshall-konkurransen 1959 med utkastet Primstav. Hennes bidrag til utsmykningen var Høyseteteppet og et bordteppe til høysetebordet. Høyseteteppet som er å regne blant hovedverkene i norsk tekstilkunst, måler 90 centimeter i høyde og er 7 meter langt. Det er vevet i 13 vertikale seksjoner med en fris på hver kortside.

I 1960-årene begynte hun å ta i bruk andre materialer som kobbertråd og kjeder av metallperler. Hun kunne i mange tilfeller forlate den rektangulære flaten og også lage tredimensjonale og fritthengende arbeider. En viktig inspirasjonskilde var lyrikk. Fra 1960-årene impliserte hun vers fra dikt som hun vevet inn i sine tepper. Et av disse teppene med slike vers var Kinesisk visdom fra 1967.

Utover 1970-tallet og frem til sin død i 2000 arbeidet Anker Aurdal med store fargeflater i intense farger. Teksturen i garnet ble mindre fremhevet, og formene fremsto mer som silhuetter. Anker Aurdal bidro mer enn de fleste til å få tekstilkunst anerkjent som fullverdig fri kunst.

Hun var meget produktiv, og i mange år ble hennes arbeider benyttet som offisielle gaver til inn- og utland, blant annet arbeidet Rommet og ordene (1974) som Norges gave til Islands 1100-årsjubileum i 1974 (Nasjonalbiblioteket i Reykjavik).

Synnøve Anker Aurdal mottok fra 1983 Statens æreslønn for kunstnere og Jacob-prisen i 1967. Hun er representert i en rekke nasjonale og internasjonale offentlige samlinger.

• Synnøve Anker Aurdal i Norsk biografisk leksikon
• Synnøve Anker Aurdal i Norsk kunstnerleksikon

• Danbolt, Hjørdis (1991). Synnøve Anker Aurdal, Grøndahl Dreyer
• Mannila, Lena (2005). God form i Norge: Jacob-prisens vinnere 2005-1957, Norsk Form