Tor Aulin

Tor Aulin var en svensk fiolinist, dirigent og komponist.

Aulin studerte fiolin med Johan Lindberg og teori med Conrad Nordqvist ved Musikkonservatoriet i Stockholm fra 1877 til 1883, deretter fiolin med Emil Sauret og komposisjon med Philipp Scharwenka i Berlin fra 1884 til 1886. I 1887 grunnla han den første profesjonelle svenske strykekvartetten, en kvartett som praktisk talt årlig frem til 1912 gjorde landsomfattende turneer i Sverige, noen år også i Danmark og Norge.

Tor Aulin var fra 1889 til 1902 konsertmester i Kungliga Hovkapellet, men allerede fra 1900 gikk han mer og mer over til å dirigere. Han var dirigent for Svenska musikerforbundets orkester fra 1900 til 1902. Fra 1902 til 1912 dirigerte han Konsertforeningen i Stockholm, en forening han var med på å stifte (se Kungliga Filharmoniska Orkestern), og han dirigerte Gøteborgs orkesterforening fra 1909 til 1912.

Aulins betydning som komponist kan ikke sies å være betydelig. Mest kjent og berømt er hans fiolinkonsert nummer 3 i c-moll som ble uroppført i 1896. Konserten er uten tvil påvirket av Robert Schumann, Johannes Brahms og Max Bruch og fremstår som en av de fineste solokonserter i nordisk musikk fra tiden rundt 1900. C-moll-konserten har virtuose og sentraleuropeiske trekk felles med den ikke like kjente og betydningsfulle fiolinkonsert nummer 2 i a-moll. Et av Aulins mest effekfulle verk er scenemusikken til August Strindbergs «Mäster Olof» fra 1908. Han har i tillegg komponert en strykekvartett og en sonate for fiolin og klaver i d-moll samt en rekke folkekjære salongstykker, blant annet de kjente «Fyra akvareller». I de mindre komposisjonene viser Aulin klare likheter med Edvard Grieg og Emil Sjögren, alle tre komponister som var nære venner. Generelt kan man si at Tor Aulin representerer en mer sentraleuropeisk stil i Norden, i motsetning til de nasjonalromantiske strømninger.