Logo
I 2023 endret Twitter navn til X.
Logo
Av .

Twitter, fra 2023 X, er et av verdens største sosiale nettverk. Plattformen tilbyr kommunikasjon i veldig kort format, også omtalt som mikroblogging. Brukere kan poste og lese innlegg på inntil 280 tegn, kjent som tweets.

Faktaboks

Også kjent som

X

Hver bruker har også sin egen personlige strøm hvor de fortløpende får innlegg fra personer de har valgt å følge. Brukere kan også «like» andres innlegg og svare på dem. Man kan også poste andres innlegg på sin egen profil for å gi dem mer oppmerksomhet, såkalt retweeting. Det er vanlig å bruke emneknagger i tweets for å markere dem med tema, slik at personer som er interessert i det aktuelle temaet lettere finner relevant innhold.

Det engelske ordet twitter betyr kvitring. Ordet er et onomatopoetikon, som hermer lyden av fugler. Koblingen mellom kortfattet kommunikasjon og fugler var synlig også i Twitters logo fram til navneendringen i 2023.

Historie

Skjermdump
Den første meldingen postet på det som da hadde arbeidsnavnet Twttr, ble sendt av skaperen Jack Dorsey 21. mars 2006. I 2021 ble denne meldingen lagret som NFT (non-fungible token). Det innebærer at et digitalt sertifikat for unikhet er produsert, som verifiseres av av blokkjeden. NFTen av den første Twittermeldingen ble solgt for 2,9 millioner dollar, betalt med kryptovalutaen ether (se Bitcoin).
Skjermdump
Av .
Twitters gamle logo

Det engelske ordet twitter betyr kvitring. Ordet er et onomatopoetikon, som hermer lyden av fugler. Koblingen mellom kortfattet kommunikasjon og fugler var synlig også i Twitters logo fram til navneendringen i 2023.

Av .
Lisens: fri

Twitter ble skapt i 2006 av Jack Dorsey, Evan Williams, Biz Stone og Noah Glass. Tjenestens tidlige funksjonalitet ble beskrevet som et verktøy hvor venner kunne oppdatere hverandre om hvor man er og hva man driver med. Med inspirasjon fra mobiltelefoners tekstmeldinger (SMS) ble formatet satt til 140 tegn. I november 2017 ble begrensningen på antall tegn doblet til 280 tegn.

Den første meldingen postet på det som da hadde arbeidsnavnet Twttr, ble sendt av Dorsey 21. mars 2006: «just setting up my twttr».

Twitter ble lansert for allmenheten i juli 2006, og i løpet av årene som fulgte ble tjensten svært populær. Innen 2012 hadde siden over 100 million brukere, og året etter var Twitter blant de ti mest besøkte nettsider i verden. I 2021 var nettsiden den fjerde mest besøkte, med 192 millioner daglige brukere.

I 2022 ble Twitter kjøpt av Elon Musk. I 2023 ble navnet endret fra Twitter til X.

Utforming og kjennetegn

Brukere og format

Hvem som helst kan registrere seg på X, for å dele meldinger offentlig, samt å sende private meldinger til andre brukere). Tjenesten genereres og styres i en viss grad av brukere, siden de avgjør hva som postes og hvem de følger. Gjennom retvitring oppnår noen brukere stor rekkevidde for sine innlegg, og får ofte deretter store mengder følgere, og blir kjendiser eller influensere. Brukere kan henvende seg direkte til kjente personer på X, som kan respondere til sine følgere som sitt publikum. X knytter altså ikke utelukkende gjensidige relasjoner mellom brukere, men fungerer også som en få-til-mange formidlingskanal.

Utover tekst tilbyr Xs kortformat deling av lenker og bilder, samt korte lyd- og filmklipp (begrenset til 140 sekunder). Formatet er effektivt for umiddelbar posting av korte meldinger, som vitser, situasjonsbeskrivelser, meningsytringer og replikkvekslinger. Formatet har også ført til en fremvekst av tjenester som forkorter lengden på lenker. Begrensningene i formatet har gjort at X ofte anklages for å undergrave menneskers evne til å lese sammenhengende tekster og diskutere komplekse saksforhold i offentligheten.

Individtilpasset strøm

Når brukere åpner Xs nettside eller mobil-app, møtes de av en strøm (engelsk feed) hvor de kan skrolle gjennom andres poster. Denne strømmen er bygget opp av bruddstykker av tvitring fra ulike personer, heller enn en sammenhengende samtale. Brukere velger hvem de vil følge, og dermed hvilke poster de får opp i strømmen.

Frem til 2015 var strømmen utformet som en omvendt kronologisk tidslinje, hvor de nyeste meldingene dukket opp øverst. Siden 2015 har standarden vært en strøm som inkluderer ulike former relatert innhold. Basert på analyser av tidligere handlinger og interesser, tilbyr algoritmer automatiske anbefalinger av innhold i strømmen. Dette gjør det mer uforutsigbart både hva slags nytt innhold som dukker opp i strømmen og når det dukker opp. X kan dermed fungere mer vanedannende, ettersom brukere når som helst kan overraskes av nytt innhold. Med slike individtilpassede strømmer oppstår også muligheten for filterbobler, hvor brukernes interaksjoner stadig oftere begrenses til likesinnede og synspunkt som bekrefter ens egne oppfatninger.

Det er vanlig å bruke emneknagger i tweets for å markere dem med tema, slik at personer som er interessert i det aktuelle temaet lettere finner relevant innhold. Emneknagger kobler sammen meldinger fra ulike brukere med samme tematikk, og kan brukes for å dele synspunkt og inngå i diskusjon om mediebegivenheter.

Ikke-menneskelige brukere

Ikke alle brukere er mennesker, noen er såkalte bots (se botnett). Bot står for robot, og bots er algoritmer som kan poste innlegg og interagere automatisk. Boter kan være laget for ulike formål. De kan blant annet kunstig øke brukeres følgerantall, og de kan dele massive mengder innhold, såkalt spamming. Boter kan være satt opp for å tilby nyttig informasjon, for eksempel et daglig værvarsel, eller varsel om ulike typer nyheter.

Kunstig intelligens gjør at boter kan fremstå menneskelige, og de kan benyttes for å påvirke befolkningens oppfatninger (opinionen). Det er estimert at om lag 15 prosent av brukerne som tvitret om det amerikanske presidentvalget i 2016 var boter, og at de påvirket valgutfallet. Under det amerikanske presidentvalget i 2020 postet også automatiserte algoritmer om valget, og de fleste delte konspirasjonsteorier som QAnon.

Ettersom X tilbyr en mulighet for å interagere med hvem som helst uten å møte personen bak, kan vanlige samtalenormer bli mindre avgjørende for meldingene som sendes. Antagelig er dette medvirkende til at mange brukere utsettes for hets og trolling.

Sosial innflytelse

Twitter ble tidlig kritisert for å generere meningsløs babling, men ble etterhvert anerkjent som en sentral plattform som brukes innen politikk og viktige begivenheter. Emneknagger kan brukes som kilde til oppdateringer fra øyenvitner og involverte i hendelser som naturkatastrofer, krig, protester og opptøyer. Det har også vist seg at plattformen kan brukes for å koordinere sosiale bevegelser og aktivisme. Twitter var viktig for koordineringen av opprøret i Egypt i 2011–2012. Det er også brukt av den amerikanske bevegelsen mot politivold, black lives matter.

Kontroversielle tweets fra politikere, kjendiser og andre skaper ofte overskrifter i mediene og blir gjenstand for politiske debatter. Mange politikere bruker plattformen for å nå ut til velgere.

I amerikansk politikk

Donald Trumps aktivitet på Twitter (X) fikk mye oppmerksomhet. Blant Trumps mest kjente tvitringer er meldingen «Despite the constant negative press covfefe». Det siste ordet antas være en skrivefeil. På tross av at pressesekretæren i Det hvite hus hevdet beskjeden var skrevet med vilje, ble meldingen slettet seks timer etter posting. Innen den tid hadde den rukket intens spredning, og covfefe ble tatt inn i andre sammenhenger, parodiert og latterliggjort. Dette er et eksempel på hvordan memer kan oppstå på Twitter.
.

Både Barack Obama og Donald Trump brukte Twitter aktivt under sine presidentskap. Obama ble omtalt som sosiale medier-presidenten, og med sine 125 million følgere var han i 2021 den mest fulgte brukeren på Twitter. Likevel er tjenesten tettere forbundet med Trumps presidentskap.

For Trump var Twitter et verktøy for å nå tilhengerne sine direkte, uten omveien om nyhetsmedier, som han gjentatte ganger hevdet presenterte falske nyheter. Trumps innlegg var gjerne selvforherligende, og kom med skarpe personangrep på meningsmotstandere, samt at han stemplet tradisjonelle massemedier som folkefiender. Under koronapandemien tvitret han påstander som gikk mot statens smittevernfaglige eksperter. Trumps omtale av opptøyene etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis ble merket av Twitter som brudd på deres retningslinjer. I januar 2021 ble han utestengt fra Twitter, og flere andre sosiale medier, ettersom hans poster ble vurdert som voldsoppfordringer til tilhengerne. I 2023 fikk Trump opprette konto på X.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ott, Brian L. og Greg Dickinson (2019). The Twitter Presidency. Donald J. Trump and the Politics of White Rage. New York: Routledge.
  • Murthy, Dhiraj (2018). Twitter. Social Communication in the Twitter Age. 2. utg. Cambridge: Polity Press.
  • Twitter. (2021, 9. februar). Q4 and Fiscal Year 2020. Letter to Shareholders.
  • Twitter (2021, 8. Januar). Permanent suspension of @realDonaldTrump.
  • Weller, Katrin, Axel Bruns, Jean Burgess, Merja Mahrt og Cornelius Puschmann (red.) (2014). Twitter and Society. New York: Peter Lang.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg