Valg i Polen

Parlamentsvalget 2005 ble en seier for Partiet for lov og rettferdighet (PiS), som er et nasjonalkonservativt parti. Dette partiet fikk 27 prosent av stemmene, den liberale Borgerplattformen (PO) 24,1 prosent, mens Den demokratiske venstreallianse (SLD) ble valgets store taper og gikk tilbake fra vel 41 prosent av stemmene til 11,3 prosent. Forhandlingene om en koalisjonsregjering mellom PiS og PO førte ikke fram, blant annet på grunn av uenighet om hvilket parti som skulle ha presidentstillingen i Sejm.

Resultatet ble at PiS dannet regjering sammen med to mindre populistiske partier: Forbundet av polske familier (LPR) og Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona).

Statsministerkandidaten for PiS, Jaroslaw Aleksander Kaczyński, trakk seg forut for koalisjonsforhandlingene. Årsaken var at hans tvillingbror Lech Kaczyński ble valgt til Polens nye president i oktober. I stedet ble Kazimierz Marcinkiewicz ny statsminister i november 2005.

Etter at det fram korrupsjonsanklager mot lederen i Selvforsvarspartiet (SRP – Samoobrona), som deltok i Marcinkiewwicz-regjeringen, ble Sejm oppløst i september 2007 og nyvalg avholdt i oktober samme år. Ved valget fikk Borgerplattformen (PO) 41,5 prosent av stemmene og 208 representanter. Sammen med Det polske folkeparti (PSL) som fikk 8,9 prosent av stemmene og 31 representanter, dannet PO en flertallsregjering med Donald Tusk som statsminister. Fremmøtet ved valget var på 53,8 prosent.

Ved parlamentsvalget i oktober 2011 beholdt Borgerplattformen og Det polske folkepartiet flertallet i Sejm og dannet en ny koalisjonsregjering. Med dette ble Donald Tusk den første polske statsminister etter 1989 som er blitt gjenvalgt etter å ha sittet en full periode. Etter at Donald Tusk ble utnevnt president i Det europeiske råd, overtok Ewa Kopasz som statsminister i september 2014.

Første runde i presidentvalget i 2015 ble avholdt 10. mai. Ettersom ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene, ble det avholdt en ny valgomgang 24. mai. Valget stod da mellom Andrzej Duda fra Partiet for lov og rettferdighet (PiS) og sittende president Bronisław Komorowski. De fikk henholdsvis 34,76 og 33,77 prosent av stemmene ved første valgomgang.

Andrzej Duda vant andre valgomgang med 51,55 prosent av stemmene og ble innsatt som president 6. august. Valgdeltakelsen ved de to valgrundene var på henholdsvis 49,4 og 55,34 prosent.

Det ble avholdt parlamentsvalg 25. oktober. Ved valget fikk Partiet for lov og rettferdighet (PiS) 37,58 prosent av stemmene og 235 av 460 representanter i Sejm. I Senatet fikk PiS 62 av de 100 representantene. Etter dette valget etablerte PiS en flertallsregjering med Beata Szydło som statsminister. Hun ble innsatt 16. november 2015 og ble dermed den tredje kvinnelige regjeringssjefen i Polen.

Nedenfor følger de enkelte partienes prosentvise oppslutning og antall representanter i Sejm som et resultat av valget 25. oktober 2015:

• Partiet for lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość, PiS): 37,58 prosent, 235 representanter
• Borgerplattformen (Platforma Obywatelska, PO): 24,09 prosent, 138 representanter
• Kukiz'15: 8,81 prosent, 42 representanter
• Partiet «Det moderne Polen» (Nowoczesna): 7,60 prosent, 28 representanter
• Det polske folkeparti (Polskie Stronnictwo Ludowe, PSL og på norsk kalt Bondepartiet): 5,13 prosent, 16 representanter
• Den tyske minoritet (Mniejszość Niemiecka, MN): 0,18 prosent, 1 representant.

Valgdeltakelsen var på 50,92 prosent.

Dette var første gang etter 1990 at et venstreorientert parti ikke var representert i Sejm. Foran valget 25. oktober 2015 dannet fem venstrepartier, herunder partiet Den demokratiske venstreallianse (SLD) en ny partiallianse: Den forente venstreallianse (Zjednoczona Lewica). Denne alliansen fikk 7,55 prosent av stemmene og kom derved under sperregrensen på 8 prosent. To mindre partier på henholdsvis ytterste høyre og ytterste venstre side kom under sperregrensen på 5 prosent.

Parlamentsvalget ble avholdt 13. oktober 2019. Ved valget fikk Partiet for lov og rettferdighet (PiS) 43,59 prosent, mot 37,58 prosent ved valget i 2015, men det samme antall representanter som ved valget i 2015 (235). Med 48 senatorer mistet PiS flertallet i Senatet.

Barnetrygden på PLN 500 per måned, som ble innført i 2016 for familier med mer enn ett barn, men ikke for det første barnet, ble fra og med september 2019 utvidet til også å gjelde for det første barnet. Under valgkampen lovet Partiet for lov og rettferdighet (PiS) å gå inn for en årlig økning på 15 prosent av minimumslønnen i parlamentsperioden 2019–2023. LHBT-personer ble karakterisert som en trussel for det polske samfunnet. I valgkampen fikk PiS åpent støtte fra representanter for landets katolske kirke.

Flere partier til venstre for PiS besluttet i forkant av valget å danne følgende valgallianser:

• Borgerplattformen (PO), partiet Det moderne Polen og et nytt grønt parti (Zieloni) stilte valglisten Borgerkoalisjonen (Koalicja Obywatelska – KO)
• Den demokratiske venstreallianse (SLD) og to andre venstrepartier (Wiosna og Lewica Razem) stilte valglisten Forente venstre (Lewica)
• Det polske folkeparti (PSL) og partiet Kukiz'15 stilte valglisten Den polske koalisjon PSL (Koalicja Polska – PSL)

Felles for disse valgalliansene var at de sterkt kritiserte regjeringens tiltak for å redusere justissektorens uavhengighet og for å gjøre statlige TV- og radiokanaler til propagandaapparater for regjeringen. De understreket blant annet også behovet for å styrke den offentlige helsesektoren i Polen.

Ved valget deltok også blant annet partiet Den tyske minoritet (Mniejszość Niemiecka, MN) og et nytt politisk parti, Konføderasjonen for frihet og uavhengighet (Konfederacja Wolność i Niepodległość), til høyre for Partiet for lov og rettferdighet.

Presidentvalget skulle ha funnet sted 10. mai 2020, men ble utsatt til 28. juni på grunn av koronapandemien. Ettersom ingen av de 11 kandidatene fikk mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene, ble det avholdt en ny valgomgang 12. juli. Valget stod da mellom sittende president Andrzej Duda og Rafał Trzaskowski fra Borgerplattformen (PO). De fikk henholdsvis 43,50 og 30,46 prosent av stemmene ved første valgomgang, da valgdeltakelsen var på 64,51 prosent.

Andrzej Duda vant andre valgomgang med 51,03 prosent av stemmene og fortsatte som president. Etter Aleksander Kwaśniewski ble han med dette den andre sittende president som er blitt gjenvalgt etter 1990. Valgdeltakelsen ved andre valgomgang var på 68,18 prosent. Dette er den høyeste valgdeltakelsen ved presidentvalg siden 2000.

Rafał Trzaskowskis kandidatur ble først lansert 15. mai etter at Borgerplattformens første kandidat trakk seg. Trzaskowski, som er ordfører i Warszawa, hevdet i valgkampen at regjeringens reform av justissektoren vil kunne undergrave rettsstatsprinsippet, demokratiet og menneskerettighetene i Polen. Han kritiserte også regjeringen for å ha gjort statlige radio- og fjernsynskanaler til et propagandaapparat for regjeringen og tok sterk avstand fra Dudas karakteristikk av LHBT-personer som «nasjonens fiender». Som president ville han gå inn for at Polen skulle spille en aktiv og konstruktiv rolle i EU. Etter første valgomgang kom venstrepartienes kandidat med en oppfordring til velgerne om å stemme på Trzaskowski ved andre valgomgang. Han fikk også bred støtte av de 13,7 prosent av velgerne som ved første valgomgang stemte på den uavhengige kandidaten Szymon Hołownia.

I valgkampen understreket Andrzej Duda betydningen av nasjonalkonservative verdier i den situasjonen Polen sto overfor nasjonalt og internasjonalt. Forut for andre valgomgang gikk han inn for å grunnlovsfeste et forbud for likekjønnede par mot adopsjon av barn. Et flertall av de 6,78 prosent av velgerne som ved første valgomgang stemte for kandidaten fra Konføderasjonen for frihet og uavhengighet, et parti til høyre for PiS, stemte for Duda ved andre valgomgang.

Neste presidentvalg avholdes i mai 2025.

Parmentsvalg ble avholdt 15. oktober 2023. Med 35,38 prosent av stemmene og 194 representanter ble Partiet for lov og rettferdighet Sejms største parti, men mistet for første gang siden 2015 flertallet i parlamentet. Følgende tre politiske allianser til venstre for Partiet for lov og rettferdighet fikk samlet 53,71 prosent av stemmene og 248 av Sejms 460 representanter:

• Borgerkoalisjonen (Koalicja Obywatelska – KO) med tidligere statsminister Donald Tusk som leder. Borgerkoalisjonen er en allianse av liberal-konservative og proeuroopeiske partier.
• Den tredje vei (Trzecia Droga – CD) som er en allianse av Det polske folkepartiet (PSL) og et nytt parti som ble etablert i 2023: Polen 2050, som er et kristendemokratisk parti med fokus på «grønne verdier» og med en klar proeuropeisk profil.
• Aliansen Forente vestre (Lewica) omfattet (som i 2019) Den demokratiske venstreallianse (SLD) og to andre venstrepartier (Wiosna og Lewica Razem). Både SLD, Wiosna og Lewica Razem er sosialdemokratiske partier.

Tre uker før valget kunngjorde Donald Tusk at disse tre valgalliansene ville danne en regjering, dersom de skulle få flertall i Sejm. Dette utspillet var avgjørende for valgresultatet. I valgkampen presiserte Tusk også at den politikken som regjeringspartiet har ført i åtte år, representerer en fare for demokratiet i Polen.

Ifølge grunnloven er det presidenten som utpeker statsministeren, som må godkjennes av Sejm.

• Polens politiske system
• Politiske ledere i Polen
• Polens utenrikspolitikk
• Polen
• Polens internasjonale forbindelser
• Polens historie etter 1989
• Massemedier i Polen