deformasjon (teknikk)

Deformasjon er formforandring av faste legemer, vanligvis som følge av en ytre påkjenning. I fasthetslæren omfatter deformasjon både elastisk formendring, som forsvinner når de ytre krefter fjernes, og den plastiske, varige formendringen som opptrer hos formbare stoffer ved påkjenning utover en viss grense. Deformasjon brukes også om et fast legeme som endrer omfang og beholder formen, for eksempel ved isostatisk kompresjon.

I metallteknologien anvendes deformasjon hovedsakelig om plastisk formendring som inngår i en rekke tilvirkingsmetoder for metalliske artikler, som for eksempel valsing, trådtrekking, smiing og ekstrudering. Evnen til å undergå plastisk deformasjon er et karakteristisk trekk hos metaller. Under påvirkning av skjærspenninger forskyves visse atomplan i metallkrystallene i forhold til hverandre ved en bevegelse av dislokasjoner. Omfanget av plastisk deformasjon ved forskyvning langs glideplanet kan bli meget stort, langt over 100 prosent lokal forlengelse, mens den elastiske deformasjonen er begrenset til om lag 0,1 prosent (se elastisitet).

I visse tilfeller benyttes deformasjon også om form- og volumendringer som ikke skyldes ytre krefter, for eksempel svelling og krymping som følge av endringer i sammensetning, for eksempel endring av fuktighet, eller formforandring forårsaket av lokal oppvarming, for eksempel ved sveising.