Fengsel er et sted for gjennomføring av fengselsstraff og varetekt, men brukes også som beskrivelse av selve straffen. I Norge er fengslene underlagt Kriminalomsorgen.
fengsel
Fengselscelle i Ringerike fengsel
I noen land blir fengsel også brukt som oppbevaringsanstalt for dødsdømte. Her fra Death Row i San Quentin-fengselet i California, USA.
Steder for gjennomføring av straff
Fengsler har tre forskjellige sikkerhetsnivåer:
- lukkede fengsler, fengsler med høyt sikkerhetsnivå
- åpne fengsler, fengsler med lavere sikkerhetsnivå
- overgangsbolig, den frieste form for fengsel
Fengselsstraffen vil ofte begynne i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel). Overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel) eller overgangsbolig skjer for å få til en gradvis tilbakeføring til samfunnet.
I 2024 har Kriminalomsorgen 31 fengsler fordelt på landets fem kriminalomsorgsregioner. Mange av fengslene består av flere avdelinger. Det er totalt 30 avdelinger med høyt sikkerhetsnivå, 23 avdelinger med lavere sikkerhetsnivå og 8 overgangsboliger. I juni 2024 satt det om lag 3060 innsatte i fengsel. Det utgjorde 89 prosent av den samlede kapasiteten. De tidligere landsfengslene eller sentralanstaltene er siden 2002 underlagt regionene.
Fengselsstraff
Amerikansk fengsel på 1800-tallet
Formålet med fengselsstraffen er å verne samfunnet mot kriminelle handlinger og samtidig legge til rette for at de innsatte kan vende tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Straffen skal ha en allmennpreventiv effekt ved at den får folk til å la være å begå straffbare handlinger. Dernest skal den ha en individualpreventiv effekt.
Det norske straffegjennomføringssystemet er basert på humanistiske prinsipper og på individuell tilrettelegging for de innsatte. Bortsett fra frihetsberøvelsen, har innsatte de samme rettighetene som andre norske borgere. Fengsel brukes også til varetekt, som er underlagt egne regler.
Den historiske utviklingen av fengselsstraffen har særlig vært preget av dens oppdragende effekt, der siktemålet har vært å legge forholdene under soningen til rette slik at den skal hindre at den straffedømte gjør nye straffbare handlinger etter endt soning. I forskrift til lov om straffegjennomføring 22. februar 2002, defineres formålet med straffegjennomføringen slik: «Så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall.»
Soning av fengselsstraffen oppfattes også som et virkemiddel for å hindre ny kriminalitet. Ved opphold i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, hindres den domfelte i å gjøre nye straffbare handlinger, såkalt inkapasitering.
Fengselsstraff er kjent fra både romertiden og middelalderens kirkelige frihetsberøvelse i klostrene. I norsk rett ble fengselsstraff innført for første gang med Magnus Lagabøtes landslov i 1274, og personer funnet skyldig i lovbrudd har siden kunnet dømmes til ulike former for frihetsberøvelse.
- Les mer om fengselsstraffens historie.
Fengsel som straff må skilles fra bruk av varetektsfengsling, som er et virkemiddel under etterforskningen, der formålet for eksempel kan være å hindre at den mistenkte unndrar seg straffen eller ødelegger bevis før saken er ferdig etterforsket.
Lover og reguleringer
Varighet
Fengsel regnes som den mest inngripende straffemetoden, og er regulert i straffeloven. Her er fengsel nevnt som en av straffeartene, ved siden av blant annet bøter. Fengselsstraff kan utmåles med en varighet fra 14 dager til 30 år.
Ved særlig gjentakelsesfare for alvorlig kriminalitet kan det i stedet for fengsel idømmes forvaring på inntil 30 år. Forvaring innebærer opphold i en forvaringsanstalt eller et fengsel. Dersom domstolen finner at det foreligger betydelig gjentakelsesfare, kan forvaringen forlenges ytterligere, med fem år av gangen, når den idømte forvaringstiden utløper. Slik forlengelse kan gjøres et ubegrenset antall ganger.
Gjennomføring
Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i Bærum, Akershus. Fengselet, som opprinnelig ble bygd som kvinnefengsel i 1937–1939, ble under krigen kjent som tysk fangeleir under navnet Grini. Etter krigen ble det brukt som fengsel for landssvikere, før det i 1951 ble omgjort til sikringsanstalt. I perioden 1976–2000 hadde Ila status som landsfengsel. Fra 1. januar 2002 er fengselet definert som særskilt anstalt for forvaringsdømte.
Straffegjennomføringsloven inneholder en rekke regler om gjennomføring av fengselsstraff, herunder innsattes rettigheter og plikter. Straffegjennomføringsloven kapittel 3 tar for seg regler om ulike måter en fengselsstraff kan gjennomføres på, herunder fengsel med høyt sikkerhetsnivå, fengsel med lavere sikkerhetsnivå, overgangsbolig, institusjon, egen bolig med og uten elektronisk kontroll (fotlenke) og prøveløslatelse. Kapitlet inneholder for øvrig regler om innholdet i straffegjennomføringen og kontroll av innsatte og besøkende. Herunder er det blant annet inntatt regler om undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler i form av urin- og spyttprøve, og det er regler om kroppsvisitasjon for å avdekke om innsatte skjuler rusmidler eller andre ulovlige gjenstander på kroppen.
Straffegjennomføringsloven må leses i sammenheng med reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som er en del av norsk lov. Kriminalomsorgsdirektoratet innledet i 2023 et samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter, der de skal gå gjennom straffegjennomføringsloven for å avdekke problemstillinger hvor regler om menneskerettigheter krever endringer i loven.
Fengsling av barn
FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) ble i 2003 en del av norsk lov, og slår fast at alle under 18 år skal defineres som barn. Ifølge konvensjonen skal fengsling av barn bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Personer mellom 15 og 18 år som sitter i fengsel har et særlig menneskerettsvern. Bestemmelsen i barnekonvensjonen om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger som berører barn er særlig relevant.
Innsatte under 18 år blir normalt plassert i en ungdomsenhet som er spesielt tilrettelagt for ungdom. I mai 2024 satt det ni barn under 18 år i norske fengsler, derav to på dom og syv i varetekt. Det er inntatt en egen bestemmelse i straffegjennomføringsloven § 10a som omhandler innsatte under 18 år.
Internasjonalt samarbeid
Det foregår et internasjonalt samarbeid på fengselsvesenets område der Norge hele tiden har vært med. FN har ledet det kriminalpolitiske samarbeidet siden 1951. I 1955 ble minstekravene til behandling av lovbrytere (Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners) vedtatt. En revidert versjon av standardene ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015, og fikk navnet «Mandelareglene».
Europarådet vedtok i 1997 De europeiske fengselsreglene (European Prison Rules). Reglene ble totalrevidert i 2006, og nye reviderte regler kom i 2020. Reglene gir anbefalinger for hvordan straff skal gjennomføres, og omfatter standarder som gjelder isolasjon, registrering i fengsel, kvinner i fengsel, utenlandske innsatte, bruk av tvangsmidler med mer. Både innenfor Europarådet og mellom de nordiske landene foregår det et viktig kriminalpolitisk samarbeid.
De internasjonale reglene er ikke juridisk bindende, men anses retningsgivende for alle tilsluttede land.
Utdanning av ansatte
Det er Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS som utdanner fengselsbetjenter i Norge. Det undervises blant annet i kriminalkunnskap, juss, kartlegging og dokumentasjon, sikkerhet, tilbakeførings- og miljøarbeid, profesjonsforståelse og etikk. Utdanningen er toårig. Den er lønnet, og medfører plikttjeneste etter fullført utdanning. Det er mulig å ta et påbyggingsstudium til graden bachelor i straffegjennomføringsrett.
Fengselsskolen ble opprettet i 1937, og i 1959 ble det innført en ny rekrutteringsordning for fengselsvesenets tjenestemenn. Det ble opprettet fengselsskole med opplæringen på ett år fordelt likelig på praktisk og teoretisk undervisning. Fra 1976 er undervisningen toårig med praktisk og teoretisk utdanning. Det har i de samme årene skjedd en betydelig økning i bemanningen av fengslene. I 1987 skiftet skolen navn til Kriminalomsorgens utdanningssenter, og fra 2016 til Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Gjennom kompetansebygging søker man å gjøre ansatte best mulig skikket til å føre de innsatte tilbake til samfunnet.
Kommentarer (2)
skrev John Engebretsen
Artikkelen oppdateres, f eks 33 fengselsenheter, med totalt 58 operative fengsler.
Kriminalomsorgen er inndelt i fem regioner.
svarte Mina Hennum Mohseni
Hei! Takk for tilbakemeldingen. Vi skal få oppdatert artikkelen. Med vennlig hilsen Mina i redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.