forent teori

Forent teori er et begrep som brukes spesielt i elementærpartikkelfysikk om (eventuelt hypotetiske) teorier som omfatter tidligere kjente og etablerte teorier.

Det mest kjente eksempel er elektromagnetisme. Opprinnelig ble elektrisitet og magnetisme sett på som to forskjellige fenomener. Men etter hvert ble det klart at det er en sammenheng, for eksempel vil det være et magnetfelt rundt en strømførende leder, og et tidsvarierende magnetfelt vil skape en strøm. I dag beskrives elektromagnetisme av et felles sett av likninger, Maxwells likninger.

I 1960-åra ble det konstruert en felles teori for svak vekselvirkning (ansvarlig for betastråling) og elektromagnetisk vekselvirkning, såkalt elektrosvak vekselvirkning. Typiske elektromagnetiske og svake fenomener ser svært forskjellige ut. Men elektromagnetisk og svak teori vil tydelig framstå som en felles teori ved store energier, som for eksempel da elektroner og positroner kolliderte ved LEP-prosjektet ved CERN, det intereuropeiske anlegget for partikkel- og kjernefysikk, i Genève.

I 1970-åra ble det konstruert felles teorier for sterk- (kvantekromodynamikk) og elektrosvak vekselvirkning, Grand Unified Theories, GUT. En konsekvens av slike teorier vil være at protonet er ustabilt og har ei levetid på omkring 10²⁸–10³² år. Foreløpig er det ingen holdepunkter for at såkalte GUT's er realisert i naturen. For å konstruere en fullstendig forent teori må en i siste omgang også inkludere gravitasjon, noe en hittil ikke har lykkes med.