Kålslekta i korsblomstfamilien har ca. 40 arter i Europa og Asia. De er urter med ofte gråblå, tjukke, voksede blad og gule blomster i klaser. Skulpen er lang og rund, med mange runde frø. Det er ingen naturlig viltvoksende arter av kålslekta i Norge, men åkerkål er et vanlig ugras i lavlandet.
brˈassika
Til kålslekten hører mange viktige kulturplanter: blomkål, brokkoli, grønnkål, hodekål, hvitkål, kinakål, knutekål, kålrot, nepe, pak choy, raps, romanesco, rosenkål, rybs, rødkål, savoykål, sennepskål, spisskål, svartsennep og turnips. De dyrkes til mat, til dyrefôr og til produksjon av matolje og biodiesel.
I 1935 publiserte den koreansk-japanske botanikeren Woo Jang-choon (Nagaharu U på japansk) at han hadde reprodusert krysningene som ledet fram til kålrot, sennepskål og etiopisk kål. Han foreslo at kålrota hadde oppstått som en allopolyploid fra kål og bondekål, at sennepskål hadde oppstått som en allopolyploid fra bondekål og svartsennep, og at etiopisk kål hadde oppstått som en allopolyploid fra kål og svartsennep. Læren kalles Us triangel, og er et godt eksempel på viktigheten av polyploidi i evolusjon og avl i planteriket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.