Å referere til noe er å bruke språklige eller ikke-verbale tegn til å formidle forestillingen om et konkret objekt eller en abstrakt kategori til en mottaker. Tegnet kalles det refererende uttrykket og fenomenet det vises til, kalles referenten.
Faktaboks
- Uttale
- referˈanse
- Etymologi
- til referere
Refererende uttrykk kan brukes til å introdusere en ny og ukjent referent for mottakeren («Jeg har en undulat») eller å identifisere allerede kjente referenter («I dag glemte jeg å gi undulaten mat»). Den siste referansen vil bare kunne være vellykket hvis kollegaen vet at jeg har en undulat. Hvis hun ikke vet det, vil det ikke lykkes. Heller ikke hvis hun vet at jeg har flere.
Hvis jeg sier: «Jeg liker hunder», refererer jeg ikke til et konkret eksemplar, men til en abstrakt kategori, klassen av hunder (generiskreferanse). Hvis noen spør meg hvor toalettet er, kan jeg svare ved å peke på en dør. Det ikke-verbale tegnet identifiserer da for samtalepartneren hvor toalettet er, og refererer på den måten til et konkret objekt i omgivelsene.
Referanse kan dermed gjelde fenomener både i de fysiske omgivelsene og i deltakernes minne, deres felles bakgrunnskunnskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.