siland

Hannen har mørkegrønt hode med todelt nakketopp, hvit halsring, kastanjebrunt bryst, svart rygg, gråhvite kroppssider, røde ben og rødt nebb.

Hunnen har brunt hode og nakketopp, og er gråbrunt spraglet på rygg og kroppssider. En jevn overgang mellom den brune fargen øverst på halsen og den grå fargen på brystet skiller den fra hunnen hos laksand, som er meget lik, men har skarpt skille mellom det brune og grå på halsen. Hos silandhunnen er også det hvite vingespeilet delt i to med en svart stripe, mens laksandhunnen har helt hvitt vingespeil. Etter hekking skiftes drakten, og de to artene blir vanskeligere å skjelne fra hverandre.

Silanda er utbredt i nordlige strøk rundt hele Arktis. Den er relativt vanlig i Norge, både i skjærgården og mange steder også ved sjøer og elver i innlandet.

Reiret plasseres gjerne godt skjult på bakken, under tette busker eller under trerøtter og naust, oftest nær vann, og fôres med dun. De 7–12 gråbrune eller grønnlige eggene ruges av hunnen i 28–32 dager. Ungene passes av hunnen og blir flygedyktige etter 60–65 dager. Silanda er delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs kysten.

Jakt på siland er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.

• ender
• andefamilien
• trekkfugler
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om siland