Hos strandsnipe er den hvite kilen som strekker seg opp langs framkant av vingen et godt kjennetegn.

Strandsnipe er en fugleart i snipefamilien. Den er en forholdsvis liten vadefugl, med kort hals og korte bein. I hekkesesongen opptrer strandsnipa over det meste av landet, og den er trolig vår mest tallrike vadefugl. På grunn av sin sterke tilknytning til vann og vassdrag påtreffes den aldri langt fra åpent vann. Siden strandsnipa er hyppig lydytrende, oppdages den ofte på bakgrunn av sin særegne lyd.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Actitis hypoleucos
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Strandsnipa sees ofte flyvende like over en vannflate. De hvite vingebåndene er tydelige under flukten.

Strandsnipa har en kroppslengde på 19–21 centimeter, og veier 40–80 gram. Den korte halsen, og de relativt korte beina, gir inntrykk av en kompakt kroppsbygning. Stjerten er imidlertid lang og strekker seg langt bak vingespissene.

Oversiden er brungrå og tett besatt med tynne svarte tverrstriper. Et svakt brunfarget brystbelte danner skarp kontrast mot en ellers helhvit underside. En hvit kile som strekker seg opp langs framkant av vingene er et godt kjennetegn for å skille strandsnipa fra andre arter i snipefamilien. Nebbet er brunt, mens beina har en grønngrå farge. Under flukten er hvite vingebånd framtredende, mens både ryggen, overgumpen og stjerten er ensfarget brungrå.

Strandsnipa har særegne adferdsmessige trekk som skiller den fra andre vadefugler som hekker i Norge. Når den sitter på bakken, som regel helt i vannkanten, gynger den konstant med bakkroppen slik at stjerten uavbrutt vipper opp og ned. Flukten foregår som regel like over en vannflate, og den har da raske serier med vingeslag, avløst av korte pauser hvor vingene er stive og nedbøyde.

Lyd

Strandsnipe

Strandsnipe

Av /NTB Scanpix ※.

I hekkesesongen er begge kjønn hyppig lydytrende. Lokkelyden er et lyst og pipende «svi-svi-sviiii». Den særegne sangen er lys og gjennomtrengende, og kan beskrives som en gjentagende serie av «ti-ti-svi-vi-vi». Sangen fremføres som regel når strandsnipa flyr i lav høyde over en vannflate.

Utbredelse

Strandsnipa hekker over det meste av Europa, men mer enn 95 prosent av den europeiske hekkebestanden har tilhold i Fennoskandia og Russland. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom sentrale deler av Asia til Kamtsjatka og Japan. I vinterhalvåret har de fleste strandsnipene tilhold i tropiske og subtropiske områder i Afrika, Asia og Oseania.

I hekkesesongen er strandsnipa sterkt knyttet til vann og vassdrag, og påtreffes aldri langt fra åpent vann. Den finnes langs innsjøer og vassdrag over hele Norge, og enkelte steder hekker den også i tilknytning til saltvann. Selv om strandsnipa er lite habitatkrevende, er den mest tallrik ved innsjøer i skogsområder og langs elvebredder med sand- eller grusstrender.

Næring

Dietten til strandsnipa består i hovedsak av virvelløse dyr slik som insekter, edderkopper, muslinger, krepsdyr og børsteormer. Den kan også spise andre dyr slik som rumpetroll og små fisk.

Forplantning

Reiret plasseres nær vannkanten, og er en liten grop i bakken som fôres med tørre grasstrå og blader. Egglegging skjer i mai–juni. De gulhvite eggene er tett besatt med små brune og grå flekker. Eggene til strandsnipa er uvanlig store sammenlignet med de voksne fuglenes kroppsstørrelse.

Vanligvis legger strandsnipa fire egg som ruges av begge kjønn i 20–22 dager. Ungene forlater reiret like etter at de er klekt, og blir flygedyktige etter 26–28 dager. De voksne strandsnipene passer godt på ungene, og varsler iherdig dersom et menneske eller en mulig predator kommer i nærheten.

BirdLife Norge anslo i 2015 den norske hekkebestanden av strandsnipe til å være mellom 100 000 og 150 000 par. Den eldste strandsnipa som er dokumentert gjennom ringmerking ble 14 år og 6 måneder.

Trekk

Strandsnipa er en såkalt langdistansetrekkfugl. Flertallet av strandsnipene som hekker i Europa overvintrer i Vest-Afrika. En mindre andel av bestanden tilbringer imidlertid vinteren langs kystene av Vest-Europa. Strandsnipene ankommer hekkeområdene i Norge i slutten av april eller tidlig i mai. Høsttrekket starter allerede i juli, og de fleste trekker sørover i løpet av august.

Navn

Strandsnipa er en fugl som mange har et forhold til, og dette er nok årsaken til at den har fått en rekke norske dialektnavn. Eksempler på dialektnavn, som benyttes i ulike deler av landet, er fiskelite, laksetite, åpip, strandvikke, stranderle og tittivil.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Aves fuglar, fugler
Orden Charadriiformes vade-, måke- og alkefugler
Familie Scolopacidae snipefamilien
Slekt Actitis
Art Actitis hypoleucos strandsnipe

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Actitis hypoleucos
Tidligere vitenskapelig navn
Tringa hypoleucos Linnaeus, 1758
Artsdatabanken-ID
3719
GBIF-ID
2481800

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg