virvelløse dyr

Virvelløse dyr omfatter mange svært ulike grupper av dyr.

Leddyrene utgjør ca. 85 prosent av alle kjente dyrearter. Blant leddyrene finnes insektene, som er den mest vellykkede av alle dyregrupper, med nærmere én million kjente arter. Til leddyrene hører også edderkoppdyrene som lever på land, og alle krepsdyrene i ferskvann og saltvann, med reke, hummer og krabbe som de best kjente.

Svamper er de mest primitive flercellede dyrene. De er som oftest fastsittende og filtrerer næringspartikler som finnes i vannet.

Bløtdyrene inkluderer blant annet snegler og skjell. Til bløtdyrene hører også blekksprutene, som er de mest intelligente virvelløse dyrene.

Leddormer er en stor og variert gruppe med blant annet meitemark, tusenbein og børstemark. Nesledyrene utgjøres av manetene og av koralldyrene som oftest lever fastsittende i kolonier på havbunnen.

Blant rekkene med virvelløse dyr finnes også spesielle dyr som bjørnedyr, som overlever ekstrem varme og kulde, mosdyrene som lever i kolonier, og dyr med finurlige navn som fløyelsdyr og armfotinger.

Virvelløse dyr utgjør en parafyletisk gruppe. De har altså ikke felles opphav.

Innen dyreriket er det nå beskrevet ca. 1,35 millioner arter, men mange forskere regner med at det finnes mellom 10 og 30 millioner arter av dyr. De virvelløse dyrene utgjør 96 prosent av alle kjente arter i dyreriket. De virvelløse dyrene deles inn i omkring 35 rekker.

De fleste virvelløse dyr har en tilknytning til vann på noe stadium i livet, med noen unntak som meitemark, edderkoppdyr og en del insekter. Artene i omtrent halvparten av rekkene finnes utelukkende i havet, mens arter innen de resterende rekkene ofte finnes både i hav og ferskvann. Noen finnes på land.

Utviklingen av flercellete dyr tok lang tid i livets evolusjonshistorie. De første flercellede artene fantes for om lag 600 millioner år siden. Fossiler fra Kina viser et enormt mangfold av virvelløse dyr fra kambrium, for 560 millioner år siden.

Gruppene innenfor leddyr er veldig ulike, som for eksempel krabber og meitemark. Trekkene som brukes for å dele dem inn i mindre grupper er dermed grunnleggende.

De fleste dyr har en kroppshule, eller coelom, og trekk ved coelomet brukes til å dele inn gruppene av virvelløse dyr. Noen virvelløse dyr mangler coelom. Hos dyr med coelom er kroppshulen mellom tarmen og kroppsveggen fylt med væske. De deles videre i to grupper:

• Hos protostome dyr dannes coelomet ved splittelse av mesoderm cellevev. De omfatter acoelomate, pseudocoelomate og coelomate arter.
• Hos deuterostome dyr dannes det ved invaginering av urmunnen under embryonalutviklingen. Til deuterostome dyr hører også virveldyrene.

• svamper (Porifera)
• placozoer (Placozoa)
• nesledyr (polyppdyr, Cnidaria)
• ribbemaneter (Ctenophora)

Tidligere ble også encellete dyr regnet med blant de virvelløse dyrene, men de encellete regnes nå med til riket protoktister (Protoctista) sammen med algene.

• Virvelløse dyr i Norge
• virveldyr
• Dyreliv i havet
• havets fauna i Norge
• livets evolusjonshistorie

• Brusca, R. C. & Brusca, G. J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Sunderland, Massachusetts.
• Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. 606 sider. McGrawHill, New York.
• Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (Til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge, Oslo.
• Totland, G. K. & Steigen, A. L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Økland, J. & Økland, K. A. (1991). Dyreliv i vann og vassdrag. 8. utgave. 152 sider. Cappelen, Oslo.