De amerikanske Jomfruøyer

De amerikanske Jomfruøyer ligger øst for Puerto Rico og mot Atlanterhavet i nord og Det karibiske hav i sør. Dette gjelder Saint Thomas og Saint John, Saint Croix ligger i Det karibiske hav. Territoriet består av fire bebodde øyer: Saint Thomas, Saint John og Water Island i nord og Saint Croix cirka 65 kilometer lenger sør. Det er mange omgivende småøyer, holmer og skjær. På det smaleste er det noen hundre meter mellom De britiske Jomfruøyer og De amerikanske Jomfruøyer.

Saint Thomas, Saint John og Saint Croix er de tre store øyene. De fleste øyene er berglendte og vulkanske, og det er mange sandstrender og korallrev.

Saint Thomas består hovedsakelig av åser øst–vest. Det er fine strender med hvit sand. Crown Mountain, 474 meter over havet, er høyeste punkt på De amerikanske Jomfruøyer.

Saint John er preget av høye åser og dype daler. Det er en rekke vassdrag på sørsiden. Virgin Islands National Park utgjør mer enn tre fjerdedeler av øya.

Saint Croix stiger bratt fra kysten i nord, skråner nedover og flater ut mot sør. Lavlandet i sør har flere laguner.

Klimaet er tropisk. Det modereres av østlige passatvinder. Luftfuktigheten er relativt lav. Temperaturene varierer lite gjennom året, i hovedstaden Charlotte Amalie mellom 32,8 °C om sommeren og 30 °C om vinteren. Nedbøren er på cirka 865 millimeter i året. Øyene er sårbare overfor orkaner. De våteste månedene er september–november. De tørreste månedene er februar og mars.

Tidlig plantasjerydding ødela tropiske skoger. Disse finnes nå bare få steder på Saint Thomas. Andre steder er de blitt erstattet av sekundærskog og buskvegetasjon. Det er en rik flora av blomsterplanter, trær og busker til tross for skrint jordsmonn mange steder.

Det er registrert 22 pattedyrarter, 232 fuglearter, 7 amfibiearter og 302 fiskearter. De eneste endemiske (stedegne) pattedyrene er seks flaggermusarter. Rotte, mus, hvithalehjort, mungo, geit, esel, sau, villsvin og katt er blant innførte pattedyrarter. Havpattedyr omfatter dugong og amerikamanat (to arter av sjøkuer) og flere hvalarter. Fugleartene spenner fra små kolibrier til store flamingoer, hegrer og pelikaner. Eksempler på krypdyr er suppeskilpadde og en endemisk underart av treboa (se kvelerslanger). Ved kystene er det korallrev flere steder, og i havet svømmer blant annet seilfisk og tarpon.

Det er ingen kjente mineralforekomster. Jordskjelv inntreffer av og til.

76 prosent av innbyggerne er av afrikansk-karibisk opprinnelse. Hvite utgjør 15,6 prosent og asiater 1,4 prosent av befolkningen (2010). 95,3 prosent av befolkningen er urban (2015).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 83,2 år for kvinner og 77 år for menn (2016).

59 prosent av innbyggerne er kristne protestanter, baptister utgjør største undergruppe med 42 prosent. 34 prosent av innbyggerne er katolikker (2010).

Engelsk tales av 71,6 prosent av befolkningen, spansk eller spansk kreolsk av 17,2 prosent og fransk eller fransk kreolsk av 8,6 prosent av befolkningen.

De amerikanske Jomfruøyer er et såkalt organisert oversjøisk uinnlemmet amerikansk territorium og et selvstyrt representativt demokrati. En guvernør har den utøvende makten. Innbyggerne er uten stemmerett ved amerikanske presidentvalg.

Guvernør er Kenneth Mapp, og viseguvernør er Osbert Potter (siden 2015). Guvernøren velges for fire år og kan gjenvelges én gang. En territoriell regjering utnevnes av guvernøren. Et senat med 15 senatorer velges for to år og har den lovgivende makt. Sju senatorer velges fra Saint John og Saint Thomas, og sju senatorer velges fra Saint Croix. I tillegg velges én «Senator At-Large» som må være bosatt på Saint John.

På nasjonalt nivå velges ett medlem til Representantenes hus i USA for to år. Delegaten er uten stemmerett, bortsett fra i komiteer.

Øyene var bebodd av kariber da Columbus kom til Saint Croix i 1493. I 1555 ble karibene nedkjempet av spanske tropper, og ved utgangen av århundret var de utryddet. Spansk overhøyhet ble erklært, men omkring 1625 bodde franske og engelske jordbrukere på øyene, der også pirater hadde tilhold. På 1600-tallet var det perioder med britisk, nederlandsk og fransk kolonisering.

Vestindisk-guineisk Kompagni koloniserte øyene for Danmark: Danske sjøfarere okkuperte i 1666 ubebodde Sankt Thomas (Saint Thomas) som ble annektert i 1672. Sankt Jan (Saint John) ble kolonisert i 1718. I 1733 kjøpte Danmark Sankt Croix (Saint Croix) av Frankrike. De tre øyene ble overtatt av den dansk-norske kong Frederik 5 i 1754, da kompaniet reelt var konkurs, og de fikk navnet Dansk Vestindien (De dansk-vestindiske Øer). Økonomien ble basert på sukkerproduksjon med afrikanske slaver som arbeidskraft. Sankt Croix var senter for plantasjedriften, og det ble dyrket sukker, bomull og tobakk. I 1754 hadde Dansk Vestindia en befolkning på omkring 14 000 slaver og bare omkring 1750 hvite. Øyenes spilte en stor rolle i den transatlantiske slavehandelen. Forbudet mot slaveri i 1848, sammen med fallende sukkerpriser, var to av faktorene som ga øyene dårligere økonomi. I 1867 førte et jordskjelv og en tsunami til store ødeleggelser.

Danmark forsøkte flere ganger å selge øyene. Første gang var i 1867, deretter i 1902, og begge ganger uten resultat. Ved en dansk folkeavstemning i 1916 ble det med 64,5 prosents flertall inngått en avtale om å selge de tre øyene til USA for 25 millioner dollar. Overtagelsen fant sted 31. mars 1917. Mange stedsnavn, blant annet flere gatenavn i Charlotte Amalie, er bevart på dansk.

Innbyggerne fikk amerikansk statsborgerskap i 1927 og turisme utviklet seg til å bli den viktigste næringsveien. Øyene fikk egen lovgivende forsamling i 1954. Siden 1970 har innbyggerne valgt en guvernør. Den økende betydningen av finansnæringen etter en liberalisering i 1980-årene og satsing på turisme har gitt gode resultater. Det amerikanske innenriksdepartementet kontrollerte Water Island til 1996, da lokale myndigheter overtok øya. Et stort oljeraffineri på Saint Croix stengte i 2012 etter 45 års drift, og tapet av raffinerte oljeprodukter ga en økonomisk svekkelse.

Turisme er den overlegent viktigste næringsveien, men industri og offentlig sektor sysselsetter også mange.

Jordbruk står for to prosent av BNP (2012). Det produseres frukt, grønnsaker og sukker, og det holdes blant annet kveg, sau, geit, gris og høns. Det meste av matvarene importeres.

Industri utgjør 20 prosent av BNP (2012). Viktigst er produksjon og eksport av rom, elektronikk, farmasøytiske produkter og klokker.

Tjenestenæringer utgjør 78 prosent av BNP (2012). Av dette står turisme, hovedsakelig fra cruiseskip, for nærmere 60 prosent.

Valutaen er amerikansk dollar = 100 cents.

Utdannelse er obligatorisk og gratis for barn i alderen 5 1/2–16 år. Mange elever går på privatskoler. University of the Virgin Islands har fakulteter på Saint Thomas og Saint Croix.

Populære musikkformer er blant annet calypso, soca, reggae, band music og hip-hop. Kvadrilje og bamboula er opprinnelige danseformer, mens bachata, merengue og salsa kom inn med immigranter fra Puerto Rico og Den dominikanske republikk.

Karneval arrangeres på Saint Thomas i april–mai, på Saint Croix i desember-januar og på Saint John i juni–juli.

Det utgis to dagsaviser, i tillegg selges flere amerikanske dagsaviser. Det er flere radio- og fjernsynsstasjoner.

• Jomfrudagen
• De britiske Jomfruøyer

• CIA World Factbook om Virgin Islands