Willy Røgeberg

Røgebergs far var en dyktig skytter og arbeidet i Larsens Vaabenforretning i Karl Johans gate i Kristiania. Da unge Willy sluttet på skolen i 1920, begynte han som børsemakerlærling samme sted. Snart fattet han interesse for skyting og ble medlem av Østre Skytterlag. Han skjøt først med fint kaliber, såkalt salongrifle, før han gikk over til Krag-rifle. I 1923 vant han sitt første mesterskap med Krag-rifle og deltok året etter i VM i Frankrike, uten å utmerke seg spesielt.

I 1927 fikk Røgeberg problemer med skytingen grunnet konstant høy puls, og det viste seg at han hadde fått struma. Etter en alvorlig, men vellykket operasjon kom han snart tilbake i skyttertoppen. Han eksperimenterte de følgende årene med siktemidler, ladninger, skytestillinger og forbedring av Krag-geværets mekanisme.

Mange skyttere mente at Norge ikke hadde noe i OL 1936 å gjøre. Laget var godt på flere områder, men ikke på liggende skyting. Røgeberg var uenig og mente at det hele var et spørsmål om intensiv skytetrening. Dessuten understreket han hvor viktig den fysiske formen var, og sammen med andre skyttere drev han med turn. Laget kom til OL, som det året ble holdt i Berlin i det nazistiske Tyskland. Røgeberg beskrev den nazistiske olympiaarenaen på denne måten: «Det var noe høytidelig og stemningsfullt ved å komme inn i dette fullpakkede stadion, som rommet ca. 100 000 mennesker. [...] Foran oss hadde vi «der Führer»s tribune med en mengde statsmenn, og bak oss hadde vi et kolossalt orkester og et sangkor med et par tusen medlemmer.»

Under konkurransen skjedde det som siden gjorde Røgeberg legendarisk i skyttermiljøet, da han skjøt 30 tiere på rad. Han fikk uslåelige 300 poeng av 300 mulige og var olympisk mester i miniatyrgevær, liggende. Selv mente han at resultatet hadde mye med siktemidlene å gjøre, siden han foretok et valg og satset på et såkalt stort hullkorn. Dessuten var han opptatt av at avtrekket skulle være svært langsomt og kontrollert. Slike tekniske detaljer opptok ham mye.

I 1948 vant Røgeberg OL-bronse i 300 meter frigevær helmatch i London.

Under VM i Roma i 1935 tok Røgeberg sølv i stående og bronse i knestående miniatyrskyting, samt bronse i stående frigevær.

Under andre verdenskrig satt Røgeberg i tysk fangenskap i mer enn halvannet år. Rett etter krigen var skyteformen dårlig, og enkelte mente at han burde legge opp. Det gjorde han imidlertid ikke. I 1947 vant han gull både individuelt og for lag i miniatyrskyting under VM i Stockholm. I 1949 ble det lagseier til det norske laget under VM i Argentina.

Røgeberg vant sitt første senior-NM i 1929. Han vant i alt 28 individuelle senior-NM (1929–1951) i miniatyrgevær (15), frigevær (8) og armégevær (5). Han vant fire nordiske mesterskap.

I 1936 vant han også Kongepokalen, den første av tre. I 1937 åpnet han egen forretning i Oslo, Willy Røgeberg AS, på bakgrunn av OL-suksessen året før. På landsskytterstevnet i 1937 ble han skytterkonge, i 1934 og i 1950 ble han vinner av Stangskytingen.

Hans siste mesterskap var NM i 1951. Her gjorde han det som vanlig godt, men samme natt fikk han en blodpropp i hjernen og ble lammet i venstre arm og ben. Siden ble han aldri riktig frisk, og greide bare å «skyte litt til husbruk», som han selv sa.

Sønnen Willy Røgeberg jr. overtok butikken i 1951 og drev den til hans sønn igjen overtok i 1983. I 1995 var firmaet blitt størst i sin bransje i Norge. Det ble drevet av Røgebergs sønnesønn til det gikk konkurs i 2003.

• Norske skyttere i ord og bilder, 1953

• Morgenbladets gullmedalje (1936)

• miniatyrskyting
• skytesport

• Bryhn, Rolf og Tvedt, Knut Are (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
• Gylseth, Christopher Hals: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003