barnevernspedagog

Barnevernspedagogutdanningen er en treårig høyere sosialarbeiderutdanning. Utdanningen er rettet mot arbeid med barn og unge generelt og utsatte barn og unge og deres familiesituasjon og nærmiljø spesielt. En nasjonal rammeplan og forskrift fra 2005 setter rammer og standarder for utdanningen.

Starten på utdanningen var kortere barnevernkurs og deretter ettårig utdanning etablert i 1951 rettet mot styrere ved barne- og ungdomshjem. Fra 1963 ble studiet toårig og utvidet til å omfatte ansatte i barneverninstitusjoner, spesialskolenes internater, BUP og barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjem.

I 1968 ble yrkestittelen barnevernspedagog innført. I 1982 ble utdanningen treårig. Utdanningen kombineres ofte med videre studier mot spesialiserte felt som administrasjon og ledelse, ulike områder som barnevernspedagoger arbeider innen slik som psykiatri, rus og forebygging og med fordypning i form av mastergrad og doktorgrad.

I 1992 slo Norsk Barnevernspedagogforbund, Norsk Sosionomforbund og Norske Vernepleierforbund seg sammen i Fellesorganisasjonen FO som er en fagforening og et profesjonsforbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Organisasjonen hadde 35 000 medlemmer i 2023.

Det stilles krav til skikkethet for å arbeide innen barnevernet. Barnevernspedagogutdanningen har vært kritisert for å ikke gi tilstrekkelig grunnlag for å arbeide innen barnevernet. Det har blitt reist krav om at lengden og kvaliteten på utdanningen skal økes.

• sosialt arbeid
• barnevern

• Fellesorganisasjonen FO

• Paulsen, Mia; Kynsveen, Christian Wiik og Karseth, Inger (2019). Barnevernspedagogen nær og profesjonell. Oslo: FO.
• Studsrød, Ingunn (2019). Barnevernspedagog en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.
• Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Sosialt arbeid – historie og bakgrunn. Oslo: Gyldendal Akademisk