døvblindhet

Mennesker med døvblindhet lever med utfordringer som er mer enn et hørselstap pluss et synstap. Utfordringene vil variere som følge av alder, grad av sansetap, tidspunktet da sansetapene inntraff, tilleggsvansker, livssituasjon og livsomstillingene som følger dersom sansetapene utvikler seg. Å leve med et hørselstap innebærer å måtte konsentrere seg ekstra om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforhold, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies. Høreapparat og cochlea-implantat er ofte til god hjelp, men gir ikke normal hørsel. Synstapet gjør det vanskelig å avlese nonverbal kommunikasjon. Lysforhold vil også påvirke oppfattelsen av det som skjer i omgivelsene

Mange som lever med døvblindhet opplever at de kun får med seg bruddstykker av det som utveksles i en samtale eller det som formidles av informasjon, og det er energikrevende å skulle sette sammen disse fragmentene til noe meningsfullt. Det kan også være utfordrende å få med seg det som skjer i omgivelsene, hvem som er i rommet og hvordan omgivelsene ser ut.

Det kombinerte sansetapet gjør at det kreves stor konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Jo vanskeligere lyd- og støyforholdene er, desto mer må munnavlesning, avkoding av kroppsspråk og mye gjettearbeid brukes for å få med innholdet. Vanskelige lysforhold kan gjøre munnavlesning utfordrende, og non-verbal kommunikasjon som mimikk og kroppsspråk kan bli utydelig. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging av det fysiske miljøet, i tillegg til at en samtalepartner posisjonerer seg riktig.

Mange med kombinerte sansetap som er under utdanning eller i arbeid, kan ha behov for tilrettelegging både av fysiske omgivelser og av arbeidsoppgaver, for eksempel merking (taktilt eller ved farger/kontraster), tolking, lys- og lydforhold, hjelpemidler, tilpassede arbeidsmetoder og/eller organisering av arbeidet eller innholdet i utdanningen. I dag finnes det også mange tilgjengelighetsløsninger til både mobiltelefon, PC og nettbrett som gir muligheter for tilgang til informasjon.

Personer med døvblindhet vil ofte ha behov for tilrettelegging eller bistand i form av funksjonsassistanse i arbeidslivet, lese- og sekretærhjelp og tolk og ledsager som alt er tjenester som ytes fra NAV. Det kan også være behov for hjelpemidler som skaffes fra Hjelpemiddeldatabasen.

Å leve med døvblindhet påvirker en persons muligheter til å bevege seg og orientere seg fritt. Nedsatt hørsel vil påvirke muligheten til å kompensere for synstapet. Retningshørsel kan være redusert og det kan føre til nye utfordringer og usikkerhet. Det er da viktig at et høreapparat er godt tilpasset.

Målet er at forflytningen skal foregå på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte, og forflytningen kan skje ved hjelp av:

• mobilitets- og orienteringsteknikker
• mobilitetshjelpemidler
• fysisk tilrettelegging av omgivelsene
• en ledsager som også kan beskrive omgivelsene