snoker

Den største underfamilien er ekte snoker, Colubrinae. I Norge finnes én slekt:

• Slettsnokslekten, Coronella, er representert i Norge med slettsnok. Den er ca. 60–80 centimeter lang og har skjell uten kjøl. Den er oftest gråbrun på oversiden, med rekker av mørke flekker langs ryggen.

De ekte snokene omfatter minst 92 slekter fra hele verden, blant annet den inntil 2 meter lange æskulapsnoken og den jevnstore stripesnoken, som begge er kjent fra Sør-Europa og det vestlige Asia. Flere arter av de amerikanske kongesnokene, Lampropeltis, ligner på korallslanger med sine røde og gule tverrbånd. Den afrikanske boomslangen har en gift som kan være dødelig for mennesker. Slekten Boiga, er naturlig utbredt i Asia og Australia, men de er svært tilpasningsdyktige og har etablert bestander i mange deler av verden. Dasypeltis er en afrikansk slekt som har spesialisert seg på å spise fugleegg.

Buormslekten, Natrix, er representert ved buorm (snok), som er 70–80 centimeter lang, unntaksvis opptil 120 centimeter. Den har skjell med kjøl; oversiden er svartbrun med uregelmessige, svarte flekker, og buken er svart og lysflekket. På hver side av nakken har den en stor hvitgul flekk. Den svømmer utmerket, trives i nærheten av vann, og legger egg i råtnede planterester (ofte i varmbenker).

I Nord-Amerika er strømpebåndsnokene vanlige.

Tresnokene lever i trærne i det sørøstlige Asia.Til denne underfamilien hører de tynne og meget lange piskeslangene, Ahaetulla og de flygende slangene (praktsnoker) som kan glidefly fra tre til tre. Mange arter er giftige. Gifttennene sitter bakerst i overkjeven og giften er svak, og de fleste er derfor ufarlige for mennesker.

Denne underfamilien omfatter mer enn 700 arter i Amerika, spesielt i Sør-Amerika. Mussurana er en sør-amerikansk art, mens trynesnokene, som er populære hobbydyr, er utbredt i Nord-Amerika.

• slanger
• buorm
• slettsnok
• giftige dyr