På 80-tallet bestemte jeg meg for at jeg skulle være et lykkelig menneske. Jeg så nemlig at det å ha en positiv grunnholdning gjorde meg bedre rustet til å løse utfordrende oppgaver. På den tiden var jeg Asia-korrespondent for NRK, blant annet i Kambodsja. Jeg kom dit ett år etter at Røde Khmer var blitt jaget ut, og jeg møtte ingen som ikke hadde opplevd å miste ett eller flere familiemedlemmer. Du kan lett bli høy på pæra, kynisk eller hard med den type jobb jeg har hatt, for du er nødt til å pansre deg litt for å klare å beskrive tøffe hendelser. Men jeg har hele tiden vært bevisst på hvor jeg kommer fra, nemlig arbeidermiljøet på Selbak. Opplevelsene ute har jeg balansert gjennom opphold med familien på hytta her ved Skjærviken. Her merker jeg spesielt godt hvor privilegert jeg er. Nå er jeg pensjonist og har oppdrag som reiseleder for Temareiser Fredrikstad, til land jeg har jobbet i, som Kambodsja og Vietnam. Det gjør vond å se at det fremdeles fødes deformerte barn etter den kjemiske krigføringen i Vietnam. Samtidig ser jeg at økonomien blir stadig bedre og at innbyggerne har tro på fremtiden. Og tro og håp og er noe av det viktigste du kan gi et menneske.