Fastlegene

Nå spår flere at fastlegeordningen vil bryte sammen.

– Nå er grensen nådd. Hvis ikke noe skjer, rakner fastlegeordningen i løpet av fem år, sier kommuneoverlege Tom Willy Christiansen i Ørskog på Sunnmøre.

Han kalles «fastlegeordningens far», etter at han i tre år var ansatt som prosjektleder i Helsedirektoratet under utformingen og innføringen av ordningen i 1998-2001.

VAR PROSJEKTLEDER: Fastlege Tom Willy Christiansen er Ørskogs kommuneoverlege. Han var Helsedirektoratets prosjektleder for fastlegereformen. 15 år etter forteller han om endringene i legehverdagen som gjør at legene nå rømmer fra fastlegeyrket.
Foto: Odin Jæger VG

VG har kartlagt fastlegesituasjonen i hele landet. Den viser følgende:

• Helseledere i en rekke kommuner beskriver en hard kamp om både leger og vikarer. 198 av 425 kommuner melder om ulik grad av bekymring rundt legesituasjonen.
• Til sammen bor det litt over 1,9 millioner mennesker i kommunene som sier at de opplever utfordringer med å skaffe fastleger.
• Noen av kommunene sier at de rekrutterer greit akkurat nå, men at de venter at det blir vanskeligere i årene framover.
• Kommuner som melder at de er bekymret finnes i alle landsdeler - også sentralt på Østlandet, som tradisjonelt har hatt god legedekning.
• Flere kommuner har vært nødt til å lyse ut samme fastlegehjemmel flere ganger, på grunn av ingen eller få søkere. Mange helseledere sier at det som regel er få kvalifiserte søkere.

Vil ramme hele helsevesenet

Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001. Hensikten var å bedre kvaliteten på allmennlegetjenesten ved å gi alle som ønsker det én fast lege å forholde seg til.

Legene VG har snakket med sier at den store endringen kom med samhandlingsreformen i 2012. Da tok kommunene og fastlegene over mye av ansvaret for pasienter som blir skrevet ut fra sykehusene, før de er ferdig behandlet.

Fastlegeordningen

• Ordningen ble innført i 2001, for å bedre kvaliteten på allmennlegetjenesten.
• Ved innføringen av fastlegeordningen var det 3486 fastlegehjemler i norske kommuner. Drøyt 4,1 millioner innbyggere stod på en fastlegeliste.
• Ved utgangen av 2016 var det 4668 fastlegehjemler med tilsammen 5,2 millioner innbyggere på listene.
• Ved utgangen av 2016 var 12,4 prosent av fastlegelistene betjent av vikarer.
• Andelen kvinnelige fastleger var 41,7 prosent, den høyeste siden innføringen av ordningen.
• Nesten 30 prosent av fastlegene er i aldersgruppen 55 til 67 år.

Kilde: Helsedirektoratet

Åsnes kommune i Hedmark er en av kommunene som betegner situasjonen som utfordrende. På nyåret stod 1700 innbyggere i kommunen uten fastlege på grunn av rekrutteringssvikt. Etter dette har de jobbet intenst for å legge om til kommunalt drevet fastlegekontor.

– Vi har løpt fortere og fortere i hjulet, og utfører stadig nye oppgaver som overføres til oss fra sykehusene. Nå klarer vi ikke mer, det er for mye å gjøre. Ingen vil bli fastlege med de rammevilkårene som er. Jobben er ikke forenelig med et normalt familieliv. Hvis ikke staten gjør noe med rammevilkårene i fastlegeordningen, så vil den gå mot sin sikre død, sier fastlege Martin Chapman som er hovedtillitsvalgt for fastlegene i Hedmark.

LEGEKRISE: I hele sommer jobbet Åsnes tillitsvalgt fastlege Martin Chapman med omorganiseringen av legetjenesten i kommunen. Åsnes har slitt med å få ansatte leger at de erfarne leger pensjonerte seg.
Foto: Fredrik Solstad VG

I motsetning til Åsnes melder Ørskog kommune om en god og uproblematisk fastlegedekning per dags dato. Kommuneoverlege Tom Willy Christiansen er likevel alvorlig bekymret.

– Etter en kollaps i fastlegeordningen kommer den store kollapsen i sykehussektoren. Stabile fastleger kjenner innbyggerne. De legger inn færre pasienter på sykehus enn det tilfeldige vikarer gjør, og vikarer vil bli løsningen i mange kommuner. Det vil gi mange flere sykehusinnleggelser, sier han.

Flere oppgaver

Ørskog-legen mener det er tre viktige trender som nå setter ordningen i fare, fordi de fører til en mye større arbeidsmengde for fastlegene:

• Eldrebølgen har slått inn for fullt. Med alderen er det nærmest regelen at man lever med en eller flere sykdommer. Det har vært en stor økning av antall pasienter med sykdommer som diabetes, KOLS, hjerte- og karsykdommer og demens. Mange bor hjemme og de aller fleste følges opp av fastlegen.
• Det er kommet en rekke medisinske nyvinninger og behandlingsmetoder siden fastlegeordningen ble innført i 2001. Dette gjør at pasienter kan behandles hos fastlegen istedenfor på sykehusene. For eksempel er det nå flere som får kreftoppfølging hos fastlegen sin, noe man ikke gjorde i 2001.
• Stadig nye oppgaver overføres fra sykehusene til fastlegene gjennom samhandlingsreformen. Dette er ønskelige trender og på mange måter mål vi arbeider mot, men det påvirker i høyeste grad arbeidsvolum og omfanget av fastlegenes oppgaver, sier Christiansen.

Etterlyser flere leger

I VGs kartlegging beskriver fastleger og helseledere over hele landet en ordning som i utgangspunktet har fungert svært godt frem til nå. De mener den har gitt innbyggerne en stabil primærhelsetjeneste med et forhold mellom legen og pasienten, som er unikt sammenlignet med de fleste andre land. Dette forholdet står nå imidlertid i fare, mener de.

– Om ordningen faller sammen, vil det fortsatt være leger i kommunene. Men de vil være tilfeldige vikarer og man vil miste forholdet mellom pasient og fastlege, som er selve gullet i denne ordningen, sier Christiansen.

Han etterlyser de 2000 nye fastlegestillingene som daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen mente var nødvendig da kommunene skulle overta oppgaver fra sykehusene i 2012.

SPÅR KOLLAPS: Fastlege Tom Willy Christiansen mener fastlegeordningen kollapser i løpet av fem år.
Foto: Odin Jæger VG

Ved innføringen av samhandlingsreformen i 2012 var det 4212 fastlegepraksiser i Norge med med 4,93 millioner pasienter på listene. I starten av 2017 hadde antall fastlegehjemler økt til 4668 med 5,22 millioner pasienter på listene.

– Overføring av oppgaver til kommunene skjer i stor grad, men antall fastleger har ikke økt i takt med behovet, sier Christiansen.

Trengs raske tiltak

Ørskog-legen får støtte av lederen ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Helen Brandstorp.

– Sprekker i grunnmuren kan ikke ignoreres. Det vil skade hele helsevesenet. Fastlegene er de legene som sitter mest sentralt i helsevesenet og er der folk lever sine liv. Den jobben de gjør er en nødvendig forutsetning for at resten av systemet skal fungere, sier hun.

Brandstorp mener det er nødvendig med raske tiltak, som gjør det mulig å redusere antall pasienter på fastlegelistene uten for store økonomiske tap.

– I dag er normen 1500 pasienter dersom fastlegen arbeider fem ukedager med pasienter. Det er et altfor høyt tall. Samtidig må kommunene settes i stand til å tilby attraktive utdanningsstillinger eller nybegynnerhjemler som gjør det lettere for unge leger å bli fastlege.