„Benutzer:Krib/Spielwiese3“ – Versionsunterschied
Krib (Diskussion | Beiträge) |
Krib (Diskussion | Beiträge) |
||
(Eine dazwischenliegende Version desselben Benutzers wird nicht angezeigt) | |||
Zeile 227: | Zeile 227: | ||
== Sira-Kvina == |
== Sira-Kvina == |
||
{{Positionskarte+|Norwegen Agder|width=440|float=right|maptype=relief|caption=<div style="font-size: 98%; line-height: 1.4em;">Das Netzwerk des '''''Sira-Kvina''' Kraftselskap'' (SKK) entlang der Flussläufe von Sira und Kvina in der Flyke Agder. Die installierte Gesamtleitung des SKK beträgt 1770 MW, die der anderen Kraftwerke insgesamt 67 MW.<br />([[Datei:Blue pog.svg|8px]] Stausee; Kraftwerke des SKK [[Datei:Pictogram Ski Route.svg|10px]] >50 MW, [[Datei:City locator 0.svg|10px]] |
{{Positionskarte+|Norwegen Agder|width=440|float=right|maptype=relief|caption=<div style="font-size: 98%; line-height: 1.4em;">Das Netzwerk des '''''Sira-Kvina''' Kraftselskap'' (SKK) entlang der Flussläufe von Sira und Kvina in der Flyke Agder. Die installierte Gesamtleitung des SKK beträgt 1770 MW, die der anderen Kraftwerke insgesamt 67 MW.<br />([[Datei:Blue pog.svg|8px]] Stausee; Kraftwerke des SKK [[Datei:Pictogram Ski Route.svg|10px]] >50 MW, [[Datei:City locator 0.svg|10px]] 10 MW / andere [[Datei:City locator 0 green.svg|10px]] >1 MW)</div>|places= |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/10/48.0/N|long=06/56/24.0/E|region=NO-42|position=10|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Svartevatn'''}} |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/10/48.0/N|long=06/56/24.0/E|region=NO-42|position=10|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Svartevatn'''}} |
||
Zeile 279: | Zeile 279: | ||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/23/15.0/N|long=07/46/18.8/E|region=NO-40|position=2|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Borsæ'''}} |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/23/15.0/N|long=07/46/18.8/E|region=NO-40|position=2|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Borsæ'''}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/20/03.8/N|long=08/07/20.8/E|region=NO-40|position= |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/20/03.8/N|long=08/07/20.8/E|region=NO-40|position=7|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Skredvatn'''}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/19/54.2/N|long=08/20/37.5/E|region=NO-40|position= |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/19/54.2/N|long=08/20/37.5/E|region=NO-40|position=2|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Vråvatn'''}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/05/00.0/N|long=08/10/51.0/E|region=NO-40|position= |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/05/00.0/N|long=08/10/51.0/E|region=NO-40|position=11|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Fyresvatn'''}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/08/32.0/N|long=08/29/26.8/E|region=NO-40|position=3|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Nisser'''}} |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/08/32.0/N|long=08/29/26.8/E|region=NO-40|position=3|marksize=5|label_size=70|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Nisser'''}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/09/25.2/N|long=08/15/36.0/E|region=NO-40|position=12|marksize=5|label_size=60|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Napevatn'''}} |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/09/25.2/N|long=08/15/36.0/E|region=NO-40|position=12|marksize=5|label_size=60|label_color=blue|mark=Blue pog.svg|label='''Napevatn'''}} |
||
Zeile 293: | Zeile 293: | ||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=58/24/22.2/N|long=08/38/15.7/E|region=NO-42|position=9|marksize=8|label_size=65|label_color=darkred|mark=Pictogram Ski Route.svg|label='''Rygene'''}} |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=58/24/22.2/N|long=08/38/15.7/E|region=NO-42|position=9|marksize=8|label_size=65|label_color=darkred|mark=Pictogram Ski Route.svg|label='''Rygene'''}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat= |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/22/02.5/N|long=07/53/46.6/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Gausbu-->}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat= |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/21/52.3/N|long=08/03/08.6/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Åmdal-->}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat= |
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/21/08.6/N|long=08/04/34.7/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Skree-->}} |
||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/20/27.4/N|long=08/05/08.9/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Heggtveit-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/18/58.6/N|long=08/08/23.3/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Bergesåi-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/21/23.0/N|long=08/10/37.1/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Osen-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/21/12.8/N|long=08/18/15.8/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Flatlandsåi-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/11/38.3/N|long=08/13/33.9/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Nape-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/12/11.6/N|long=08/30/32.8/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Nordbøåna-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/05/29.5/N|long=08/29/27.6/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Trontveitåna-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=59/00/29.1/N|long=08/33/08.3/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Nisser dam-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=58/59/03.4/N|long=08/32/04.2/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Tjønnefoss-->}} |
|||
{{Positionskarte~|Norwegen Agder|lat=58/57/06.6/N|long=08/30/59.6/E|region=NO-40|position=10|marksize=8|label_size=65|label_color=darkgreen|mark=City locator 0 green.svg|label=<!--Høgefoss-->}} |
|||
{{Positionskarte~|X= |
{{Positionskarte~|X=81|Y=69|position=center|label_style=bold/italic/uppercase|label_size=75|label=[[Arendal|<span style="color:#555555">'''ARENDAL'''</span>]]}} |
||
{{Positionskarte~|X=27|Y=79|position=center|label_style=bold/italic/uppercase|label_size=75|label=[[Kvina|<span style="color:#555555">'''KVINA'''</span>]]}} |
|||
{{Positionskarte~|X=80|Y=10|position=center|label_style=bold/italic/uppercase|label_size=80|label=[[Telemark|<span style="color:#000000">'''Telemark'''</span>]]}} |
{{Positionskarte~|X=80|Y=10|position=center|label_style=bold/italic/uppercase|label_size=80|label=[[Telemark|<span style="color:#000000">'''Telemark'''</span>]]}} |
||
{{Positionskarte~|X=50|Y=60|position=center|label_style=bold/italic/uppercase|label_size=80|label=[[Agder|<span style="color:#000000">'''Agder'''</span>]]}} |
{{Positionskarte~|X=50|Y=60|position=center|label_style=bold/italic/uppercase|label_size=80|label=[[Agder|<span style="color:#000000">'''Agder'''</span>]]}} |
Aktuelle Version vom 5. Oktober 2024, 18:02 Uhr
Die Liste von Seen in Norwegen führt die flächengrößten Seen mit mehr als 10 km² auf, die ausschließlich in Norwegen oder grenzübergreifend auch teilweise in Schweden, Finnland oder Russland liegen. Die Vorsortierung ist nach der Fläche in Norwegen, eine Sortierung nach Wassertiefe, Volumen, Stauraum oder Höhenlage ist auch möglich. Mit 17.900 km² nehmen die Süßwasserseen etwa 5,5 % der norwegischen Festlandes ein, die hier aufgeführten See haben davon einen Anteil von 5.100 km². Das Festland wird nahezu vollständig vom Skandinavischen Gebirge eingenommen und ist durch die Vergletscherung in den Kaltzeiten mit u-förmigen Trogtäler im Landesinneren und mit zu Fjorden vertieften Flusstälern an der Küste geprägt. Von den etwa 160 größten Seen liegen nur etwa 20 % tiefer als 100 moh., mehr als 10 % aber über 1000 moh. Norwegen hat mit dem Hornindalsvatnet Europas tiefsten See (514 m). Mehr als die Hälfte der großen Seen werden als Stauseen genutzt, die zusammen mit 38 km³ etwa 60 % des in Norwegen verfügbaren Gesamtstauraums von 65 km³ ausmachen. Viele der Stauseen sind über Tunnel zu Speicherkraftwerksnetzen verbunden. Die gesamte installierte Leistung aller Wasserkraftwerke summiert sich in Norwegen auf 33 GW.[1][2]
Die größten Stauseen in Norwegen
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]Alle Angaben sind der Datenbank NVE Atlas des Norges vassdrags- og energidirektorat entnommen.[3]
Bild | Name | Koord. | Fylke | Fläche in km² |
Tiefe in m |
Vol. in km³ |
Stauraum in km³ |
Meereshöhe in moh. (Stauziel – Absenkziel) |
Regulierung in m |
Kraftwerke | Leistung | Netzwerk/ Flusslauf (Gesamtleistung) |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Storglomvatnet | Nordland | 47,30 | >1251 | 3,50 | 585 – 460 | 125,00 | Svartisen | 600 MW | ||||
Blåsjø | Agder, Rogaland |
84,48 | >1251 | 3,11 | 1055 – | 930125,00 | Saurdal Kvilldal Hylen |
1240 MW 160 MW |
640 MWUlla-Førre (2057 MW) | |||
Røssvatnet | Nordland | 218,61 | 231 | 14,80 | 2,31 | 383 – 371 | 12,45 | Øvre Røssåga Nedre Røssåga |
350 MW |
175 MWRøssåga (561 MW) | ||
Svartevatn | Agder, Rogaland |
31,43 | >1191 | 1,40 | 899 – 780 | 119,00 | Duge Tonstad Åna-Sira |
960 MW 150 MW |
200 MWSira-Kvina (1770 MW) | |||
Mjøsa | Innlandet, Akershus |
365,19 | 449 | 56,24 | 1,31 | 123 – 119 | 3,61 | Rånåsfoss | 125 MW | |||
Storakersvatnet | Nordland | 42,30 | 1,28 | 523 – 480 | 43,00 | Rana | 500 MW | Rana (512 MW) | ||||
Vatndalsvatnet | Agder | 14,42 | >1401 | 1,15 | 840 – 700 | 140,00 | Holen I-II Brokke |
330 MW |
230 MWOtra (1031 MW)[4] | |||
Møsvatnet | Telemark | 78,31 | 69 | 1,57 | 1,06 | 919 – 900 | 18,50 | Frøystul Vemork Såheim |
204 MW 189 MW |
45 MWMåna (704 MW) | ||
Altevatnet | Troms | 79,71 | 111 | 1,03 | 489 – 473 | 16,20 | Innset Straumsmo Bardufoss |
170 MW 45 MW |
91 MWBardu (306 MW) | |||
Kallvatnet | Nordland | 28,61 | 0,71 | 564 – 521 | 43,00 | Rana | 500 MW | Rana (512 MW) | ||||
Rosskreppfjord | Agder | 29,75 | 0,70 | 929 – 890 | 39,00 | Roskrepp Kvinen Solhom |
80 MW 200 MW |
50 MWSira-Kvina (1770 MW) | ||||
Songavatn | Telemark | 29,86 | 54 | 0,64 | 974 – 939 | 35,00 | Songa Vinje Tokke |
300 MW 430 MW |
140 MWTokke (997 MW) | |||
Nesjøen | Trøndelag | 65,89 | 29 | 0,63 | 729 – 706 | 23,00 | Vessingfoss Nea Gresslifoss |
177 MW 25 MW |
41 MWNea-Nidelv (680 MW) | |||
Sisovatnet | Nordland | 14,95 | >561 | 0,61 | 671 – 615 | 56,00 | Siso | 180 MW | Straumen (189 MW) | |||
Aursjøen | Innlandet, Møre og Romsdal |
36,38 | 0,56 | 856 – 828 | 28,20 | Osbu Aura |
290 MW |
20 MWAura (310 MW) | ||||
Strandavatnet | Buskerud | 24,07 | 0,55 | 978 – 950 | 28,00 | Hol I (Urunda) | 106 MW | |||||
Langvatnet (Sørfold) | Nordland | 13,98 | 109 | 0,53 | 622 – 545 | 77,00 | Kobbelv | 300 MW | Kobbelv (306 MW) | |||
Lyngsvatnet | Rogaland | 13,03 | 0,52 | 686 – 636 | 50,00 | Lysebotn II | 370 MW | |||||
Limingen | Trøndelag | 93,50 | 192 | 8,35 | 0,49 | 418 – 409 | 8,70 | Tunnsjø Linvasselv Tunnsjødal |
25 MW 176 MW |
30 MWKØN (320 MW) | ||
Låmivatnet | Nordland | 11,38 | >591 | 0,47 | 708 – 649 | 59,30 | Lomi Sjønstå |
66 MW |
118 MWSjønstå (267 MW) | |||
Namsvatnet | Trøndelag | 39,53 | 84 | 1,12 | 0,46 | 455 – 441 | 14,00 | Røyrvikfoss Tunnsjødal |
176 MW |
16 MWKØN (320 MW) | ||
Nyhellermagasinet | Vestland, Buskerud |
20,47 | >741 | 0,45 | 1438 – 1364 | 74,00 | Aurland III | 270 MW | ||||
Tunnsjøen | Trøndelag | 100,18 | 222 | 8,68 | 0,44 | 358 – 353 | 5,00 | Tunnsjøfoss Tunnsjødal |
176 MW |
9 MWKØN (320 MW) | ||
Sysenvatnet | Vestland | 10,42 | 100 | 0,44 | 940 – 874 | 66,00 | Sy-Sima | 620 MW | Sima (1120 MW) | |||
Ringedalsvatnet | Vestland | 7,35 | 152 | 0,43 | 464 – 372 | 91,90 | Oksla | 210 MW | ||||
Randsfjorden | Innlandet, Akershus |
139,23 | 131 | 7,31 | 0,41 | 135 – 131 | 3,20 | Bergerfoss Kistefoss I + II Askerudfoss |
6 MW 13 MW |
3 MW|||
Forsvatnet | Nordland | 13,69 | 146 | 0,38 | 620 – 520 | 100,00 | Kobbelv | 300 MW | Kobbelv (306 MW) | |||
Store Måsvannet | Finnmark | 14,71 | 0,36 | 207 – 175 | 32,00 | Adamselv | 50 MW | |||||
Selbusjøen | Trøndelag | 58,26 | 206 | 4,03 | 0,35 | 161 – 155 | 6,30 | Bratsberg Svean Løkaunet |
27 MW 9 MW |
124 MWNea-Nidelv (680 MW) | ||
Tunhovdfjorden | Buskerud | 25,55 | 0,35 | 734 – 716 | 18,15 | Nore I Nore II |
52 MW |
206 MWNore-Uvdal (401 MW) | ||||
Bygdin | Innlandet | 39,89 | 215 | 0,34 | 1058 – 1048 | 9,15 | Øvre Vinstra Nedre Vinstra |
308 MW |
140 MWVinstra (451 MW) | |||
Gravatn | Agder | 5,33 | 79 | 0,34 | 660 – 625 | 35,00 | Tjørhom Tonstad Åna-Sira |
960 MW 150 MW |
120 MWSira-Kvina (1770 MW) | |||
Reinoksvatnet | Nordland | 11,81 | 123 | 0,33 | 680 – 615 | 65,00 | Kobbelv Raukforsen |
6 MW |
300 MWKobbelv (306 MW) | |||
Mår | Telemark, Buskerud |
20,56 | 0,32 | 1121 – 1100 | 21,28 | Stegaros Mår Mæl |
180 MW 38 MW |
2 MWMåna (704 MW) | ||||
Flothølen | Agder | 2,04 | 0,32 | 660 – 628 | 32,00 | Tjørhom Tonstad Åna-Sira |
960 MW 150 MW |
120 MWSira-Kvina (1770 MW) | ||||
Tyin | Innlandet | 33,02 | 81 | 0,31 | 1084 – 1074 | 10,34 | Tyin | 374 MW | Tya (426 MW) | |||
Grasvatnet | Nordland | 18,67 (22,63) |
0,31 | 598 – 582 | 16,00 | Kjensvatn Rana |
500 MW |
12 MWRana (512 MW) | ||||
Langvatnet (Ballangen) | Nordland | 14,29 | 0,30 | 673 – 630 | 43,00 | Skjomen | 300 MW | Skjoma (338 MW) | ||||
Botsvatn | Agder | 7,83 | >561 | 0,30 | 551 – 495 | 56,00 | Brokke | 330 MW | Otra (1031 MW)[4] | |||
Balvatnet | Nordland | 41,46 | 0,29 | 597 – 590 | 7,40 | Daja Fagerli Sjønstå |
48 MW 66 MW |
30 MWSjønstå (267 MW) | ||||
Pålsbufjorden | Buskerud | 19,64 | 0,29 | 749 – 726 | 23,50 | Pålsbu Nore I Nore II |
206 MW 52 MW |
6 MWNore-Uvdal (401 MW) | ||||
Gjevillvatnet | Trøndelag | 21,18 | 105 | 0,78 | 0,28 | 661 – 646 | 15,00 | Driva | 140 MW | |||
Kvifjorden | Agder | 15,36 | 0,28 | 715 – 677 | 38,00 | Solhom Tonstad Åna-Sira |
960 MW 150 MW |
200 MWSira-Kvina (1770 MW) | ||||
Osensjøen | Innlandet | 43,64 | 117 | 0,27 | 438 – 431 | 6,60 | Osa | 90 MW | Rena (128 MW) | |||
Valevatn (Sirdal) | Agder | 7,08 | 82 | 0,27 | 660 – 580 | 80,00 | Tjørhom Tonstad Åna-Sira |
960 MW 150 MW |
120 MWSira-Kvina (1770 MW) | |||
Totak | Telemark | 36,59 | 306 | 2,36 | 0,26 | 687 – 680 | 7,30 | Vinje Tokke Hogga |
430 MW 17 MW |
300 MWTokke (997 MW) | ||
Kalhovdfjorden | Telemark | 20,39 | 0,26 | 1087 – 1075 | 11,61 | Mår Mæl |
38 MW |
180 MWMåna (704 MW) | ||||
Nesvatn | Telemark, Agder |
17,24 | 89 | 0,26 | 510 – 493 | 16,75 | Jørundland | 55 MW | ||||
Store Urevatn | Agder | 14,61 | 0,25 | 1175 – 1141 | 34,00 | Holen III Brokke |
330 MW |
160 MWOtra (1031 MW)[4] | ||||
Bleikvatnet | Nordland | 12,74 | 0,25 | 408 – 386 | 21,50 | Nedre Røssåga | 350 MW | Røssåga (561 MW) | ||||
Sandsavatnet | Rogaland | 7,31 | 105 | 0,23 | 605 – 560 | 45,00 | Saurdal Kvilldal Hylen |
1240 MW 160 MW |
640 MWUlla-Førre (2057 MW) | |||
Nisser | Telemark | 76,30 | 240 | 7,19 | 0,22 | 247 – 244 | 3,00 | |||||
Fyresvatn | Telemark | 49,63 | 377 | 0,22 | 280 – 275 | 4,50 | ||||||
Aursunden | Trøndelag | 46,04 | 60 | 0,22 | 691 – 685 | 5,90 | Kuråsfoss | 11 MW | ||||
Stolsvatnet | Buskerud | 36,53 | 0,22 | 1091 – 1078 | 13,00 | |||||||
Sønstevatn | Buskerud | 12,57 | 0,22 | 1060 – 1029 | 31,10 | Uvdal 1 Uvdal 2 |
40 MW |
90 MWNore-Uvdal (401 MW) | ||||
Napevatnet | Telemark | 10,47 | 0,22 | 512 – 487 | 25,00 | Fjone | 50 MW | |||||
Byglandsfjorden | Agder | 45,11 | 167 | 2,42 | 0,21 | 203 – 198 | 5,00 | Fennefoss Iveland 1+2 Nomeland |
87 MW 29 MW |
10 MWOtra (1031 MW)[4] | ||
Flævatn | Buskerud | 16,59 | 25 | 0,21 | 1109 – 1089 | 19,90 | ||||||
Steinbusjøen–Øyangen (Vang) | Innlandet | 213,52 | 20,21 | 1211 – 1180 | 31,00 | |||||||
Gråsjøen | Møre og Romsdal, Trøndelag |
10,42 | >531 | 0,21 | 483 – 430 | 53,00 | Gråsjø Trollheim |
127 MW |
15 MWFolda (142 MW) | |||
Sundsbarmvatnet | Telemark | 8,77 | 104 | 0,21 | 612 – 574 | 38,00 | Sundsbarm | 111 MW | ||||
Tinnsjå | Telemark | 51,43 | 460 | 9,71 | 0,20 | 191 – 187 | 4,00 | Auslass vom Mæl-Kraftwerk | Måna (704 MW) | |||
Ustevatn | Buskerud | 17,01 | 90 | 0,20 | 985 – 968 | 17,50 | ||||||
Fjergen | Trøndelag | 16,34 | 33 | 0,20 | 514 – 498 | 16,00 | ||||||
Storsjøen (Rendalen) | Innlandet | 47,55 | 309 | 7,07 | 0,18 | 252 – 248 | 3,66 | Løpet | 29 MW | Rena (128 MW) | ||
Hamlagrøvatnet | Vestland | 10,34 | 0,18 | 588 – 560 | 27,82 | Kaldestad Fosse Dale II |
25 MW 150 MW |
24 MWDale (232 MW) | ||||
Foldsjøen | Møre og Romsdal, Trøndelag |
6,69 | 0,18 | 420 – 375 | 45,00 | Trollheim | 127 MW | Folda (142 MW) | ||||
Torfinnsvatnet | Vestland | 6,52 | 0,18 | 893 – 858 | 35,00 | Hodnaberg Kaldestad Fosse |
24 MW 25 MW |
33 MWDale (232 MW) | ||||
Snåsavatnet | Trøndelag | 121,58 | 121 | 5,50 | 0,17 | 22 – 21 | 1,40 | Sundfossen Byafossen |
6 MW |
2 MWSnåsa (102 MW) | ||
Gautelisvatnet (Båtsvatn) |
Nordland | 17,29 (17,35) |
45 | 0,17 | 858 – 825 | 33,00 | Båtsvatn Skjomen |
300 MW |
30 MWSkjoma (338 MW) | |||
Øyeren | Akershus, Østfold |
84,74 | 76 | 1,27 | 0,16 | 101 – 99 | 2,40 | |||||
Øljusjøen | Vestland, Buskerud |
8,65 | 0,16 | 1333 – 1307 | 26,00 | Øljusjøen Borgund Stuvane |
212 MW 38 MW |
50 MWLærdal (300 MW) | ||||
Langvatnet (Ulvik) | Vestland | 6,60 | 0,16 | 1158 – 1110 | 48,00 | Lang-Sima | 500 MW | Sima (1120 MW) | ||||
Øvre Kalvvatnet | Nordland | 6,48 | >511 | 0,16 | 519 – 468 | 51,00 | Kolsvik | 128 MW | ||||
Tokke | Telemark | 32,41 | 147 | 0,15 | 60 – 56 | 4,60 | ||||||
Bangsjøan | Trøndelag | 20,55 | 0,15 | 315 – 305 | 10,00 | Bogna Sundfossen Byafossen |
2 MW 6 MW |
57 MWSnåsa (102 MW) | ||||
Rødungen | Buskerud | 13,16 | 0,15 | 958 – 944 | 13,60 | |||||||
Osbumagasinet | Møre og Romsdal | 12,34 | 0,15 | 849 – 818 | 31,00 | Osbu Aura |
290 MW |
20 MWAura (310 MW) | ||||
Stormålvatnet | Nordland | 7,35 | 0,15 | 430 – 397 | 33,00 | Bjerka Kangsliåga |
3 MW |
20 MWRøssåga (561 MW) | ||||
Rihpojávri | Troms | 5,79 | 0,15 | 486 – 445 | 41,00 | Skibotn | 70 MW | Skibotn (79 MW) | ||||
Granasjøen | Trøndelag | 6,64 | 0,14 | 650 – 610 | 40,00 | Grana | 75 MW | |||||
Tyrifjord | Buskerud | 138,56 | 288 | 13,13 | 0,13 | 63 – 62 | 1,00 | |||||
Bandak | Telemark | 26,40 | 325 | 3,17 | 0,13 | 72 – 69 | 2,54 | Hogga | 17 MW | Tokke (997 MW) | ||
Flåvatn | Telemark | 19,52 | 152 | 1,26 | 0,13 | 72 – 69 | 2,54 | Hogga | 17 MW | Tokke (997 MW) | ||
Kviteseidvatnet | Telemark | 13,34 | 201 | 1,28 | 0,13 | 72 – 69 | 2,54 | Hogga | 17 MW | Tokke (997 MW) | ||
Tesse | Innlandet | 12,84 | 0,13 | 854 – 842 | 12,40 | Øvre Tessa Midtre Tessa Nedre Tessa 1+2 |
7 MW 25 MW |
16 MWTessa (55 MW) | ||||
Guolasjávri | Troms | 11,37 | 0,13 | 772 – 752 | 20,00 | Guolásjohka | 80 MW | |||||
Hurdalssjøen | Akershus | 33,16 | 60 | 0,95 | 0,12 | 176 – 173 | 3,60 | Mago A-C Bøhnsdalen Mago D |
3 MW 2 MW |
2 MW|||
Lundevatnet | Agder, Rogaland |
27,49 | 314 | 4,48 | 0,12 | 49 – 44 | 4,50 | Åna-Sira | 150 MW | Sira-Kvina (1770 MW) | ||
Tisleifjorden | Buskerud, Innlandet |
13,44 | 37 | 0,21 | 0,12 | 821 – 809 | 11,50 | |||||
Holden (Steinkjer) | Trøndelag | 13,54 | 0,11 | 301 – 291 | 10,00 | Follafoss Brattingfoss |
11 MW |
48 MW|||||
Holmavatnet (Vinje) | Telemark, Rogaland, Agder |
10,77 | 0,11 | 1058 – 1046 | 12,00 | |||||||
Samsjøen | Trøndelag | 10,16 | 88 | 0,30 | 0,11 | 487 – 473 | 13,70 | Sama Håen Sokna |
30 MW 30 MW |
8 MWSokna (68 MW) | ||
Bitdalsvatnet | Telemark | 5,59 | 72 | 0,11 | 974 – 939 | 35,00 | Songa Vinje Tokke |
300 MW 430 MW |
140 MWTokke (997 MW) | |||
Krøderen | Buskerud | 42,91 | 130 | 1,34 | 0,10 | 133 – 131 | 2,60 | |||||
Vinstre | Innlandet | 27,87 | 37 | 0,10 | 1032 – 1028 | 4,00 | Øvre Vinstra Nedre Vinstra |
308 MW |
140 MWVinstra (451 MW) | |||
Øyarvatnet | Agder | 8,08 | 0,10 | 837 – 820 | 17,00 | Kvinen Solhom Tonstad |
200 MW 960 MW |
80 MWSira-Kvina (1770 MW) |
Sira-Kvina
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]Arendal
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]Charles Shaler Smith
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]- 1967 - Bullock Pen Viaduct [1]
- 1868 - Zoarville Station Bridge [2][3]
- 1869 - Lyon Brook Viaduct [4][5]1870?
- 1869 - Running Water Trestle [6]
- 1869 - High Bridge (Appomattox River)
- 1871 - Puente de Fierro (Arequipa)
- 1871 - Saint Charles Rail Bridge
- 1872 - Rock Island Bridge [7][8]
- 1873 - Verrugas-Brücke
- 1874 - Eads Bridge (Ostzufahrt) [9][10]
- 1877 - High Bridge (Kentucky River)
- 1880 - Short Line Bridge [11]
- 1887 - Pont Ferroviaire Saint-Laurent
Notizen 1
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]- Cadosia Trestle: [12][13]
- Cascade Bridge (1849–1860) S.309[14][15]Bild[16] Coord: [17][18]
- Kirkstall Road Viaduct: [19][20][21]
- [22] [23] [24]
- Burr: [25][26][27]
- Long Ravine Trestle: [28][29][30][31][32] [33][34][35]
- Pont basculant de Bizerte (81,7 m) [36] [37] [38] [39]
- Puente Móvil del Puerto de Tarragona (80,0 m) [40] [41]
- Pont Jacques-Thillard (74,5 m) [42] [43]
- Main Street Bridge (1875-1924-1998): [45] [46] [47] [48] (Main Street, Fox River, Green Bay, Wisconsin)
- Walnut Street Bridge (1910-1986): [49] [50] (Walnut Street Bridge over Fox River, Green Bay, Wisconsin)
- Mason Street Bridge (1914-1973): [51] (Mason Street Bridge, Fox River, Green Bay, Wisconsin)
- Mill Street Bridge (1928-2015): [52] [53] (Government Canal, Little Chute, Wisconsin)
Notizen zu bewegliche Brücken
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]- Harlem River Lift Bridge (New York City)
- Drehbrücke 1841–1867 (Holz)
- Drehbrücke 1867–1897 (Eisen) [54]
- Drehbrücke 1897–1956 (Stahl) 119 m
- Hubbrücke 1956 (Stahl) 104 m
- Drehbrücke 1867–1895
- Rollklappbrücke 1895–1956
- Zapfenbrücke 1956
- Drehbrücken
- 1841 – Park Avenue Bridge 27 m [57]
- 1851 – Rewley Road Swing Bridge ? m [58]
- 1855 – Gouwespoorbrug ? m [59]
- 1856 – Arsenal Bridge (1) (?) 87 m
- 1857 – Geestebrücke (?) ca. 40 m
- 1857 – Rush Street Bridge (Chicago) ? m [60]
- 1857 – Madison Street Bridge (Chicago) 47 m [61]
- 1858 – I Street Bridge (?) 79 m
- 1859 – Louisville & Nashville Railroad Bridge (Albert Fink) 85 m
- 1861 – Macombs Dam Bridge (?) 61 m
- 1861 – Drehbrücke über den Geestemünder Hauptkanal (?) 45 m
- 1861 – Pont National (Brest) (?) 2 × 87 m
- 1865 – Clinton Railroad Bridge (?) 91 m
- 1866 – Arsenal Bridge (2) (Jacob Hays Linville) 59 m
- 1866 – Livingston Avenue Bridge (?) ca. 80 m
- 1867 – Van Buren Street Bridge (?) 67 m 253 [62]
- 1868 – Dubuque Rail Bridge (Jacob Hays Linville) 110 m
- 1868 – Burlington Rail Bridge (?) 110 m
- 1868 – Third Avenue Bridge (New York City) [63] (William Jarvis McAlpine) 66 m
- 1868 – Quincy Rail Bridge (Thomas Curtis Clarke) 110 m
- 1869 – Hannibal Bridge (Octave Chanute) 110 m
- 1869 – Goole Railway Swing Bridge (Thomas Elliot Harrison) 76 m
- 1870 – Ericusbrücke (?) 36 m
- 1870 – Fourteenth Street Bridge (Albert Fink) 80 m
- 1870 – Cincinnati Southern Bridge (Jacob Hays Linville) 113 m
- 1871 – Keokuk Municipal Bridge (?) 116 m
- 1871 – Maiden Lane Bridge [64] () 84 m
- 1872 – Winona Swing Bridge (?) 110 m
- 1872 – Arsenal Bridge (3) (?) 111 m
- 1873 – Louisiana Railroad Bridge (?) 135 m
- 1873 – Wayne County Bridge (?) 104 m
- 1873 – International Railway Bridge (?) 109 m
- 1875 – Atchison Swing Bridge (?) 111 m
- 1876 – Swing Bridge (River Tyne) (W.G. Armstrong & Co) 86 m
- 1876 – La Crosse Rail Bridge (?) 111 m
- 1876 – Koninginnebrug (?) 54 m
- 1877 – Drehbrücke am Winterhafen (?) 38 m
- 1878 – Koningshavenbrug (?) ca. 80 m
- Hubbrücken
- 1850 – Deptford Branch Railway vertical lift bridge [65] (Grand Surrey Canal, Robert Hood) ca. 10 m (3 m Hub)
- 1874 – Whipple Hotel Street Lift Bridge [66] (Squire Whipple) ca. 20 m (3,5 m Hub)
- 1894 – South Halsted Street Lift-Bridge (Waddell) 40 m (47 m Hub)
- 1894 – Hubbrücke Handelshafen 32 m (? m Hub)
- 1895 – Hubbrücke Magdeburg 33 m (1,7 m Hub)
- 1900 – Hubbrücke (Lübeck) 45/42 m (4,2/3,2 m Hub)
- 1910 – Keithsburg Rail Bridge (Waddell) 71 m (14 m Hub)
- 1910 – Hawthorne Bridge (Waddell) 74 m (34 m Hub)
- 1911 – ASB Bridge (Waddell) 131 m (15 m Hub)
- Klappbrücken
- 1625 – Staalmeestersbrug (Amsterdam)
- 1649 – Kerkbrug (Ouderkerk aan de Amstel)
- 1688 – Jungfernbrücke (Berlin) ca. 8 m
- 1691 – Magere Brug (Amsterdam) ca. 10 m
- 1834 – Dearborn Street Bridge (Chicago) ca. 18 m
- 1837 – Stokkenbrug (Rotterdam) ca. 10 m [67][68][69][70]
- 1840 – River Ouse Railway Bridge [71] ca. 14 m
- 1843 – Spanjaardsbrug (Rotterdam) ca. 10 m
- 1894 – Tower Bridge (London) 69 m
- 1895 – Van Buren Street Bridge 35 m (Scherzer) 253
- 1895 – Metropolitan Westside Elevated Railroad Bridge 35 m (Scherzer) [72]
- 1897 – North Halsted Street Bridge 39 m (Scherzer)
- 1901 – CTT South Branch Chicago River Lift Bridge 84 m (Scherzer)
- 1905 – WLE Cuyahoga River Bascule Bridge 46 m (Strauss)
- 1906 – McKinley Bridge (Peoria) 43 m (Rall => Ralph Modjeski)
- 1908 – Kinzie Street Railroad Bridge 52 m (Strauss)
- 1910 – Polk Street Bridge 59 m (Strauss)
- 1910 – Cape Cod Canal Railroad Bridge 49 m (Strauss)
- 1913 – Sault Ste. Marie International Railroad Bridge 102 m (Strauss)
- 1913 – Broadway Bridge (Portland) 85 m (Rall => Ralph Modjeski)
- 1919 – St. Charles Air Line Bridge 79 m (Strauss)
Schwebefähren
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]- 1893 – Puente de Vizcaya
- 1898 – Schwebefähre Bizerta
- 1898 – Schwebefähre Rouen
- 1900 – Schwebefähre Rochefort
- 1903 – Schwebefähre Nantes
- 1905 – Schwebefähre Marseille
- 1905 – Schwebefähre Runcorn
- 1905 – Aerial Bridge
- 1906 – Newport Transporter Bridge
- 1909 – Schwebefähre Osten–Hemmoor
- 1910 – Schwebefähre Kiel
- 1911 – Schwebefähre Middlesbrough
...
- 1915 – Ponte Alexandrino de Alencar
- 1915 – Schwebefähre Warrington
Notizen 2
[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]Burlington Rail Bridge (Commons):
- Burlington Bridge, 1868 / Report on Bridging the Mississippi River Between Saint Paul, Minn., and St. Louis, Mo / C. H. Hudson
- 1868,1892,1930,2012 BNSF/CB&Q Bridge over Mississippi River at Burlington, IA
- Burlington Bridge, 1893 / George S. Morison
- HAER IA-20
Koninginnebrug (Rotterdam) (Commons):
- https://delibra.bg.polsl.pl/dlibra/publication/16036/edition/15096 => https://delibra.bg.polsl.pl/Content/15096/download/
- https://docplayer.org/17086623-Der-bauingenieur-19-57-steigunq-1-250-misch-1-5-h-19-23-wlso-jyl-so-1227-b-ru-cken-o-c-h-se-imjmpraeg-i-fork.html
- Der Bauingenieur : Zeitschrift für das gesamte Bauwesen, Jg. 9, Heft 1
- Der Bauingenieur : Zeitschrift für das gesamte Bauwesen, Jg. 9, Heft 2
- Schweizerische Bauzeitung Band 91/92 (1928) Heft 6 Bedeutende Ingenieurbauwerke Hollands
- https://stadsarchief.rotterdam.nl/zoeken/archief/?mivast=184&mizig=299&miadt=184&miview=gal&milang=nl&mizk_alle=trefwoord%3AKoningshaven
- https://stadsarchief.rotterdam.nl/zoek-en-ontdek/beeld-en-geluid/zoekresultaat-beeldgeluid/?mivast=184&mizig=299&miadt=184&miview=gal&milang=nl&mizk_alle=trefwoord%3AFeijenoord+%28wijk%29
- https://stadsarchief.rotterdam.nl/zoeken/archief/?mivast=184&mizig=299&miadt=184&mizk_alle=trefwoord:Feijenoord%20%28eiland%29&miview=gal
- https://hdl.handle.net/21.12133/42D91B3188C24456816AC741210FE5A7
- https://www.nationaalarchief.nl/onderzoeken/fotocollectie/adf03ef2-d0b4-102d-bcf8-003048976d84
- https://www.delpher.nl/nl/tijdschriften/view?identifier=dts:2957062:mpeg21:0001&query=De+ingenieur+Koninginnebrug&coll=dts&rowid=4
- https://www.elsbet.nl/dl/CHV%20Feijenoord.pdf
- https://www.google.de/books/edition/Zeitschrift_f%C3%BCr_bauwesen/pspLAAAAYAAJ?hl=de&gbpv=1&dq=Koningshaven+1874&pg=PA41&printsec=frontcover
- https://www.researchgate.net/publication/281064351_Method_to_Compare_Strengthening_and_Repair_Techniques_for_Bridges
- https://www.delpher.nl/nl/tijdschriften/view?identifier=dts:2957081:mpeg21:0001
- https://www.delpher.nl/nl/tijdschriften/view?identifier=dts:2978064:mpeg21:0001
- https://www.delpher.nl/nl/tijdschriften/view?identifier=dts:2976055:mpeg21:0001
- https://www.delpher.nl/nl/tijdschriften/view?identifier=dts:2976043:mpeg21:0001
- https://bruggenstichting.nl/152-bruggen/bruggen-2020/bruggen-september-2020/882-remproef-suurhoffbrug
- https://bruggenstichting.nl/70-bruggen/bruggen-2003/bruggen-september-2003/544-aanvaring-suurhoffbrug-in-rotterdam
- https://www.nationalestaalprijs.nl/project/renovatie-suurhoffbrug
- https://hollandia.biz/projecten/tijdelijke-verbinding-suurhoffbrug/
- https://www.rijkswaterstaat.nl/wegen/projectenoverzicht/a15-nieuwe-oeververbinding-suurhoffbrug
- https://www.rijkswaterstaat.nl/nieuws/archief/2021/02/transport-suurhoffbrug-is-megaklus
- https://www.eerstekamer.nl/overig/20171012/startbeslissing_suurhoffbrug
- https://slideplayer.nl/slide/11876686/
- https://www.deingenieur.nl/artikel/stalen-brug-a15-versterkt-met-bouten-en-lijm
- https://ba.e-pics.ethz.ch/catalog/ETHBIB.Bildarchiv/r/1257117/viewmode=previewview/qsr=Suurhoffbrug
- https://www.nationalebruggenbank.nl/properties/tijdelijke-suurhoffbrug/
- https://www.e-periodica.ch/cntmng?pid=bse-pe-002%3A1979%3A3%3A%3A94
- https://www.researchgate.net/publication/334970522_A_Method_to_Estimate_the_Capacity_of_an_Intersection_of_Waterways_in_Ports/fulltext/5d6ffa414585151ee49e3ede/A-Method-to-Estimate-the-Capacity-of-an-Intersection-of-Waterways-in-Ports.pdf?origin=publication_detail
- https://mcnarybergeron.com/portfolio/raritan-river-bridge-replacement/
- https://www.railwayage.com/passenger/commuterregional/njt-new-bridge-over-troubled-waters/
- https://www.constructionequipmentguide.com/connecticut-gets-2b-in-federal-funding-for-rail-projects-bridge-replacements/63066
- https://www.ctinsider.com/connecticut/article/ct-billion-dollar-bridges-infrastructure-amtrak-18456623.php
- https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=mdp.39015075015605&seq=457&q1=Newark+Bay+bridge
- https://www.google.de/books/edition/Journal_of_the_Western_Society_of_Engine/D2XOAAAAMAAJ?hl=de&gbpv=1&bsq=Newark+Bay+Bridge+1926&dq=Newark+Bay+Bridge+1926&printsec=frontcover
- https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=mdp.39015080130704&seq=90
- ↑ Norway's energy supply system: Electricity production. Energy Facts Norway, Ministry of Petroleum and Energy, abgerufen am 10. Oktober 2022 (englisch).
- ↑ Torodd Jensen, Kjell Erik Stensby, Inge H. Vognild, John E. Brittain: Norway's hydroelectric development 1945–1990. NVE Rapport Nr. 28/2021, November 2021, ISBN 978-82-410-2156-5, S. 13 f.
- ↑ NVE Atlas. Norges vassdrags- og energidirektorat (See-Datenbank unter „Vassdrag – Innsjødatabase“ und Stausee-Datenbank unter „Vannkraft – Utbygd vannkraft“), abgerufen am 8. Oktober 2022.
- ↑ a b c d Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk. St.prp. nr. 73 (2001-2002), Olje- og energidepartementet, 14. Juni 2002, S. 7 f. (norwegisch).