Gullnes kobberverk
Gullnes kobberverk var fra 1524 til 1888 en kobbergruve ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca. 12 kilometer fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk – 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket.
Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.
Arbeidere fra Tyskland
100 sachsiske gruvearbeidere kom til Telemark for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel Moiseberg, som lå til gårdene Slystul og Aslestad i Fyresdal og ved Fossum ved Skien. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum.
Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het at «det var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk.»
Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til bondeopprøret i 1540.
Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret».
Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca 1550 måtte kong Christian III gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: «Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler».
De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger. Gullnes kom i gang igjen under kong Kristian IV, omtrent fra 1604 til 1620.
En tragedie i 1619
I 1619 gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; Gullnesvisen.
Slutten på gruvedriften
I 1863 ble «Kapteinsbygningen» satt opp, for den engelsk kapteinen John Daves som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i 1870. I 1888 ble gruvedrift for siste gang forsøkt på Gullnes, også da uten hell.
I 1860-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom Hanakamjuvet til Kivledalen. Veien heter Gullnesvegen den dag i dag.
Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen malteserkors ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være runer. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel ferdselsvei forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for pilegrimer.
Den første norske daleren, «Gimsøydaleren» ble preget av sølv fra Gullnes i 1546 på Gimsøy kloster i Skien.
Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943)
Gimsøydaleren med Kong Christian III på forsiden (adversen).Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO
Eksterne lenker
- Flatdal net: Bondeopprøret
- Hjartdal Historielag: Bondeopprøret
Kilder
- Telnes, Bergit: Opprøret i 1540. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret).
- Torjusson, Aslak: Upprøret i Telemark 1540. (Årbok for Telemark 1970).
- NGU Bergarkivet: Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943